Registrer

Førstegrøden

fredag, 18 juli 2014 00:00 Hva Bibelen lærer
(0 Stemmer)
Og jeg så, og se: Lammet stod på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden. Røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte (Åp 14,1–5).

I Åpenbaringen 14 beskrives innhøstingen av «førstegrøden» (de 144 000, v. 1–5), etterfulgt av et mellomspill (de tre englebudskap, v. 6–13) med påfølgende innhøsting av resten av jorden (v. 14–20). Det kan være av interesse å se nærmere på forbildet. Hvordan foregikk innhøstingen i det gamle Israel?

 

Forbilde

«Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til presten med det første kornbånd av deres høst, han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge det» (3 Mos 23,10–14).

I Palestina falt bygghøsten rundt påsketider, tilsvarende vår mars/april. På sin vandring til påskehøytiden i Jerusalem var israelittene omgitt av gule, modne byggåkre overalt. Likevel kunne ingen høste så mye som et aks, og ikke engang spise et enkelt korn, før de hadde sanket et spesielt nek eller kornbånd, førstegrøden, og presentert
dette for Herrens åsyn. I likhet med alle andre ofre, er det rimelig å tro at også dette førstegrødeneket skulle bestå av feilfrie aks. Dagen etter sabbaten skulle presten svinge dette neket. Det var først når dette hadde skjedd at israelittene kunne begynne innhøstingen av de modne byggåkrene sine til eget behov og til videresalg.

I likhet med alle andre gammeltestamentlige festdager, pekte også svingeneket (førstegrødeneket) fram mot en motbilledlig oppfyllelse.

Motbilde

«. . .de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte» (Åp 14,3–5).

Åpenbaringen 14 beskriver en gruppe mennesker, de 144 000, som er sammensatt av tolv tusen av hver av Israels tolv stammer (Åp. 7,4–8). Det er ingen grunn til å tro annet enn at dette er 144 000 bokstavelige etterkommere etter Jakobs tolv sønner, og at det er et bokstavelig tall. Stammene er nevnt ved navn: Gad, Aser, Naftali, Issakar, Ruben, Sebulon, Josef, Benjamin, Juda, Manasse, Simeon og Levi. Av en eller annen grunn er Dan og Efraim utelatt, mens Levi og Manasse er tatt med. Denne gruppe mennesker er kjøpt fra jorden til en førstegrøde for Gud og Lammet (Jesus). Høyst sannsynlig representerer de 144 000 en førstegrøde av dem som lever når Jesus kommer, ikke av de døde. Bibelen gjør det klart at Jesus er førstegrøden av de døde (1 Kor. 15,20.23).

Det ble antakelig sanket sammen 12 byggnek - ett for hver av Israels tolv stammer - som igjen ble buntet sammen til et svingenek som presten skulle svinge som et førstegrødenek for Herrens åsyn dagen etter påskesabbatenDet ble antakelig sanket sammen 12 byggnek - ett for hver av Israels tolv stammer - som igjen ble buntet sammen til et svingenek som presten skulle svinge som et førstegrødenek for Herrens åsyn dagen etter påskesabbatenÅpenbaringen 14 gir dette bildet av den motbilledlige innhøsting:

V. 1–5 beskriver innhøstingen av førstegrøden, de 144 000 som er kjøpt som en førstegrøde for Gud og Lammet.

Deretter blir de tre englebudskap forkynt, v. 7–13.

Så følger innhøstingen av resten av jorden, v. 14–20.

Vi har sett at under forbildet måtte ikke israelittene høste så mye som et aks til eget behov, eller spise så mye som et korn, før førstegrødeneket (svingeneket) var blitt vist fram til presten, som skulle svinge det for Herrens åsyn. Et stykke av en åker ble avsatt til førstegrøden, og den 14. dag i måneden Abib/Nisan (påsken) ble aksene buntet sammen til kornbånd på forhånd, og tre utvalgte menn skar kornbåndene. Deretter ble alle kornbåndene buntet sammen til ett bånd, som ble presentert for presten. Dette var svingeneket, som skulle svinges for Herrens åsyn «dagen etter sabbaten». Det står ikke hvor mange kornbånd som ble buntet sammen til et nek, men det er rimelig å tro at det dreide seg om tolv til sammen — ett nek for hver av Israels tolv stammer.

Så er spørsmålet: Siden de 144 000 — tolv tusen beseglede av hver av Israels tolv stammer — er «kjøpt fra jorden som en førstegrøde for Gud og Lammet», må vel Jesus presentere dem for sin Far før han kan høste resten av jorden? Og det er nettopp dette bildet Åp. 14 gir oss, i samsvar med forbildet i tredje Mosebok. De 144 000 står på «Sions berg» som en førstegrøde leser vi, mens resten av jorden blir høstet senere i kapitlet.

Under forbildet ble førstegrøden ført fram for presten før resten av avlingen kunne høstes. Betyr dette at de 144 000 blir tatt opp til himmelen («bortrykket») på et tidligere tidspunkt enn resten av «grøden»? Det kan se slik ut, hvis da Sions berg i dette tilfelle befinner seg i himmelen — noe det sikkert gjør, fordi det står at de var «kjøpt fra jorden», og at de «sto foran tronen og de fire livsvesener og de eldste». I Bibelen kalles også Jerusalem for Sions berg, Herrens berg, men ovenstående scene er utvilsomt i himmelen.

Tanken er vel fremmed for mange. Det er likevel vanskelig å forklare Åpenbaringens 14. kapittel på annen måte. Den vanlige forklaringen er at Johannes fikk se slutten først, dvs. at slutten av kapitlet, etter at innhøstingen av jorden er fullført, hører hjemme først i kapitlet. Slutten er med andre ord innledningen. Det er vanskelig å forsvare en slik teori, som helst er fabrikert som et «bevis» for en spesiell doktrine som ellers ikke har så god bibelsk støtte.

Israel

Som nevnt tidligere, er den riktige forståelse av Israels sanne identitet i de siste dager, sett i lys av Bibelens profetier om Israel, selve nøkkelen som åpner for disse profetiene. Bibelens profetier, både i Det gamle og Det nye testamente dreier seg hovedsakelig om Israels rolle i striden mellom Kristus og Satan. Bibelen er beretningen om syndens opphav, den store strid mellom Kristus og Satan, samt Israels rolle i denne striden. Les selv Det gamle testamente, så vil du oppdage en uoverskuelig mengde profetier og løfter som ikke så lett kan anvendes utelukkende på «det åndelige Israel». Det er selvfølgelig et åndelig Israel i de siste dager. Dette understreker apostelen klart, men det er også et åndelig Israel som i tillegg er etter kjødet — Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere i de siste dager. Og vi snakker da om «israelitter» som er omvendt. Det må også poengteres at et menneske ikke automatisk blir frelst ved å være en Abrahams etterkommer av kjødet. Det var det fariseerne på Jesu tid feilaktig mente. Det må også en omvendelse til. «For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest av det omvende seg» (Es 10,22). De fleste av Israels bokstavelige etterkommere vil beklageligvis gå fortapt fordi de ikke har tatt imot frelsen og blitt omvendt, dvs. «åndelige». Det står også i Guds ord at omvendte «hedninger» som ikke hører til Israel etter kjødet, skal bli frelst under samme vilkår og regnes sammen med løftets ætt.

Det er i det hele tatt ikke lett å skrive om dette emnet. Det er mange uløste spørsmål i forbindelse med de gammeltestamentlige Israel-profetiene; det er mange misforståelser ute og går; fordommer råder grunnen, og forutfattede meninger sperrer for utsikten. Kan hende vi må revurdere mange av våre inngrodde teorier etter hvert som nytt lys strømmer fram.

La oss ikke være lukket for nye innfallsvinkler. Hovedsaken er ikke at nye ideer og nye vinklinger nødvendigvis må stemme med gamle teorier, doktriner eller forutfattede meninger. Hovedsaken er at de stemmer med Guds ord, og Guds ord skal leses slik det står, uten unødig omstokking av vers og/eller ignorering av sammenhengen rundt versene.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 4-2002 ... (last ned)
Lest 1467 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 15:17
Logg inn for å kommentere