Registrer

Da Vinci koden

fredag, 18 juli 2014 00:00 Diverse
(0 Stemmer)

Boken «Da Vinci-koden» som så dagens lys i 2003, er blitt solgt i over 60 mDen blasfemiske «Da Vinci-koden» er blitt en pengemaskin for forfatteren Dan BrownDen blasfemiske «Da Vinci-koden» er blitt en pengemaskin for forfatteren Dan Brownillioner eksemplarer og skaffet forfatteren Dan Brown inntekter i megamillionklassen — snakk om bestselger! Boken er også filmatisert, og filmen hadde sin premiere den 17. mai 2006. Bare i premiere-weekenden 17–21 mai hadde filmen innbrakt over 224 millioner dollar (1,5 milliarder norske kroner) fra hele 71 land over hele verden. Pr. 2. november 2006 hadde denne filmen skuffet over 756 millioner dollar (over 4,6 milliarder norske kroner) i produsentenes lommer!

Løgn, svindel, blasfemi og grov villfarelse er en populær pengemaskin i dag, mens sannheten fører en meget lav profil i dagens medier. Kan man tenke seg en film om Israels sanne identitet vise til slike tall? Det er et emne som kan skilte med absolutt fravær på litteraturlistene til dagens «respektable, politisk korrekte» forlag og fra filmselskapenes opus. Det er ikke penger å tjene på sannheten. Vi lever i en tid da lys blir til mørke og mørke til lys. «Da Vinci koden» promoterer — i form av en slags «detektivroman» — den gamle middelaldermyten om «Jesu blodslinje». Denne går i korthet ut på at Jesu død på korset bare var en «åndelig død». Jesus giftet seg med Maria Magdalena, som han så fikk tre barn med. Barnet (barna) kom over til Frankrike — enten i mors liv under svangerskapet, eller på et senere tidspunkt. Barna giftet seg senere i livet og fikk selv barn, og blodslinjen fra disse barna var opphavet til det merovingiske dynasti og de første franske kongene.

Dan Brown, forfatteren av «Da Vinci-koden»Dan Brown, forfatteren av «Da Vinci-koden»Denne fryktelige vranglæren oppsto rundt det 11. århundre i den hemmelige ordenen «Priory of Sion» i tilknytning til slottet «Rennes-le-Château» i Sydfrankrike, men enkelte betviler dette. En variant av denne læren går ut på at Jesus slett ikke ble korsfestet, men rømte (sammen med Maria Magdalena) over til Kashmir i Asia, der han ble influert av buddhistenens lære og døde i høy alder. Denne uhyrlige vranglæren finner gjenklang i det gnostiske «Tomasevangeliet», som er en parallell til de buddhistiske sutraskrifter, men med «kristent» fortegn.

Jeg kan ikke annet enn å vitne i Jesu navn at «Da Vinci koden», læren om «Jesu blodslinje», «Tomasevangeliet» og lignende skrifter som gir rom for denne forferdelige vranglæren, stammer fra Mørkets fyrste, fra djevelen selv. Lærdommer av denne art gjør Bibelen, Guds Ord til løgn; de gjør Jesus selv til løgner, de gjør Bibelens profeter og apostler til løgnere, de fornekter at Jesus var Guds Sønn, de fornekter hans død og oppstandelse — og fornekter dermed hele frelsesverket. Verre kan det ikke bli! Hva står da tilbake? Det kan ikke brukes sterke nok superlativer for å tilbakevise denne djevelske vranglære!

Jesus — Ordet

Hvem var egentlig Jesus av Nasaret? Apostelen Johannes beskriver ham slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. . . .Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,1–4.14). Apostelen Johannes gjør det klart at Jesus var selve Ordet (logos), som var hos Gud fra begynnelsen. Han gjør det også klart at Jesus er den som alt er blitt til ved — universet, galakser, stjerner, alle tenkelige livsformer, elementærpartikler, naturlover etc. — fra makrokosmos til mikrokosmos.

Det greske uttrykket logos, som brukes her, betyr ikke bare et «ord», enten det er skriftlig eller muntlig, og som blir lest eller hørt. Logos har en langt videre beydning. Det betyr selve tanken eller meningen som et ord bærer med seg; det betyr selve «Verdensfornuften» som styrer verdensaltet eller verden. I den betydning Johannes bruker uttrykket logos, betyr det selve det virksomme, skapende Guds Ord der Guds plan for verden og mennesket blir åpenbart. Jesus var logos, universets Skaper. Han var selve kilden til livet, han var kilden til lyset. Det var dette logos — Ordet — som ble menneskelig kjød og tok bolig blant oss for å frelse det fortapte. Han fikk navnet Immanuel, som betyr «Gud med oss», og Jesus (det samme som det hebraiske Josva: «Gud frelser»), fordi hans misjon i menneskelig kjød var å frelse det fortapte menneske fra deres synder.

Jesus — Veldig Gud, Evig Far

Profeten Mika forkynte at Jesus ville bli født i Betlehem, og at hans utgang var fra evighets dagerProfeten Mika forkynte at Jesus ville bli født i Betlehem, og at hans utgang var fra evighets dagerProfeten Esaias beskriver Jesus på denne måten: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste» (Es 9,6). Profeten kaller Jesus Veldig Gud og Evig Far. Det er sterke uttrykk, men fordi Jesus sa om seg selv at han og Faderen var ett (Joh 10,30), er de fullt ut berettiget. Jesus er Evig Gud, Evig Far, og han er også Sønn som er ett med sin Far. Det er ikke gitt mennesket å fatte alle aspektene ved guddommen. Vi mennesker kan ikke forstå den Evige, Allvitende, Allmektige og Allestedsnærværende Gud utenom det som er åpenbart i Bibelen.

Vi vet bare at vi mennesker ble skapt i Guds legemlige skikkelse (det er det det hebraiske uttrykket tseh'-lem — «bilde» betyr); at mennsket falt i synd og ble skilt fra Gud; at Gud på grunn av sin kjærlighet til det falne menneske ga sin egen Sønn til en løsepenge for å frikjøpe og gjenopprette det som var tapt ved synden. Denne ufattelige kjærlighet er det heller ikke gitt et menneske å forstå. Vi må bare godta den i undring: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Jesus av Nasaret var Guds enbårne Sønn, den Veldige Gud, den Evige Far, som tok vårt kjød (han ble sine brødre lik i alle ting, og prøvd i alt i likhet med dem i alt, dog uten synd, 2,17; 4,15) for å frikjøpe oss, gjenopprette oss og frelse oss så vi ikke skulle fortapes, men få evig liv. Kan en kjærlighet bli større?

Profeten Mika (ca. 725–710 f.Kr.) gir oss navnet på stedet der Jesus, Guds Sønn skulle bli født ca. 700 år senere: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager» (Mika 5,1).

Det lille barnet som ble født i menneskelig kjød i Betlehem var ingen ringere enn Guds Sønn, den Veldige Gud, den Evige Far, men i vårt menneskelige kjød. Barnets utgang var fra evighets dager, fra gammel tid, erklærer profeten, som tilføyer at barnet skulle bli Israels hersker. «Engelen svarte og sa til henne [Maria]: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn» (Luk 1,35).

Engelen Gabriel (som også viste seg for profeten Daniel), forteller Maria at det barn hun skulle føde var unnfanget ved Den Hellige Ånd, med andre ord en «jomfrufødsel» (parthenogenesis), og at barnet var Guds Sønn. Det er heller ikke gitt et menneske å forstå hvordan denne jomfrufødselen kunne skje, men ingen ting er umulig for Gud.

«Hun [Maria] skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21).

Marias forlovede Josef vikk vite at hun var gravid. Han trodde at hun hadde vært utro, og ville skille seg med henne i all stillhet for å skåne henne fra forsmedelsen. Men en engel (trolig den samme Gabriel) forteller Josef at barnet (som Josef ikke var biologisk far til), var unnfanget ved Den Hellige Ånd, og skulle ha navnet Jesus, det samme som det hebraiske Josva, som betyr «Gud frelser».

Profeten Esaias forteller også at Jesus av Nasaret skulle ha navnet Immanuel, som betyr «Gud med oss».

«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» (Es 7,14). Jesus av Nasaret var Guds enbårne Sønn, den Veldige Gud, Fredsfyrsten, den Evige Far, som kom i menneskelig kjød og skulle kalles «Gud frelser, Gud med oss». «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14).

Jesus — Alfa og Omega

Jesus sier om seg selv: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden» (Åp 22,13). Alfa (, ) og Omega (, )er den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet. Jesus er også den første, selve begynnelsen: «I begynnelsen var Ordet. . . . Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager», og han er også den siste, Den Evige gjennom evigheters evigheter. Jesus av Nasaret er selve begynnelsen og enden. Han var den Evige Far i menneskelig kjød. «Jeg og Faderen er ett», sa han (Joh 10,30).

Jesus — «Jeg Er»

Jesus var ofte i konfrontasjon med fariseerne og de skriftlærde, som ikke trodde på hans guddommelighetJesus var ofte i konfrontasjon med fariseerne og de skriftlærde, som ikke trodde på hans guddommelighetDet hebraiske uttrykket hayah («Jeg Er») ble regnet som et meget sterkt uttrykk. Det var forbeholdt Gud Fader alene. Jesus var også berettiget til uttrykket, fordi han var ett med sin Far; han var selv Den Veldige Gud, Den Evige Far. Det var Guds Sønn som talte til Moses gjennom den brennende tornebusken og kalte seg selv med dette sterke uttrykket hayah — «Jeg Er»: «Da sa Gud til Moses: Jeg Er den Jeg Er. Og han sa: Så skal du si til Israels Barn: Jeg Er har sendt meg til dere» (2 Mos 3,14). 1500 år senere ble Guds Sønn, denne gang i menneskelig kjød spurt av de vantro fariseere om han var Messias:

Det er Bibelen som erklærer at Jesus er Guds Sønn, og ikke vedaskriftene, buddhaskriftene, Koranen etc. Både Buddha, Muhammed og   Brahma er dermed utelukket som en vei til menneskets frelse. Det er utelukkende frelse gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn, og ham korsfestet og oppstandenDet er Bibelen som erklærer at Jesus er Guds Sønn, og ikke vedaskriftene, buddhaskriftene, Koranen etc. Både Buddha, Muhammed og Brahma er dermed utelukket som en vei til menneskets frelse. Det er utelukkende frelse gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn, og ham korsfestet og oppstandenDet er Bibelen som erklærer at Jesus er Guds Sønn, og ikke vedaskriftene, buddhaskriftene, Koranen etc. Både Buddha, Muhammed og   Brahma er dermed utelukket som en vei til menneskets frelse. Det er utelukkende frelse gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn, og ham korsfestet og oppstanden«Men han tidde og gav ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn? Og Jesus sa: Jeg Er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.

Ypperstepresten sønderrev da sine klær og sa: Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden» (Mark 14,61–64).

Jesus svarte bekreftende på spørsmålet om han var Messias, Den Velsignedes Sønn ved å kalle seg selv «Jeg Er». Da reagerte ypperstepresten voldsomt og anklaget Jesus for gudsbespottelse fordi han — som de trodde var et vanlig menneske — hadde titulert seg selv med et uttrykk som alene var forbehold Gud Fader. De ville derfor steine Jesus for gudsbespottelse fordi de mente at han ved å bruke et slikt tabu-uttrykk hadde gjort seg selv til Gud. Men Jesus sa videre at han og Faderen var ett:

«Jeg og Faderen er ett. . . . Jødene svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud» (Joh 10,30.33). Det var ikke bare Jesus av Nasaret, «tømmermannens sønn» som sto foran sine anklagere. Det var Guds enbårne Sønn, den Evige Gud, Israels konge, Fredsfyrsten som sto og vitnet for vantroens barn, og de kjente ham ikke — «Han [Ordet, Guds Sønn, selve Skaperen] var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke» (Joh 1,10).

Jesus — verdens lys

«Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8,12). Jesus kaller seg selv for verdens lys, livets lys. Han er selve Ordet og det livets lys det utstråler i denne verdens mørke for å vise veien ham selv, den korsfestede og oppstandne Frelser for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20). «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter» (Heb 3,7–8).

Jesus — Veien, Sannheten og Livet

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14,6). Det er ingen annen vei til frelse enn gjennom Jesus og ham korsfestet. Apostelen Peter stadfester også ved Den Hellige Ånd Jesu ord: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved» (Ap gj 4,12). Idag vil menneskene søke frelse på egne premisser. Trenden er at den ene religion er like god som den andre. «I virkeligheten tjener vi den samme Gud», blir det hevdet, «bare under forskjellige navn». Derfor heter det ikke lenger «kristendomsundervisning» i skolen, men «livssynsundervisning».

Dette er den store løgnen blant alle andre løgner og bedrag som kjennetegner disse siste dager. Vil noen påstå at eksempelvis Allah, Buddha, Brahma og Jesus er likeverdige — at alle representerer veien til frelse? I så fall må vi jo likestille Koranen, buddhaskriftene (Dhammapada, Sutta, Vinaya, Theravada etc.), hinduenes fire vedaskrifter og Bibelen. Og det er nettopp trenden i dag, da «Verdensreligionen» er på gang.

Men det er et stort bedrag. Det er bare én Herre og én tro; det kommer ikke søtt og beskt vann fra samme kilde. Det er bare én religion som forkynner frelse uforskyldt ved nåde via en forsoner. Alle andre religioner lærer at veien til «frelse», «nirvana» eller hva man måtte kalle det, er betinget av menneskets egne gjerninger — meditasjon- og botsøvelser, valfart til såkalte hellige steder, bønneritualer og andre seremonier etc. Dette skiller kristendommen fra alle andre religioner. Det var dette som var grunnlaget for oldtidens hedenske religioner, der krakilske avguder måtte tilfredsstilles ved ymse ritualer. Hedningene elsket ikke sine guder. De fremsto for dem som både lunefulle og hevngjerrige, og de kunne ikke forestille seg at deres guder elsket dem.

Kristendommen derimot er grunnlagt på dette ene lille skriftstedet: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16). Denne frelse blir tilbudt enhver som tror på Jesus, Guds Sønn, og den blir tilbudt uforskyldt av nåde. Det er kun én herre og én tro: Jesus av Nasaret, Guds Sønn og troen på ham.

Jesus — Guds Lam

Døperen Johannes vitner at Jesus av Nasaret var Guds Lam som på korset bar verdens synd, slik den ble anskueliggjort i den gammeltestamentlilge offertjeneste: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1,29.) Johannes vitnet også ved Den Hellige Ånd at Jesus både var Guds Sønn og Guds lam: «Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn. Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler. Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!» (Joh 1,34–36.)

Dette ble symbolisert på en gripende måte da Abraham sto i ferd med å ofre sin sønn Isak. Isak spurte sin far hvor offerdyret var, og den lidende patriark svarte sin sønn, Løftets Sønn som han elsket så høyt: «Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!» (1 Mos 22,8.) «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.»Apostelen Johannes vitnet om Jesu guddommelighet, og at Han var Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste og alle tings SkaperApostelen Johannes vitnet om Jesu guddommelighet, og at Han var Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste og alle tings Skaper

Apostelen Paulus (som ganske sikkert skrev Hebreerbrevet), kommenterer dette: «Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Han tenkte at Gud også er mektig til å oppvekke fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde» (Heb 11,17–19).

Isak ble spart i siste øyeblikk, men ikke Jesus. Han måtte løpe linen ut for vår skyld. «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (Es 53,5). Jesus av Nasaret var det Guds Lam som hele den gammeltestamentlige offertjenesten var et forbilde på. Det er ved hans sår vi har fått frelse, legedom og løfte om evig liv.

Jesus — Guds Sønn

Jesus spurte sine disipler hvem de trodde han var, og Peter gir et utvetydig svar: «Han [Jesus] sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen» (Matt 16,15–17).

Simon Peter gir det sterke vitnesbyrd at Jesus av Nasaret var Messias, den levende Guds Sønn. Til og med en romersk høvedsmann måtte erkjenne at Jesus, som utåndet på korsets tre, var Guds Sønn i sannhet:

«Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!» (Matt 27,54.) Den etiopiske hoffmannen trodde og bekjente at Jesus av Nasaret var Guds Sønn, og ble følgelig døpt av apostelen Filip.

«Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!» (Ap gj 8,37.) «. . .for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

Apostelen Johannes erklærer at Jesus av Nasaret er Guds Sønn, og at Gud blir i den som tror på ham: «Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud» (1 Joh 4,15».

Apostelen Paulus gjør det også klart at Jesus av Nasaret er Guds Sønn, som de forynte i sin evangeliske virksomhet: «For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss — ved meg, Silvanus og Timoteus — han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham!» (2 Kor 1,19.) Bibelens vitnesbyrd er meget klart mht. Jesus av Nasaret: Han var Guds Sønn, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrsten, Ordet. Den som forkynner et annet evangelium enn Jesus Kristus og ham korsfestet, Guds Sønn som tok vårt kjød, er av Antikrist og har antikristens ånd, vitner apostelen Johannes. De er forførere: «For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist» (2 Joh 7).

Selv djevlene bekjenner

Apostelen Jakob bevitner at selv djevlene og de onde ånder tror at Jesus av Nasaret var Guds Sønn: «Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det — og skjelver» (Jak 2,19).

Jesus driver ut en legion onde ånder fra de besatte i Gadarener-bygden. Selv de onde åndene erkjente at Jesus var Guds Sønn, men   mange mennesker har problemer med det. Det hadde ikke djevlene!Jesus driver ut en legion onde ånder fra de besatte i Gadarener-bygden. Selv de onde åndene erkjente at Jesus var Guds Sønn, men mange mennesker har problemer med det. Det hadde ikke djevlene!Dette ser vi flere eksempler på i forbindelse med Jesu virksomhet, der han driver ut onde ånder av besatte mennesker: «Da han [Jesus] var kommet over til den andre siden, til Gadarener-landet, kom to besatte mot ham fra gravene. De var meget ville, så ingen kunne komme forbi på den veien. Og se, de skrek ut: Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?» (Matt 8,28–29.)

De onde ånder ropte ut, ja, de skrek at Jesus av Nasaret var Guds Sønn. Det var de meget godt klar over, og de ble tvunget til å erkjenne denne sannhet med sterke rop: «Og når de urene ånder så ham [Jesus], falt de ned for ham, ropte og sa: Du er Guds Sønn!» (Mark 3,11.) Satan selv var klar over at Jesus av Nasaret var Guds Sønn. I likhet med de onde åndene tvilte han ikke på dette faktum, og det var nettopp det som var årsaken til at han så innstendig forsøkte å få Jesus til å falle for å stikke kjepper i hjulene for frelsesplanen. «Og han [Satan] sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein» (Matt 4,6). Bemerkningen «Er du Guds Sønn» er av samme karakter som den bemerkningen han lot falle i Edens hage, som som førte til at mennesket falt i synd: «Har Gud virkelig sagt» (1 Mos 3,1). Satan visste meget godt hva Gud hadde sagt, og han visste meget godt at Jesus av Nasaret var Guds Sønn som var kommet i menneskelig kjød. Satan husket godt den profetien Gud kom med i Edens hage, at «kvinnens ætt» skulle knuse «slangens hode» — ham selv — derfor prøvde han på alle mulige måter å få Jesus til å falle i synd for å ødelegge frelsesplanen og redde seg selv. Men Jesus seiret over Satans anslag mot ham.

Jesus — Kongenes Konge

500 år før Jesus ble født proklamerer profeten Sakarias at Jesus av Nasaret var Israels sanne konge: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen» (Sak 9,9).

«Da tok de [folket] palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole» (Joh 12,13–15).

Disippelen Natanael vitnet at Jesus av Nasaret var Guds Sønn og Israels Konge: «Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge! Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!» (Joh 1,50–51.)

Jesus var Guds Sønn og Israels konge, men denne gangen — hans første komme — var han Guds lam som skulle bære verdens synd opp på Golgatas kors. Kongeriket overtar han når han kommer for annen gang (Jesu annet komme). Da kommer han som Kongers Konge og Herrers Herre: «På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre» (Åp 19,16). Da kommer han ikke på en eselfole, men i himmelens skyer med stor kraft og herlighet.

Jesus — grunnsteinen

Grunnsteinen er den viktigste steinen i et byggverk, og Jesus er selve grunnsteinen i den kristne menighet. Den som tror på ham, har bygd sitt hus på grunnfjellet, og storm og uvær kan ikke rokke det. «. . .derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke» (Es 28,16). «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme» (1 Pet 2,6). Apostelen Paulus sier med rene ord at grunnsteinen eller hjørnesteinen er Jesus Kristus selv, Jesus av Nasaret: «. . .og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv» (Ef 2,20).

Jesus den eneste

Bibelen gjør det aldeles klart at den eneste veien til menneskets frelse går gjennom Jesus av Nasaret, hjørnesteinen, Frelseren. La dette bli kunngjort for alle, forkynner apostelen Peter, fylt av Den Hellige Ånd:

«. . .så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde — ved ham står denne mann helbredet for deres øyne. Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved» (Ap gj 4,10–12).

«Det er én Herre, én tro, én dåp» erklærer apostelen Paulus (Ef 4,5), og denne Herre er Jesus Kristus. «. . .så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham» (1 Kor 8,6). Det er ikke frelse i noen annen enn Jesus Kristus og ham korsfestet.

Jesus den korsfestede

Apostelen Peter avlegger et mektig vitnesbyrd om at det ikke finnes noe annet navn gitt under himmelen vi kan bli frelst ved enn   Jesus Kristus. Her er det ikke snakk om å sidestille Jesus, Allah, Buddha etc., slik trenden er i dag, da alle religioner skal være «likeverdige», som   det heter. Det er kun Jesus, Guds Sønn som er frelser, og ingen annen! Maleri av Rembrandt: Apostelen Peter i fengselApostelen Peter avlegger et mektig vitnesbyrd om at det ikke finnes noe annet navn gitt under himmelen vi kan bli frelst ved enn Jesus Kristus. Her er det ikke snakk om å sidestille Jesus, Allah, Buddha etc., slik trenden er i dag, da alle religioner skal være «likeverdige», som det heter. Det er kun Jesus, Guds Sønn som er frelser, og ingen annen! Maleri av Rembrandt: Apostelen Peter i fengselJesus sa selv at han skulle dø, men også at han skulle stå opp fra sin grav etter tre dager: «Og han [Jesus] sa: Menneskesønnen skal lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dag skal han oppstå» (Luk 9,22).

«De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom. . . .Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd. Det var beredelsesdagen. For at ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over — for denne sabbat var stor — bad jødene Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned. Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham. Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. . . .De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves. På det sted hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i. Der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelsesdag, for graven var nær ved» (Joh 19,17–18.30–34.40–42).

Bibelen gjør det aldeles klart at Jesus både ble korsfestet og døde på korset. Soldatene lot være å bryte benene på Jesus fordi de så at han allerede var død, og dette ble bekreftet da de stakk et spyd i hans side.

Alt snakk om at Jesus bare var «skinndød», at han giftet seg eller rømte med Maria Magdalena og fikk barn med henne, Jesu «blodslinje» etc., er grov vranglære som står direkte i strid med hva Bibelen forteller. Slike menneskepåfunn gjør både Jesus, profetene, apostlene og Guds Ord til løgn og kullkaster hele frelsesverket. Det er ikke annet enn det apostelen kaller «eventyr» og «djevlers lærdommer» (2 Tim 4,4; 1 Tim 4,1).

Jesus den oppstandne

Bibelen gjør det helt klart at Jesus døde på korset og ble lagt i graven til Josef av Arimatea. Bibelen gjør det også like klart at Jesus sto opp fra graven på den tredje dag:

«Og det skjedde, mens de stod der i villrede om dette, se, da stod to menn hos dem, kledd i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått! Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag» (Luk 24,4–7).

Etter sin oppstandelse viste Jesus seg ved flere anledninger for sine disipler, som først var både vantro og forferdet over at deres Herre og Mester som de trodde lå død i sin grav, viste seg for dem. De trodde først at han var et «spøkelse», men gradvis gikk sannheten opp for dem — at Jesus var stått opp fra de døde.

«Mens de talte om dette, stod han [den oppstandne Jesus] selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter? Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? De gav ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på» (Luk 24,36–43). Apostelen Paulus gjør det også meget klart at Jesus både døde og sto opp fra de døde etter tre dager og tre netter, slik Skriftene hadde forutsagt, og at den oppstandne Frelser viste seg både for sine disipler og en rekke andre personer: «Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere — om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene» (1 Kor 15,1–7).

Og hvis noen forkynner at Jesus av Nasaret, Guds Sønn, ikke var stått opp fra de døde, slik noen gjør i mange varianter, så gjør man Gud til en løgner, erklærer apostelen, og da er Evangeliets forkynnelse verdiløs og menneskene fortapt.        Kan det bli verre? «Men når det blir forkynt om Kristus at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus» (1 Kor 15,12–18). Så skal man vende seg vekk fra eventyr og djevlers lærdommer som forkynner at Jesus ikke døde helt og fullt på korset, eller at han ikke sto opp fra de døde. «Da Vinci-koden» og lignende faller under denne kategorien.

Jesu himmelfart

Som sagt gjør Bibelen det meget klart at Jesus døde helt og fullt på Golgatas kors og sto opp fra graven etter tre dager. Bibelen forteller også i klartekst at Jesus fór opp til himmelen en tid etter sin oppstandelse (40 dager — Ap gj 1,3), og at han vil komme tilbake på samme måten: «Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne. Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!» (Ap gj 1,9–11).Bibelen og apostlene gjør det klart at Jesu for opp til himmelen etter sin oppstandelse. Det står ikke at han bare var «skinndød» og rømte til Kashmir eller andre steder sammen med Maria Magdalena og satte barn til verden. Denne læren er en uhyrlig, blasfemisk vranglære av verste sort. Den kaster hele Guds frelsesplan i avfallskurven!Bibelen og apostlene gjør det klart at Jesu for opp til himmelen etter sin oppstandelse. Det står ikke at han bare var «skinndød» og rømte til Kashmir eller andre steder sammen med Maria Magdalena og satte barn til verden. Denne læren er en uhyrlig, blasfemisk vranglære av verste sort. Den kaster hele Guds frelsesplan i avfallskurven!

Bibelen bekrefter i tydelige ordelag at Jesus av Nasaret var Guds Sønn, at han døde på Golgatas kors som en løsepenge for våre synder, at han sto opp fra de døde etter tre dager, og at han for opp til himmelen etter førti dager. Dette er helt klart ut fra Skriften.

Jesus — vår yppersteprest

Apostelen Peter bevitner at Jesus for opp til himmelen etter sin oppstandelse, og at han der sitter ved Guds høyre hånd. «. . .han [Jesus] som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt» (1 Pet 3,22). I sitt brev til romerne forteller apostelen Paulus at Jesus både var død og oppstanden, og at han steg opp til himmelen, der han sitter ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss.

«Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss» (Rom 8,34). Jesus, Guds Sønn er i himmelen og går i forbønn for oss som vår yppersteprest. «Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!» (Heb 4,14.) Vi skal merke oss at under den gamle pakt var det bare menn av Levi stamme som kunne være prester og yppersteprester. Denne stammen ble satt til side til det formålet. Israels konger kom alle fra Juda stamme, som var kongestammen (med unntak av Israels første konge, Saul, som var av Benjamin stamme). Jesus var av Juda stamme og var følgelig berettiget til å være konge. Men siden han ikke var av Levi stamme, kunne han ikke være prest. Men Guds Ord gjør det klart at Jesus både er konge og prest. Han er konge av Juda stamme, men prest etter Melkisedeks vis (Heb 6,20). Melkisedek var i sin tid konge i Salem (Jerusalem), og var både konge og prest: «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud» (1 Mos 14,18). Dette var mer enn 300 år før det aronske prestedømmet ble opprettet under Israels ørkenvandring. Jesus er derfor ikke prest etter Arons (Levis) vis, men etter Melkisedeks vis. Det er ikke hensikten med denne artikkelen å gå nærmere inn på denne prestetjenesten, det får bli emnet i en annen artikkel. Paulus gjør det imidlertid klart at Jesus er vår yppersteprest i himmelen etter Melkisedeks vis.

Blasfemi

Vi har sett de bibelske vitnesbyrd om Jesus av Nasaret. Profetene, Jesus selv og hans disipler/apostler gjør det ganske ettertrykkelig klart at Jesus av Nasaret var/er —

• Verdensaltets Skaper

• Ordet

• Veldig Gud

• Evig Far

• Ett med Faderen

• Fredsfyrsten

• Guds enbårne Sønn

• Israels Konge

• Klippen

• Kongenes Konge

• Herrers Herre

• Messias

• «Jeg Er»

• Alfa og Omega

• Verdens Lys

• Veien, Sannheten, Livet

• Frelser og Forløser

• Guds Lam

• Hjørnesteinen

• Vår Yppersteprest

• Vår rettferdighet

• Menneskesønnen

Profetene, Jesus selv og hans disipler/apostler gjør det meget klart at Jesus av Nasaret ble korsfestet og døde på Golgatas kors som en løsepenge for menneskene. De vitner at han sto opp fra de døde etter tre dager, at han fór opp til himmelen, at han der sitter som vår Yppersteprest, og at han vil komme tilbake for å overta kongeriket og opprette sitt fredsrike.

Det skal følgelig sterke nerver til for å drive blasfemi og gjøn med Jesus, slik man opplever i disse dager. Mennesker spotter i sin forblindelse Guddommen på en måte selv Satan og hans åndehær ikke våger, fordi de vet bedre. Den ene filmen om Jesus etter den andre ser dagens lys, der Jesus sågar blir skildret som homoseksuell som har omgang med sine disipler! Menneskenes frekke blasfemi kjenner i dag ingen grenser.

Det er også blasfemi å utbre den lære at Jesus ikke døde; at han giftet seg med Maria Magdalena, som han rømte med og fikk barn med, «Jesu blodslinje» og lignende påfunn. «Da Vinci-koden» hører til denne kategorien. Det er rett og slett gudsbespottelse som gjør Bibelens profeter, samt Jesus og hans disipler/apostler til løgnere. Den fornekter Bibelen og gjør den til løgn, og den fornekter hele frelsesverket. En vranglære kan omtrent ikke bli verre enn «Da Vinci-koden» og dens varianter. «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste» (Gal 6,7).

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 4-2007 ... (last ned)
Lest 4663 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 18:52

1 Kommentar

  • Kommentar-lenke Øystein fredag, 16 oktober 2015 19:02 Skrevet av Øystein

    Takk for en grundig artikkel som beskriver en del problemer med slik fiction, som daVinci-koden. Det som dog er possivt med filmen, er at den gjør folk nysgjerrige og noen kanskje dykker ned i "konspirasjoner", som Vatikanet, O.T.O, Opus Dei, Tempelridderne osv, og dermed komme nærmere Sannheten (Guds Ord).
    Det jeg finner litt merkelig er din motstand mot Thomas Evangeliet. Hvorfor det? Har lest det to ganger, og kan ikke finne uttalelser fra Jesus som strider mot Skiften.
    For øvrig er vi vel begge klar over at kirkens menn, med overlegg, har omskrevet, sensurert, lagt til og massert budskapet i Bibelen, slik at det skal passe med maktens syn og agenda.
    Her er KOMPLETT Bibel, (alle 44 bøker fra GT, alle 28 fra NT og Koranen) med kryssreferanser: http://jahtruth.net/kofk-free/Bible/#new

    Rapporter
Logg inn for å kommentere