Registrer

Fluorsvindelen

fredag, 18 juli 2014 00:00 Helse
(57 Stemmer)

Fluor (F) er et meget giftig grunnstoff, et halogen i familie med klor, brom, jod og det ustabile astatin. Denne gulbrune gassen er det mest reaktive av alle elementer, og danner lett forbindelser med de fleste metaller. Fluor forekommer ikke fritt i naturen, men er bundet til forskjellige mineraler, vesentlig kalciumfluorid (Flusspat, Fluoritt, CaF2). Den tyske lege, mineralog og metallurg Georgius Agricola (1494–1555) beskrev fluor (i form av fluoritt) i 153Henri Moissan i sitt laboratorium, der han drev sine livsfarlige eksperimenter med å fremstille ren fluorHenri Moissan i sitt laboratorium, der han drev sine livsfarlige eksperimenter med å fremstille ren fluor0, men det farlige halogenet ble ikke fremstilt i ren form før flere hundre år senere. Ved å løse opp flusspat i konsentrert svovelsyre, blir det dannet hydrogenfluorid (HF), som er lett oppløselig i vann. Denne vannløsningen av hydrogenfluorid kalles flussyre, og benyttes bl.a. til å etse glass. I dag fremstilles fluor ved elektrolyse av flusspat i vannfri hydrogenfluorid. Prosessen med å utvinne ren fluor av flussyre er ekstremt farlig, og mange kjemikere som eksperimenterte med dette, måtte bøte med livet, eller de mistet synet. De ble kalt «fluormartyrer».

Den første som klarte å isolere ren fluor, var den franske kjemiker Ferdinand Frederick Henri Moissan (1852–1907). Det var i 1886. Moissan, som fikk Nobelprisen i kjemi i 1906 for sin oppdagelse, ble kun 54 år gammel, og det er mistanke om at det var hans arbeid med fluor som forkortet livet hans.

Giftvirkninger

Fluor er et overmåte farlig og giftig element som definitivt ingen ting har å gjøre i menneskekroppen utenom de små mengdene naturlig forekommende fluorforbindelser man får i seg via naturlig drikkevann og lignende. I likhet med kvikksølv, er også fluor kumulativ, dvs. det hoper seg opp i kroppen gjennom årene, spesielt i bensubstansen.

I naturen er fluor som oftest bundet til mineralet fluoritt/flusspatI naturen er fluor som oftest bundet til mineralet fluoritt/flusspatBlant giftvirkningene av fluor kan nevnes hudsykdommer som dermatitt, eksemer og elveblest. Fordøyelsesproblemer, hodepiner og migrene, samt generell utmattelse er også blitt rapportert blant hypersensitive personer, og symptomene forsvant etter at de sluttet med fluortilsetninger.

I årene 1990–1992 gjenga det amerikanske legetidsskriftet Journal of the American Medical Association tre artikler, der det gikk fram at [kunstig tilsatt] fluor i drikkevann var relatert til økt hyppighet av hoftefrakturer.

I 1990 offentliggjorde Mayo-klinikken i USA en artikkel i New England Journal of Medicine (22. mars 1990), der det fremgikk at fluorbehandling av osteoporose (benskjørhet) faktisk økte risikoen for hoftefraktur og benskjørhet.

Forskningsrapporter viser også at fluor i en så liten mengde som halvparten av det som brukes ved fluoridering av vann, i stor grad øker risikoen for skader på arvestoffet. Dr. Dean Burk ved National Cancer Institute i USA, utførte en rekke undersøkelser i 1970-årene som indikerte at mer enn 10 000 dødsfall pr. år i USA som skyldtes kreft, hadde sin årsak i fluortilsetninger. I 1989 bekreftet Argonne National Laboratories at fluor kunne omdanne normale celler til kreftceller. Samme år utga det prestisjetunge Batelle Research Institute en rapport som viste at fluor fremkalte en sjelden form for leverkreft hos mus, samt kreft og svulster i munnhulen hos rotter og benkreft hos hanrotter.

I 1990-årene påviste New Jersey Department of Health i USA at en type benkreft — osteosarkoma — var langt hyppigere hos yngre menn som drakk fluoridert vann, enn de som ikke gjorde det. Men vitenskapelige undersøkelser av det slaget blir som regel holdt tilbake fra offentligheten.

Rottegift

Natriumfluorid, som brukes bl.a. i tannpasta, er en kjent og effektiv rottegiftNatriumfluorid, som brukes bl.a. i tannpasta, er en kjent og effektiv rottegiftFluorforbindelsen natriumfluorid (NaF) har i en årrekke vært brukt som rottegift. Det er det samme stoffet som vanligvis brukes i fluortannkrem og i fluoridert drikkevann.

Den dødelige dose natriumfluorid er mellom 5–10 gram for en voksen person på 70 kilo. En tube fluortannpasta inneholder mer enn nok fluor til å drepe et lite barn på 12 kilo. Men inn i munnen til barn og voksne må denne rottegiften! Ikke til å undres over at tannpastatubene bærer denne advarselen: «oppbevares utilgjengelig for barn».

Fluor og hjernen

Det mer eller mindre lille, obskure organet pinealkjertelen (epifysen), som befinner seg midt i hjernen, er ansvarlig for reguleringen av et betydelig antall aktiviteter i kroppen. Pinealkjertelen produserer de viktige hormonene melatonin og serotonin. Forskning rundt dette organet har påvist at fluor også har en tendens til å akkumulere seg i faretruende mengder i dette lille organet. Pinealkjertelen, som ikke er beskyttet av blod-hjerne-barrieren, har den nest største blodgjennomstrømning etter nyrene.

Pinealkjertelen/epifysen - «hjernens sentrum» er en oppsamler av fluorPinealkjertelen/epifysen - «hjernens sentrum» er en oppsamler av fluorEn undersøkelse som ble foretatt ved obduksjon av 11 mennesker i England, viste astronomisk høye konsentrasjoner av fluorider i de kalciumhydroksyd-krystaller som pinealkjertelen også produserer. Fluorkonsentrasjonen var i gjennomsnitt 9000 ppm (del pr. million), og i ett tilfelle var konsentrasjonen så høy som 21 000 ppm. Disse høye nivåene tilsvarer, eller er enda høyere enn de fluornivåer man finner i bensubstansen hos mennesker som lider av skjelett-fluorose.

ImRené Descartes mente at pinealkjertelen var et sete for sjelen. Maleri av Frans Hals, 1648René Descartes mente at pinealkjertelen var et sete for sjelen. Maleri av Frans Hals, 1648plikasjonene av dette er uoverskuelig. Melatonin, som pinealkjertelen produserer i størst mengde om natten, er som sagt ansvarlig for et betydelig antall aktiviteter i kroppen, og man mener også at det har betydning både for pubertet og aldring. En forstyrrelse i melatonin- og serotoninproduksjonen kan få store konsekvenser for både den mentale og den fysiske helse.

Den franske filosof René Descartes (Renatus Cartesius, 1596–1650) mente at pinealkjertelen — fordi den dannet hjernens midtpunkt — formidlet forbindelsen mellom sjelen og kroppen. Dette kan man jo ikke påvise ved en obduksjon, men at det er en sammenheng mellom sinnets helse og den fysiske helse, er helt på det rene.

Fluor og massekontroll

Det har lenge vært kjent at fluor har evnen til å sløve hjernen og gjøre et menneske viljeløst. Dette er ikke fantasi, men fakta. Nazistene under krigen arbeidet med dette, og det ble tatt opp av Sovjetunionen for å fremme kommunismens sak og utbredelse. Kjemikeren Charles Perkins vitnet for The Lee Foundation for Nutritional Research (2. oktober 1954) om dette, og uttalte bl.a.: «Planen var å kontrollere befolkningen innenfor et gitt område ved å tilføre drikkevannet visse kjemikalier. . . .i denne planen spilte natriumfluorid en sentral rolle. . . .

Gjentatte doser av meget meget små mengder fluorid vil i tidens løp redusere en persons vilje til å motstå dominans. Dette skjer ved at stoffet langsomt forgifter og sløver visse deler av hjernen, og dermed gjør personen til et lett bytte for de som ønsker å styre ham [dette er ikke annet enn kjemisk lobotomi]. . . .

Det virkelige motivet bak fluoridering av drikkevann, er ikke å verne om barnas tenner. Hvis dette var tilfelle, er det mange andre måter dette kan gjøres på som er meget enklere, billigere og langt mer effektive. Det virkelige motivet bak denne fluorideringen, er å svekke folkets motstandvilje mot dominans og tap av frihet. . . .

Jeg ble fortalt om hele denne planen av en tysk kjemiker som var tjenestemann for det store kjemiske konsernet I.G. Farben. . . . Enhver som drikker fluoridert vann under en periode på ett år eller mer, vil aldri mer bli den samme person som tidligere, verken mentalt eller fysisk.» Med andre ord: Fluor er en effektiv «mind-kontroll» metode som over tid sløver hjernens motstandsvilje og gjør personen til en apatisk, viljeløs «zombie» for de som ønsker å herske over massene.

En rekke «beroligende» medisiner inneholdt/inneholder fluorforbindelser pga. fluorets evne til å sløve visse deler av hjernen, og fluor var også viktig komponent i farlige kjemiske våpen som nervegassen Sarin (isopropyl-methylphosphonofluoridat).

Det satt for øvrig en rekke fremtredende amerikanere i styret til gigantkonsernet I.G. Farben, som ble skapt i 1924 — hovedsakelig finansiert av J.P. Morgan i USA. Ikke så merkelig at det ikke falt en eneste alliert bombe over I.G. Farben-komplekset i Tyskland under Annen verdenskrig!

Krybbedød

Tall som er offentliggjort av National Centre for Health Statistics i USA, viser at krybbedød er et stort problem i USA. Tallene viser at de ti byene i landet som har den høyeste hyppighet av krybbedød, alle har brukt fluor i drikkevannet i mer enn 17 år.

Etter at byen Kansas City i USA begynte å tilsette fluor i drikkevannet, økte krybbedøden med 13% det første året (The Kansas City Star, 21. november 1982), og etter fem år med fluor i drikkevannet, hadde krybbedøden i det samme området økt til 36% (The Kansas City Star, 26. februar 1987). Også Norge har en betydelig krybbedød. Det er sikkert flere andre årsaker til krybbedød, men tallene fra Kansas City var avslørende nok til å stille spørsmål om årsak-virkning.

Fluor og atombomber

Fluor er også blitt brukt til å skille uranisotoper fra hverandre. Dette er en nødvendig prosess ved fremstilling av en kjernefysisk fisjonsbombe (atombombe). Under det såkalte Manhattan-prosjektet under 2. verdenskrig, satte USA i gang en større produksjon av fluor for å fremstille fluorforbindelsen uranhexafluorid (UF6). Manhattan-prosjektet er betegnelsen på USAs hemmelige program under 2. verdenskrig for utviklingen av den første atombomben.

Denne ampullen inneholder krystaller av uranhexafluoridDenne ampullen inneholder krystaller av uranhexafluoridModell av atombomben som ble sluppet over Hiroshima, Japan, i 1945. Den veide 4,4 tonn og inneholdt 64 kg uran. Av dette ble bare under en kilo utsatt for en fisjonsprosess, og bare 600 milligram (0,6 gram) omdannet til detonasjonsenergi. Fluor spilte en nøkkelrolle i fremstillingen av denne bombenModell av atombomben som ble sluppet over Hiroshima, Japan, i 1945. Den veide 4,4 tonn og inneholdt 64 kg uran. Av dette ble bare under en kilo utsatt for en fisjonsprosess, og bare 600 milligram (0,6 gram) omdannet til detonasjonsenergi. Fluor spilte en nøkkelrolle i fremstillingen av denne bombenUranhexafluorid i gassform brukes via diffusjon som «bærer» av uran for å skille uranisotopene U-235 og U-238 til produksjon av anriket uran til kjernefysiske formål.

Det var under dette arbeidet med å anrike uran ved denne metoden at forskerne oppdaget sannheten bak fluor. Under Annen verdenskrig og under den «kalde krigen» fremstilte USA flere millioner tonn fluor til fremstillingen av anriket uran og plutonium. Dette er nå kommet for dagen ved at hundrevis av nedgraderte dokumenter relatert til Manhattan-prosjektet er blitt gått etter i sømmene. Under Manhattan-prosjektet ble det oppdaget uregelmessigheter i områdene rundt du Pont-fabrikkene i New Jersey, som produserte fluorforbindelsen til prosjektet. Kornavlinger ble brune, fjærkre døde, hester og kveg fikk problemer med å holde seg på bena, bønder som spiste av avlingene sine ble syke og kastet opp. Ferskenavlingene ble ødelagt, og grønnsaker hadde unormalt høye fluorkonsentrasjoner. Det samme gjaldt både mennesker og dyr i området — alt sammen skyldtes fluorforgiftning av utslippene fra du Pont-fabrikkene.

Fluor mot tannråte

Hovedargumentet fra tannlegenes og helsemyndighetenes side for å bruke fluortilsetning, er at den angivelig skal forebygge tannråte (karies). Forskning på området har imidlertid ikke påvist at fluor virker etter sin hensikt, men at giftvirkningene er langt større enn de eventuelle fordelene.

Et stygt eksempel på fluorose i tenneneEt stygt eksempel på fluorose i tenneneAdvokaten Paul Beeber, som er formann for en anti-fluor-koalisjon i USA, hevder: «Selv om fluor blir lovprist som et middel til å redusere tannråte i større grad, foreligger det svært få, eller ingen vitenskapelige forskningsrapporter som støtter denne oppfatningen». Beeber får støtte for dette synet av en artikkel i National Institutes of Health fra 2001, der NIH-panelet uttrykte sin skuffelse over den elendige kvaliteten til de kliniske data som panelet gjennomgikk — over 560 undersøkelser som evaluerte bruken av fluor mot tannråte. Undersøkelsene viste at fluor utgjorde en risikofaktor, og det det var svært få, eller ingen fordeler i det hele tatt ved bruken av fluor (Medical News Today, 17. juli 2007).

Den amerikanske tannlegeforening ADA innrømmer på sin webside at barn opp til seks års alder løper en betydelig risiko for å utvikle fluorose i tennene. Dette ble først rapportert i Community Dentistry and Oral Epidemiology, februar 1999, og lagt inn på ADAs webside i juli 2007. Vitenskapelige undersøkelser viser også en sammenheng mellom fluorose i tennene hos barn og nyreskader og benfrakturer hos de samme barna fordi fluorforgiftning gjør bensubstansen sprø. Tidsskriftet Chemical & Engineering News (1. august 1988) siterer tidsskriftet for Den amerikanske tannlegeforening ADA, Journal of the American Dental Association, som uttaler at undersøkelser både i USA og Vest-Europa viser at nedgangen i tannråte de siste tyve årene er like stor i områder med fluoridert drikkevann, som i områder der fluoridering ikke forekommer.

En data-analyse av den største undersøkelse som er blitt foretatt i USA om sammenhengen mellom fluor og tannråte, viser at det overhodet ikke er noen sammenheng mellom bruk av fluor og tannråte. Undersøkelsen, som ble foretatt av The National Institutes of Dental Research, omfattet 40 000 skolebarn, og viste at byer i USA som ikke fluoriderte drikkevannet, faktisk hadde en lavere tannråteprosent enn byer som tilsatte fluor. Byen med den laveste tannråteprosenten tilsatte ikke fluor, mens to av de tre byene som hadde den høyeste tannråteprosenten av dem alle, fluoriderte drikkevannet. Tidsskriftet for Den kanadiske legeforening, Journal of the Canadian Dental Association (10-1987) stiller spørsmålet: «Skoledistrikter som har den aller laveste tannråtehyppighet, bruker overhodet ikke fluor. Hvordan kan dette ha seg?» Ja, hvordan kan dette ha seg? Svaret er enkelt: Fluor har ingen som helst virkning når det gjelder å forebygge tannråte. Det foreligger også klare forskningsresultater som viser at fluoridering av vann har en tendens til å misfarge tennene (fluorose) og gjøre bensubstansen sprø.

Norge og fluoridering av drikkevann

I 1980-årene pågikk en intens diskusjon om hvorvidt Norge skulle begynne med fluortilsetning i drikkevann: «I Norge hadde vi en intens diskusjon om dette for ca. tyve år siden, og konklusjonen ble at drikkevann ikke burde tilsettes fluor» (Folkehelsa, Statens Institutt for Folkehelse, 1. mars 2000). Men i Norge er det til gjengjeld vanskelig å finne fluorfri tannpasta uten å måtte ty til dyre preparater i helsekostbutikker.

Til tross for det overveldende forskningsmateriale som viser at fluor har liten eller ingen virkning når det gjelder å forebygge tannråte, men heller er en kumulativ gift som langsomt forgifter kroppen, fortsetter helsemyndighetene å hevde at de «små» mengdene fluor i tannpastaen og i drikkevannet i de land som fluoriderer dette, ikke utgjør noen helserisiko. «Bivirkninger er ikke påvist», heter det. Men fluor er en farlig, kumulativ gift, der de «små» mengdene hoper seg opp i kroppen, særlig i bensubstans og pinealkjertel. Dette er blitt klart påvist av en rekke undersøkelser. Det er samme forholdet som med kvikksølvamalgam, der de «små» mengdene kvikksølv også hoper seg opp i kroppen og langsomt forgifter den.

Massesvindel

Bruk av fluor i drikkevann, tannkremer og sågar fluortabletter, er etter manges mening den største galskap i moderne tid, og kan sidestilles med bruken av det enda farligere metallet kvikksølv i tennene (som nå heldigvis er forbudt). Mange mennesker går imidlertid fremdeles rundt med kvikksølv i tennene — et av de giftigste metaller på denne jord — og blir langsomt kvikksølvforgiftet, og på toppen av det hele, skal også det farlige halogenet fluor inn i kroppen!

Fluortannkremer burde forbys ved lovFluortannkremer burde forbys ved lovMenneskene har i årevis vært utsatt for en massesvindel. Etter å ha drukket fluor-vann og pusset tennene i årevis med fluortannkrem, kommer nå sannheten for dagen: Den farlige giften som ble tilsatt både vann og tannpasta, har vist seg å være helt verdiløs når det gjelder å forebygge tannråte. Derimot har fluor — som den farlige gift dette halogenet er — blitt satt i forbindelse med en rekke lidelser fra misfargede tenner (fluorose) til bensykdommer, Alzheimer, tyroidproblemer, nedsatt hjernefunksjon og ikke minst kreft.

I sin bok Fluoride, The Aging Factor, viser Dr. John Yiamouyiannis at fluor skaper en tidlig aldring. Dette har med giftens virkning på pinealkjertelen å gjøre. Fluor forårsaker en hemning av enzymvirksomheten, en nedbrytning av kollagen, skader på arvestoffet og nedbrytning av immunforsvaret.

Det er fint at barna lærer tannhygiene, men definitivet ikke med rottegiftDet er fint at barna lærer tannhygiene, men definitivet ikke med rottegiftMen helt fra begynnelsen var helsemyndighetene i USA og Vest-Europa klar over hvor farlig fluor var, likevel begynte man å tilsette denne giften i vann og tannpasta — «for å forebygge tannråte», som omkvedet lød på. Inntil sannheten nå kommer for dagen, og avslører fluor som den farlige gift det er.

Det var nøyaktig den samme leksa som med kvikksølvamalgamet i tennene — «et sikkert og brukbart fyllingsmateriale», som det het. Inntil sannheten kom for dagen og avslørte kvikksølvet som den farlige gift det er. Det er snakk om penger — big business — og da tjener hensikten midlet. Det er snakk om milliardbusiness som forgifter kroppen sakte men sikkert med det farlige halogenet, på samme måte som kvikksølvamalgamet. Reklameindustrien har hjernevasket folk med lovprisninger av fluortannpastaer. Rekker med perlehvite fluortenner har smilt lykkelig til oss. Men de perlehvite tennene blir i tidens løp kalkede graver, i tillegg til at bæreren av de vakre tennene langsomt blir forgiftet. Men det fortalte ikke reklamen.

Fluor er ikke annet enn en farlig gift som gjør stor nytte for seg som rottegift og som nøkkelelement i produksjonen av atombomber. Det har like lite å gjøre i munnen på folk som kvikksølv. Er det meningen at mennesket, som er skapt i Guds bilde, skal være avfallskurver for farlige giftstoffer for å tjene de grådige pengegribber? Det er helt unødvendig å gå veien om de farligste giftene i hele det periodiske system for å «forebygge tannråte». Et sunt kosthold er den beste måten å fremme tannhelsen på.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 4-2008 ... (last ned)
Lest 82919 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 18:03