Registrer

Frelsen

fredag, 18 juli 2014 00:00 Hva Bibelen lærer
(1 Stemme)

«Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Deres herlighet er strev og møye. For snart er det forbi, vi flyr av sted» (Sal 90,10). Helt fra syndefallets dager har menneskets tilværelse vært underlagt syndens lov — døden. Det er en syklus fra vugge til grav: Slekter kommer, og slekter går. Etter syndfloden ble menneskets levealder etter hvert redusert til sytti år i gjennomsnitt. I Guds øyne er dette som et par timer, så mennesket er kun et pust i sivet. Hva skal så mennesket gjøre med den korte levetid det har fått seg tilmålt på denne jord? Det er mange som har denne innstillingen: «La oss leve livet» etter mottoet «la oss ete og drikke, for i morgen dør vi» (1 Kor 15,32)? Men er det ikke også andre verdier og mål som teller mer enn det rent timelige? Jesus sier: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Matt 16,26.) Hvis det timelige betyr alt, og er det altoppslukende i livet, vil man til slutt utbryte de sørgeligste ord som noengang er uttalt på denne jord: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst» (Jer 8,20).

Evig liv

Jesus, Guds Sønn — Frelseren — har kommet med denne uttrykkelige erklæring: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16). Det er et løfte om evig liv for den som tror på Jesus, Guds Sønn og tar imot det storslåtte tilbud om frelse. Den største tragedie som kan ramme et menneske, er å takke nei til frelsen og dermed gå fortapt. Det er enkelte som mener at ingen vil gå fortapt — at alle til slutt vil bli frelst, men det er ikke hva Jesus sier. Det ligger i selve ordene hans at de som ikke tror på ham — og ikke tar imot frelsen — vil gå fortapt. I Åpenbaringen 20,11–15 står det at ved den siste dom etter de tusen år, vil hver den som står opp i de dødes oppstandelse på den tiden, bli kastet i ildsjøen hvis hans navn ikke står i Livets Bok.

Inderlig kall til frelse

Jesus, Verdens Lys, banker på hjertets dør i sitt forsøk på å frelse deg. Vil du ikke slippe ham inn og takke ja til den vidunderlige frelse han tilbyr deg? Maleri av William Holman HuntJesus, Verdens Lys, banker på hjertets dør i sitt forsøk på å frelse deg. Vil du ikke slippe ham inn og takke ja til den vidunderlige frelse han tilbyr deg? Maleri av William Holman HuntJesus ønsker ikke at noen skal gå fortapt. Derfor kommer han med denne innstendige henstilling: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20). Det er en forferdelig tragedie å takke nei til denne kjærlige oppfordring, for det betyr at man takker nei til frelsen og vil gå evig fortapt. Profeten Esaias kommer også med en inderlig henstilling: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» (Es 55,6.) Profeten Sefanias maner også til omvendelse og frelse. Ved å takke ja til frelsen, vil man også søke skjul under «Herrens vingefjærer» (Sal 91,4) på trengselens og vredens dag: «Søk Herren, alle dere saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje dere blir skjult på Herrens vredes dag» (Sef 2,3). Ved Jesu annet komme roper de som har takket ja til frelsen i Jesus, ut i fryderop med de lykkeligste ord som blir uttalt på denne jord: «På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse» (Es 25,9).

Evig lykke

De som har takket ja til frelsen i Jesus, har en fremtid foran seg som ikke kan beskrives på noen som helst måte. Apostelen Paulus sier det slik: «Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham» (1 Kor 2,9). Ved Evigheten skal ikke tilbringes ved å sitte på en sky og spille på harpe. Gud har helt andre planer for sitt folk. Planer du aldri hadde drømt om! Takk   ja til frelsen, og du vil få del i disse planerEvigheten skal ikke tilbringes ved å sitte på en sky og spille på harpe. Gud har helt andre planer for sitt folk. Planer du aldri hadde drømt om! Takk ja til frelsen, og du vil få del i disse planerforvandlingen skal alle de menneskelige fakulteter som ble svekket eller gikk tapt ved syndefallet, gjenopprettes. Mennesket får tilbake sin fulle livskraft som den var ved skapelsen, og bevarer den gjennom all evighet. Profeten Esaias sier: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken. . . .Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.» (Es 35,5–6.10).

Og apostelen Johannes forteller om de usigelige ord han hørte fra Guds trone: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne» (Åp 21,3–5). Etter et tusenårig fredsrike skaper Gud en ny himmel og en ny jord der det ikke lenger er sykdom, død, sorg, smerte, frykt og engstelse — de første ting er veket bort. Herligheten på Den nye jord kan ikke beskrives.

Denne rullestolen er det ikke behov for i Guds evige rike, heller ikke krykker og andre handicap-midler. Den lamme skal springe som en hjort, sier   Skriften; den blinde skal se og den døve skal høreDenne rullestolen er det ikke behov for i Guds evige rike, heller ikke krykker og andre handicap-midler. Den lamme skal springe som en hjort, sier Skriften; den blinde skal se og den døve skal høreDet er evig liv for de frelste, med stadig nye ting å beskjeftige seg med. Hver dag blir ikke den samme. Det er ikke snakk om å sitte i evigheten på en sky og spille på harpe, slik noen nærmest harselerer med det evige liv. Det blir stadig nye dybder å utforske. Skaperverket skal granskes i detalj, med Skaperen selv som engasjerende lærer. Det blir ingen tørre forelesninger med skrikende kritt på en tavle. Frelsens vitenskap blir også et sentralt tema i evighetens universitet, der man aldri pugger lekser og avlegger noen avgangseksamen.

Troen på Jesus

Frelsen er ikke komplisert, slik noen vil gjøre den. For å finne frelsen er det ikke nødvendig med dype studier i bindsterke, teologiske verker; det er ikke nødvendig med teologiske doktorgrader og eksamener fra teologiske fakulteter. Det kan være nyttig, men det er ikke der man finner frelsen. Frelsen finner man utelukkende i Jesus, og troen på ham. Vi har to eksempler på hvor enkelt det var å finne frelsen. Etter litt elementær undervisning av apostelen Filip, under Den Hellige Ånds påvirkning, sa hoffmannen fra Etiopia: «Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham» (Ap gj 8,36–38). Så enkelt var det: «Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!» Så ble han døpt og frelst der og da. I troen tok han imot Jesus, Guds Sønn som sin personlige Frelser. Det var alt som skulle til.

Hoffmannen fra Etiopia ble frelst ved troen på Jesus Guds Sønn og Frelser. Det var tilstrekkelig. Også røveren på korset ble frelst   utelukkende ved troen på Jesus som Frelser. Det var det som skulle til, og ikke noe mer. Begge tok imot Jesus som sin personlige Frelser, og de vil stå opp i Livets   oppstandelse og arve evig liv. Jesus på korset er et maleri av TizianHoffmannen fra Etiopia ble frelst ved troen på Jesus Guds Sønn og Frelser. Det var tilstrekkelig. Også røveren på korset ble frelst utelukkende ved troen på Jesus som Frelser. Det var det som skulle til, og ikke noe mer. Begge tok imot Jesus som sin personlige Frelser, og de vil stå opp i Livets oppstandelse og arve evig liv. Jesus på korset er et maleri av TizianJesus ble korsfestet mellom to forbrytere — den ene ved hans venstre side, og den andre ved hans høyre side: «Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side» (Luk 23,33). Den ene forbryteren spottet Jesus, mens den andre tok imot ham som sin Frelser og ble frelst på stedet: «Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» (Luk 23,42–43.)

Merk deg hva han sa: Jesus, kom meg i hu. . . Jesus er avledet av det hebraiske Joshua (Josva), som betyr «Frelser, den som kan frelse». I sine dødskvaler ropte med andre ord forbryteren: «Frelser! Du som Frelse kan!» kom meg i hu. . . Han ropte til sin Frelser om frelse, og Frelseren svarte ham og frelste ham der han hang på korset i sine dødskvaler.

Mer skulle ikke til. I samme øyeblikk han trodde at Jesus — «den som frelser» — var Guds Sønn, og tok imot ham som sin personlige Frelser, i samme øyeblikk ble han frelst. Det ligger også symbolikk i denne hendelsen. Bibelen vektlegger at Jesu kors sto i midten, med to røvere på hver side. Vi kan trekke den konklusjon at det var røveren på Jesu høyre side som ble frelst, mens han som hang på hans venstre side gikk fortapt. Merk deg hva Jesus sier han vil gjøre ved sitt annet komme:

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. . . .Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler» (Matt 25,31–34.41). «Sauene» (fårene) på hans høyre side blir frelst, men «gjetene» på hans venstre side går fortapt. Forbildet til denne handling skjedde på Golgata, der to røvere ble korsfestet — en på Jesu høyre side, og en på Jesu venstre side. Den ene røveren ble frelst, mens den andre, som spottet Jesus, Frelseren, gikk fortapt.

«Mester»

Den rike unge mannen kalte Jesus «Mester», og ikke «Frelser». Han trodde ikke på Jesus som Guds Sønn og verdens Frelser, og gikk bedrøvet bort   uten å ha søkt Jesu frelse.. Vi vet selvfølgelig ikke hva som senere skjedde med ham. Maleri av Heinrich HoffmanDen rike unge mannen kalte Jesus «Mester», og ikke «Frelser». Han trodde ikke på Jesus som Guds Sønn og verdens Frelser, og gikk bedrøvet bort uten å ha søkt Jesu frelse.. Vi vet selvfølgelig ikke hva som senere skjedde med ham. Maleri av Heinrich HoffmanEn ung mann kom løpende til Jesus og stilte ham et spørsmål: «Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (Mark 10,17.) Merk deg hva han sier: «Gode mester». Her var det ingen bekjennelse om at Jesus var Guds Sønn, Frelseren. Den unge mannen kalte Jesus for «mester», mens røveren på korset kalte ham Jesus — den som frelser. Dette utgjorde en stor forskjell. «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn», sa hoffmannen fra Etiopia, og røveren på korset sa i prinsippet det samme — og på det grunnlaget ble de begge frelst. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Torner

Jesus fikk en tornekrone på sitt hode. Ved syndefallet ble jorden forbannet på grunn av synden, og Jesus ble gjort til en forbannelse for å løse   oss ut av syndens grep. Symbolikken med tornekronen er slående. Maleri av Annibale CaracciJesus fikk en tornekrone på sitt hode. Ved syndefallet ble jorden forbannet på grunn av synden, og Jesus ble gjort til en forbannelse for å løse oss ut av syndens grep. Symbolikken med tornekronen er slående. Maleri av Annibale CaracciFor å kunne kjøpe oss fri fra syndens forbannelse måtte Jesus selv bli en forbannelse. Denne syndens forbannelse ble uttalt allerede etter syndefallet. Det var jo syndens forbannelse Jesus løskjøpte oss fra, og da Gud kom med et løfte om en forløser, sa han til Adam: «Og til Adam sa han [Gud]: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster» (1 Mos 3,17–18).

Jorden ble forbannet på grunn av syndens forbannelse, og torner og tistler skulle den bære på grunn av denne forbannelse. Jesus ble gjort til forbannelse for oss, og merk deg hva de gjorde med Jesus etter forhøret hos Pilatus: «Og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!» (Matt 27,29.) Tornene var et resultat av at jorden ble forbannet under synden, og denne forbannelsen — tornekronen — ble lagt på Jesus. Apostelen Paulus sier: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre» (Gal 3,13). Bibelen er full av den slags paralleller, bare vi ville ta oss tid til virkelig å granske denne underfulle boken.

Til slutt

Kjære leser: Frelsen er det viktigste av alle ting, for som Jesus sa: Hva gagner det et menneske om det vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel. Vårt jordeliv er kort, så blir sølvsnoren brutt av og vår skjebne blir enten evig liv eller evig fortapelse.

Menneskelivet er en syklus fra vugge til grav, men Guds Ord gir oss løfte om en oppstandelse og evig liv hvis vi har tatt imot Jesu frelse. Kan du takke   nei til dette storslåtte tilbudet som også vil skjenke deg evig liv og evig lykke?Menneskelivet er en syklus fra vugge til grav, men Guds Ord gir oss løfte om en oppstandelse og evig liv hvis vi har tatt imot Jesu frelse. Kan du takke nei til dette storslåtte tilbudet som også vil skjenke deg evig liv og evig lykke?

Apostelen konkluderer: «Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom» (Heb 9,27). Slik er det bare, derfor må vi søke frelsen slik Jesus tilbyr oss den, så vil han gi oss evig liv, evig lykke, evig fryd i belønning. Vi skal ikke se på vårt korte, jordiske liv ut fra vår levealder her, men heller betrakte våre liv i evighetsperspektiv. Det er det som er vårt mål; det er det som er målet med hele vår tilværelse. La oss derfor rope ut som røveren på korset i prinsippet gjorde: «Jesus, du som er Frelser, frels meg! og la meg bli borger i ditt rike!» Så vil Jesus svare deg: «Sannelig, du skal være sammen med meg i mitt rike!»

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 3-2010 ... (last ned)
Lest 1661 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 15:17
Logg inn for å kommentere