Registrer

Mot en ny æra

fredag, 18 juli 2014 00:00 Diverse
(0 Stemmer)

Jordkloden er nå inne i en stor omveltningsfase både fysisk og politisk, og alt tyder på at Guds tålmodighet med menneskenes ugudelighet snart har nådd sitt bristepunkt. Syndebegeret er omtrent fullt, og Guds straffedommer begynner nå å ramme en verden som velter seg i synd, vantro og ugudelighet. I takt med tidens ånd er det mange som ler av advarslene om det som kommer over jorden, og de trekker likegyldig på skuldrene. Det gjorde de også på Noahs tid, og så visste de ikke av det før de frådende vannmassene druknet dem alle, bortsett fra åtte mennesker som hadde gitt akt på Guds advarsel og søkt ly under hans «vingefjærer» — eller rettere sagt: Én mann (Noah) som dermed også reddet sin familie, hvorav ikke alle var så gode.

Det var en naturkatastrofe som ikke kan beskrives i ord. Hele jordkloden ble tippet og endevendt. Gud tillot denne katastrofen på grunn av menneskenes ondskap (1 Mos 6,5–13). Deres syndebeger var fullt, og Gud sa stopp! Og som Noahs dager var, sier Jesus, «slik skal det være i Menneskesønnens dager» (Matt 24,37–39).

Det er ingen spøk å ignorere Guds advarsler, og Bibelen er full av manende beskrivelser og vekkerop om tilstandene på jorden i «de siste dager», dvs. i «endens tid» like før Jesu annet komme.

I sin forelesning for disiplene på Oljeberget (Matt 24; Mark 13; Luk 21), nevnte Jesus en rekke tegn på verdens ende og hans annet komme. Disse tegnene harmonerer med vekkeropene om «Herrens dag» som danner grunntonen hos de gammeltestamentlige profeter — spesielt småprofetene, som beklageligvis er de minst leste av profetene i Det gamle testamente. Småprofetene henvender seg i særlig grad til de mennesker som lever på jorden like før Jesu annet komme, og fortjener derfor større oppmerksomhet.

«. . .for i morgen dør vi!»

Og som det var i fordums dager, slik er det også nå i dag, ved tidenes ende. De fleste bekymrer seg ikke om tidenes tegn og Guds advarsler og formaninger, men lever stort sett etter mottoet: «Dersom de døde ikke oppstår, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» (1 Kor 15,32.) Profeten Esaias maner folket til omvendelse, men i stedet for å gå i rette med seg selv, er det bare tankeløs «fryd og glede» — også under det samme mottoet:

«Herren Herren, hærskarenes Gud, kaller dere den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om dere. Men se, her er fryd og glede. De slakter okser, de slakter sauer, de eter kjøtt og drikker vin: La oss ete og drikke, for i morgen dør vi» (Es 22,12–13).

Det er ikke gSlaraffenland. Maleri av Pieter Bruegel d.e. «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi»Slaraffenland. Maleri av Pieter Bruegel d.e. «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi»alt å fryde og glede seg, men den fryd og glede profeten nevner, er en falsk «fryd» og en falsk «glede» som kun dreier seg om denne verdens tillokkelser. Den vender det døve øret til Guds advarsler og ikke minst: takker nei til Guds innbydelse til frelse og evig liv. Det er en falsk glede som til slutt vil ende i det fortvilte rop: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst» (Jer 8,20).

Dom

De som lever etter mottoet «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi», bør legge seg på minnet at døden ikke er den endelige avslutning på et menneskes livsløp, slik mange hevder fordi de ikke tror på Skriften, men er preget av en ateistisk overbevisning: Ingen Gud, ingen oppstandelse — «Dersom de døde ikke oppstår, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» Et håpløst livssyn, men det er ikke hva Bibelen forteller oss.

Ifølge BibeDen siste dom ifølge Åp. 20. Maleri av MichelangeloDen siste dom ifølge Åp. 20. Maleri av Michelangelolen er døden en ubevisst «søvn», og hovedparten av de døde skal stå opp i en oppstandelse etter de tusen år for å bli stilt for Guds domstol (Åp 20). Det er da, og først da, at livsløpet til de mennesker som har takket nei til frelsen blir avsluttet med total ødeleggelse og evig fortapelse. Ved Jesu annet komme avsluttes livsløpet til de som takket ja til frelsen med «livets oppstandelse» og en forvandling av de levende (1 Tess 4,15–17). Deres livsløp blir avsluttet med evig liv.

Apostelen poengterer at et menneskes livsløp blir endelig avsluttet etter en dom: «Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom» (Heb 9,27). «Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol» (Rom 14,10). Det samme presiserer Predikeren: «For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt» (Pred 12,14).

Denne dommen finner trolig sted ved den store oppstandelse av de døde etter de tusen år, der de skal stilles frem for Guds domstol (Åp 20,11–15). Det blir antydet i Åp 20 at noen kan hende blir frelst ved denne dommen: «Dersom noen ikke var innskrevet i Livets bok. . .» «Dersom» antyder at noen kan være innskrevet i Livets bok under denne dommen, og dermed blir frelst. Dette er usikkert, men dommen overlater vi til Gud, som dømmer med rettferdighet.

Sann glede

Apostelen poengterer: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4,4.) Og Jesus sier: «Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» (Luk 10,20.)

Sann glede er ikke grunnlagt på materielle ting i denne verden, men er rettet mot de evige verdier. Verden og dens lyst forgår, men de som har sine navn innskrevet i himmelen består til evig tid. Det viktigste av alt i denne sene tid er å søke Guds frelse og få sitt navn innskrevet i himmelen, «for hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?» (Mark 8,36.)

Troen på Jesu gjenkomst

Idag er troen på Jesu annet komme bedrøvelig lavt, og størsteparten av menneskeheten tror verken på Bibelens Gud eller den storslåtte begivenhet som figurerer så prominent i Skriften. Apostelen sier: «Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt» (2 Pet 3,3–7).

TidTroen på Jesu annet komme har avtatt i en forferdelig gradTroen på Jesu annet komme har avtatt i en forferdelig gradenes tegn forteller oss at vi befinner oss i «de siste dager», og i takt med avkristningen av den vestlige, såkalte «kristne» verden, spotter i stor grad menneskene i denne del av verden løftet om Jesu gjenkomst. Også det er ifølge apostelen et tegn i tiden. Dessuten står det at de overser at verden ble skapt ved Guds Ord. Dette er også symptomatisk for en tid da den ugudelige og håpløse utviklingslære rår grunnen og har hjernevasket en hel verden.

Troen på Gud

SalmDet er ingen -isme som har fjernet gudstroen mer hos menneskene enn det bespottelige eventyret utviklingslærenDet er ingen -isme som har fjernet gudstroen mer hos menneskene enn det bespottelige eventyret utviklingslærenisten sier: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Onde og avskyelige er deres gjerninger. Det er ikke noen som gjør godt» (Sal 14,1). Gudsfornektere er ifølge Guds Ord kort og godt dårer. De fornekter sin egen Skaper og han som holder liv i dem. «Dersom han [Gud] bare ville tenke på seg selv og dra sin Ånd og sin ånde til seg igjen, da skulle alt kjød oppgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen» (Job 34,14–15).

Kan man tenke seg en større dårskap enn å fornekte sin egen skaper og betvile hans eksistens! Kan et barn betvile at det har en far og en mor? Det blir omtrent som foreldres unnvikende svar (før i tiden i hvert fall) på barnets spørsmål om hvor det kom fra: «Det var storken som kom med deg i en klesbylt», eller «du kom akende ned av bakken på en kjelke». Dette siste betinger jo at familien bodde i nærheten av en bakke. Hvis de ikke gjorde det, måtte det jo være storken!

Å benekte Guds eksistens er høydepunktet av all dårskap. Kan et barn benekte at det er et produkt av sine foreldre? Selvsagt ikke. Men de samme barn kan benekte sin Skaper — han som i første instans skapte mennesket! Denne verden er blitt gal, men Gud vil snart gripe inn og gjøre ende på galskapen.

Alexandr Solzhenitsyn

Den rusDen dypt kristne nobelprisvinner Alexandr Solzhenitsyn tok et oppgjør med dagens dekadente kulturDen dypt kristne nobelprisvinner Alexandr Solzhenitsyn tok et oppgjør med dagens dekadente kultursiske forfatter og nobelprisvinner Alexandr Solzhenitsyn (1918–2008) som var dypt kristen, skal engang ha uttalt disse nærmest profetiske ordene: «Vi står alle foran et stort historisk sammenbrudd. Det vil være som en flodbølge som fullstendig endrer både sivilisasjonen og tidsalderen. Det moderne samfunn er hypnotisert. Det befinner seg i blendverk og selvbedrag, og har derfor mistet sansen for truende farer. Det er bundet til materialismen, og er bare opptatt av velstand og underholdning. Derfor er samfunnet ute av stand til å oppfatte hva som stadig hurtigere nærmer seg.»

Og under sitt Templeton-foredrag i 1983, da forfatteren mottok Templeton-prisen, uttalte han bl.a.: «En stor ulykke har rammet Russland. Menneskene har glemt sin Gud, derfor skjedde alt dette» (fra Templeton-foredraget, 1983: Men Have Forgotten God. Uthevelser tilføyd).

Nobelprisvinneren kritiserte også — og med rette — plattheten og uskjønnheten i den dominerende vestlige popkultur — TV og mye av tidens populære musikk innbefattet. «Mennesket lengter etter noe som er høyere, varmere og renere enn det som dagens livsstil fallbyr. . . .av både TV-sløvhet og utålelig musikk.» Sannere ord er knapt blitt uttalt.

Tro og —ismer

Som Solzhenitsyn påpekte, lever betydelige deler av menneskeheten i et stort selvbedrag. Dette selvbedraget er produktet av årelang indoktrinering med en rekke demoraliserende, nedbrytende og kristendomsfiendtlige –ismer. Fremst av disse står evolusjonismen (utviklingslæren), ateismen (som går hånd i hånd med utviklingslæren) og feminismen (som bryter ned kjernefamilien — samfunnets grunnvoll). Virkningene av disse ødeleggende –ismene ser vi overalt i samfunnet i dag. Utviklingslæren har bergtatt en hel verden med sine ville fantasier, og gudsfornektelse og bibelkritikk er en naturlig konsekvens av denne bespottelige og frastøtende vranglæren. Det er ingen –isme som har bidratt mer til å fjerne gudstroen og troen på Bibelen enn utviklingslæren. Den kristne lære som er grunnlagt på Bibelen, og utviklingslæren er absolutte antagonister som står 180 grader fra hverandre. De kan på ingen måter forenes eller møtes på halvveien, selv om noen gjør forsøk i den retning — ikke minst innenfor kristenheten for ikke å bli stemplet som «uvitenskapelig» og trangsynt, og for å vise manglende vilje til «å følge med tiden». Men tidens trend er ikke rettesnoren for den kristne som ønsker å holde seg til Guds Ord, og ikke til ville eventyr og grov vranglære.

«Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» sa Jesus (Luk 18,8.) Den onde sjelefiende, Satan, mislyktes i alle sine forsøk på å ødelegge Frelseren og hindre frelsesplanen, derfor vendte han seg mot menneskeheten i et forsøk på å hindre flest mulig i å takke ja til frelsen. Og her har Satan hatt langt større hell med seg. Menneskene er i dag innsauset med vantro og villfarelser, og det er smått bevendt med troen på jorden i denne sene tid. Alle de sjelsødeleggende –ismer som har forført menneskene er brygget ut i djevelens heksekjele. De er djevelske, sataniske i sin natur, og Satans hensikt med dem er å bringe verden ut i anarki og kaos, og menneskene i fortapelse. Sistnevnte er Satans hovedmål med sine besnærende forførelser. Det ligger i sakens natur at forførelser være besnærende, ellers ville ikke vanlige mennesker med bakkekontakt bli forført. Og Jesus sa at forførelsene i endens tid vil bli så besnærende at til og med de utvalgte vil stå i fare for å bli fanget i forførelsens garn. (Matt 24,24).

Kollaps

IdEn kollaps av verdensøkonomien er uunngåelig, men den er planlagt og styrt av en maktelite bak kulisseneEn kollaps av verdensøkonomien er uunngåelig, men den er planlagt og styrt av en maktelite bak kulisseneag er omtrent alt i sammenbrudd og kollaps. Det gjelder økonomien og pengesystemene, moralen, kristendommen og troen på Gud, økosystemet med dyre- og planteliv, vær og klima etc. Dette kan ingen som har bakkekontakt og har gjort sin hjemmelekse i fullt alvor benekte. Jorden blir ødelagt av de mennesker Gud ga jorden som bolig (1 Mos 1,27–28; Es 45,18). Dette er en konsekvens av at menneskene har forlatt sin Gud og følger sine egne veier, som uvergelig er dødens veier (Ord 14,12; 16,25).

Menneskene forgriper seg idag på Guds skaperverk på mange måter. Jordkloden med dens biosfære kveles av søppel, og gale forskere tukler med selve arvestoffet i sine vanvittige forsøk på å frembringe hybride vesener som er krysninger mellom dyr og mennesker, samt planter og dyr. Denne forskningen er kommet faretruende langt. Men det er en grense Gud har satt, og denne grensen er omtrent nådd. «Hit, mine herrer, men ikke lenger!» Det som vi opplever på vår jord i dag, og som vil forverre seg drastisk i nærmeste fremtid, er:

• Utstrakt forurensning og nedbrytning av jordens økosystem

• Epidemier og sykdommer

• Utstrakt tørke og hungersnød i hittil ukjent målestokk

• Mangel på drikkelig ferskvann mange steder på kloden

• Klimaendringer på grunn av eksterne årsaker

• Et himmellegeme nærmer seg jorden i vårt solsystem

• Stadig hyppigere og sterkere jordskjelv med påfølgende tsunamier

• Stadig hyppigere og kraftigere vulkanutbrudd

• Stadig sterkere solstormer som kan sette deler av jordens kommunikasjons- og elektriske nettverk ut av spill

• Nedslag av større meteorer/asteroider på jorden med enormt ødeleggelsespotensial

• Masseutryddelse av jordens dyre- og planteliv

• Utstrakt avlingssvikt med påfølgende hungersnød

• Et stadig økende antall ulykker med kjernekraftverk, med påfølgende radioaktiv forurensning av økosystemet

• Kriger, opprør og revolusjoner øker i faretruende grad

• Troen på Gud forsvinner også i faretruende grad

• Pengesystemene og verdensøkonomien er i ferd med å kollapse

• Kollaps av vær og klima

• En kollaps av menneskenes moral, og ondskapen og ugudeligheten øker i foruroligende grad

• En dramatisk økning av vold og grove forbrytelser

• En dramatisk økning av naturkatastrofer som oversvømmelser, tornadoer, sykloner, stormer, jordskred etc., med store ødeleggelser

• Store frafall innenfor kristenheten, som gir seg over til djevelens forførelser

Alt dette, og mer til, er i samsvar med hva Bibelen forteller oss skal være tegn på de siste dager like før Jesu annet komme. Apostelen Paulus presisererer en god del av dette i 2 Tim, kap. 3. Det sier seg selv at disse tilstandene hurtig når et metningspunkt og ikke kan fortsette stort lenger. Jesu annet komme står for døren, men hvor mange forstår tidenes tegn, eller tror på denne store og epokegjørende begivenhet i det hele tatt? «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?», sa Jesus (Luk 18,8.) Ja, mon det?

Et kall

Nå må ethvert fornuftig menneske gripe til vettet og omvende seg til sin Gud før det blir for sent. Frelseren Jesus kommer med denne innstendige bønn: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20). Kjære leser, det er idag du må overgi ditt liv til Frelseren, og han vil ta imot deg og skjenke deg evig liv. Dette er det viktigste av alt i denne onde verden, for «hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel?» La oss derfor søke frelsen i Jesus, slik at vi ikke blir stående i den store gruppen som roper ut: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst» (Jer 8,20).

La oss heller stå i den gruppen som roper ut i fryd: «Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse» (Es 25,9).

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 1-2012 ... (last ned)
Lest 10035 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 18:58
Mer i denne kategorien « Globale merkverdigheter
Logg inn for å kommentere