Registrer

Jerusalem — Guds stad

fredag, 18 juli 2014 00:00 Hva Bibelen lærer
(1 Stemme)

Gud er en ordens Gud som er konsekvent i sine handlinger. Gjennom hele Bibelen fra første Mosebok til Åpenbaringen øyner vi et bestemt handlingsmønster fra Guds side som kanskje ikke er synbart med det samme, men som utfolder seg etter hvert som vi går dypere i Bibelen. Det viser klart hvor overflatisk vår bibelkunnskap har vært til nå, og at det er stort lys å hente for den flittige bibelgransker som er villig til å studere Guds ord uten fordom og forutfattede meninger. En stor del av Bibelen er profetisk. Dette gjelder også deler av bibelske bøker vi kanskje ikke regner som spesielt profetiske — eller særlig interessante: Josvas bok, Krønikebøkene, Samuelsbøkene, Kongebøkene. Vi begynner å ane hvorfor Gud har satt alt dette historiske stoffet inn i sitt ord. Det er store lærdommer å hente for oss som lever i de siste tider. Mange av disse beretningene er beskrivelser av trengselstiden i de siste dager, Guds folks erfaringer i trengselstiden, befrielsen. . . Også en stor del av Salmenes bok er profetisk. Det er først ved å grave dypt i dette stoffet og lese med ettertanke, at skjell faller fra øynene våre og Bibelen blir særdeles interessant! I denne artikkelen skal vi se litt på syndens oppkomst, syndens avslutning, Harmageddon og beslektede emner — alt fra en vinkling som utvider horisonten.

Synden oppsto i himmelen

Satan, «den gamle slange», var engang en strålende engel, «full av visdom og fullkommen i skjønnhet». Han kjenner himmelens strukturer inngående, og   har prøvd å etterligne dem her på jorden. Skal vi kalle det nostalgi fra hans side?Satan, «den gamle slange», var engang en strålende engel, «full av visdom og fullkommen i skjønnhet». Han kjenner himmelens strukturer inngående, og har prøvd å etterligne dem her på jorden. Skal vi kalle det nostalgi fra hans side?Synden oppsto i himmelen, i Jerusalem, i et tempel, ved Guds trone. Det var i disse omgivelsene at synden oppsto i sinnet hos Lucifer, den ypperste av alle Guds skapninger, han som sto nærmest Guds trone etter Guds Sønn. Under bilde av Tyrus' konge skildres han på denne måten: «Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus' konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare stener dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende stener. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst» (Esek. 28,12–17).

«Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste» (Es. 14,12–14). Satans store ambisjon var å sitte på Guds trone og gjøre seg lik Gud. Som vi vet, hadde han ikke hell med seg. Etter at vår jord ble skapt, forsøkte han å tilrane seg Edens hage og sette opp sin trone i midten av denne miniatyr-representasjonen av hans tidligere hjem. Heller ikke dette lyktes. I de årtusener som er gått siden den tid, har han på indirekte vis og på mange måter ledet menneskene til å dyrke seg som en slags guddom. I de fleste sivilisasjoner var soldyrkelsen den vanligste form for gudsdyrkelse. I oldtiden, og i de syd- og mellomamerikanske kulturer i kristen tid, «illuminerte» Satan i stor grad det soldyrkende presteskap til å bygge pyramider, ofte trappepyramider som offersted. På toppen skulle tilbedelsen foregå. Satan ønsket at det hele opplegget skulle minne om stedet for Guds trone.

Syndens drama blir avsluttet

Synden oppsto i omgivelsene rundt Guds trone i himmelen. Synden vil bli avsluttet der den oppsto — i himmelen, i Jerusalem, ved Guds trone. Syndens avslutning blir beskrevet i følgende dramatiske ord: «Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem» (Åp. 20,7–9). Men dette er da ikke i himmelen, vil noen hevde. Jo, faktisk. La meg forklare.

Hvor er himmelen?

Himmelen er ganske enkelt Guds bolig, stedet der Guds trone er. «Herren er i sitt hellige tempel. I himmelen har Herren sin trone» (Sal. 11,4). Dette tror jeg alle er enig i. Hvor er Guds trone etter de tusen år? «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud» (Åp. 21,2.3). «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. . . . Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og hans tjenere skal tjene ham» (Åp. 22,1–3). Etter de tusen år blir den nyskapte jord himmelen, Guds bolig, stedet for hans trone! For en ubeskrivelig ære Gud viser mennesket! Gud selv, universets konge, vil reise sin bolig og sette opp sin trone på denne jord! Det vil bli en ny himmel; ny i den forstand at Gud flytter sin trone og sin bolig til denne jord. Gud er nok allestedsnærværende, men har likevel en fysisk trone. Synden oppsto ved Guds trone i himmelen. Synden oppsto her på vår jord i nærheten av Livets tre i Edens hage (Kunnskapens tre sto ikke langt unna Livets tre). Synden vil bli avsluttet ved Guds trone i himmelen. På den tid er himmelen her på vår jord. Synden blir riktignok avsluttet umiddelbart før Gud gjenskaper jorden og oppretter sin trone der.

Stedet for Guds trone

Jerusalem inntar en sentral plass i Bibelen, og har alltid vært en omstridt by. Det er her Satan ønsker å sette seg på tronen og gi seg ut for å være   Gud. Se 2 Tess 2,4Jerusalem inntar en sentral plass i Bibelen, og har alltid vært en omstridt by. Det er her Satan ønsker å sette seg på tronen og gi seg ut for å være Gud. Se 2 Tess 2,4Det går en rød tråd fra Det nye Jerusalem til syndens opphav i himmelen. Denne røde tråden er knyttet til stedet for Guds trone. Det er viktig at de som studerer Bibelen, har helhetsbildet klart for seg, og ikke bare befatter seg med løsrevne detaljer. Mange ser ikke skogen for bare trær, og mange klamrer seg til trær uten å se helhetsbildet. Detaljene faller lettere på plass når helhetsbildet er trukket opp. Når det gjelder det nåværende Jerusalem, har den kristne verden stort sett gått i to grøfter. Den ene fløyen, som omfatter en stor del av den populære kristenhet, hevder at i endens tid vil «jødene» få tilbake sin status som Guds utvalgte folk. Jerusalem vil igjen bli verdens midtpunkt, Jesus (Messias) vil komme og ta sete der. Dette er den ene grøfta, et synspunkt det ikke finnes dekning for i Bibelen.

Den andre fløyen hevder at det nåværende Jerusalem ikke har noen som helst profetisk status, og at den ikke vil spille noen rolle i de avsluttende begivenheter. Det er galt å fokusere på Jerusalem, er det enkelte som hevder. Dette synspunktet har heller ikke bibelsk dekning. De som hevder slikt, har gått i den andre grøfta. De ser ikke det store helhetsbildet i syndens drama, kampen mellom Kristus og Satan, kampen om Guds trone. Det er ett bestemt sted på denne klode som har vært gjenstand for spesiell oppmerksomhet både fra Guds og Satans side. Det dreier seg ikke om Damaskus eller Roma. Det er Jerusalem oppmerksomheten har vært rettet mot opp gjennom tidene, og det er mot Jerusalem oppmerksomheten blir rettet ved tidenes ende. Hvorfor? La oss prøve å følge den røde tråden bakover i tiden. Vi tar utgangspunkt i tiden etter de tusen år. Guds stad, det himmelske Jerusalem, kommer ned fra himmelen og legger seg på den nyskapte jord etter at alt det gamle er utslettet. Her skal den ligge til evig tid. I Guds Stad Det nye Jerusalem befinner også Guds trone seg. Hvorfor velger Gud å legge sin trone til denne bestemte plassen? Det var fordi Gud valgte dette stedet som sin reserverte plass allerede ved skapelsen. Her plantet han Edens hage, som var en miniatyrrepresentasjon av himmelen. Det var i Jerusalem at Guds Sønn ga sitt liv til en løsepenge for den fortapte menneskehet. Det var på dette samme stedet at Abraham ble bedt om å ofre Isak, som var et bilde på Guds Sønn. Hvorfor ba Gud Abraham om å dra den lange veien fra Ur i Kaldea (Babylon) til et land langt borte? (Abraham ble kalt ut fra Babylon! Jfr. Jer. 51,6; Åp. 18,1–4 etc. Er ikke dette et forbilde?). Ikke nok med det, han måtte også dra til et bestemt fjell for å ofre Isak. Det var på dette fjellet (Moria berg) at Jerusalem ble grunnlagt. Det var på dette bestemte offerstedet at Salomos tempel ble bygd (2 Krøn. 3,1). Det Aller-helligste i dette templet lå nøyaktig der Abraham ofret Isak. Hvorfor valgte Gud dette bestemte stedet? Gud er konsekvent i sine handlinger. Han gjør ikke ting på måfå. Han velger ikke ut steder i hytt og vær. Gud er en ordens Gud. Vi kan skimte en rød tråd i alt dette. Gud har «skjøte» på denne bestemte plassen.

Fra Eden til Eden

Oljeberget i Jerusalem vil ifølge Bibelen (Sak 14) revne ved Jesu annet komme og bli til en stor dal Oljeberget i Jerusalem vil ifølge Bibelen (Sak 14) revne ved Jesu annet komme og bli til en stor dal Det nye Jerusalem vil etter alt å dømme til evig tid ligge på det område av jorda der det gamle Jerusalem ligger i dag. Guds stad er imidlertid av helt andre dimensjoner. Det er plass til mange byer av Jerusalems størrelse i det nye Jerusalem. Edens hage var en miniatyr av himmelen. Midt i Edens hage sto Livets tre. Midt i det nye Jerusalem finner vi igjen Livets tre og Guds trone. Det er logisk å tro at sentrum av Guds stad, med Guds trone og Livets tre, vil befinne seg der sentrum av Edens hage, med Livets tre engang lå. Det var her synden oppsto på vår jord, det er her synden vil bli avsluttet. Det er ingen rimelig grunn til å tro at den nye Edens hage vil ligge andre steder på den nyskapte jord enn der den gamle lå til å begynne med. Når vi forfølger denne tanken, skimter vi en rød tråd som går fra Eden til Eden. Vi begynner å ane at stedet der Jerusalem ligger, er Guds reserverte plass på vår jord, stedet der hans trone skal stå. Når vi betrakter Jerusalem fra denne vinklingen, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Satan er så oppsatt på å tilegne seg nettopp dette stedet.

Vi forstår nå hvorfor Gud utpekte dette spesielle stedet for Abraham. Vi aner hvorfor Det aller-helligste i Salomos tempel lå nøyaktig på dette selvsamme stedet. Vi forstår hvorfor Jesus, som Isak var et symbol på, ble korsfestet akkurat her. Vi aner hvorfor Guds stad, med Guds trone — den nye himmel — skal ligge på dette stedet til evig tid. Satan har nok forstått mer av dette enn de fleste kristne, som også kunne forstått det hvis de hadde gravd dypt i Guds ord og ikke latt seg forblinde av forutfattede meninger. Det er også de som mener at Det nye Jerusalem, på grunn av dimensjonene, vil gå i geosynkron bane rundt jorden. Det er selvfølgelig en mulighet. Det er umulig å være dogmatisk i en slik sak.

Harmageddon

«Slaget ved Harmageddon», som det har vært så mange spekulasjoner om opp gjennom tidene, er kort og godt kampen om Guds trone. Det er den store strid — ikke mellom Kristus og paven i Rom — men mellom Kristus og Satan. Denne striden begynte i himmelen, i det himmelske Eden, ved Guds trone. Kampen fortsatte her på jorden. Satan planla å tilrane seg Edens hage — himmelen i miniatyr — for der å sette opp sin trone og regjere verden. Selvsagt ville han sette opp sin trone i midten av hagen, der Livets tre sto, akkurat som i himmelen. Men planen slo feil. Satan har alltid hatt sine øyne festet på dette spesielle stedet. I endens siste tid vil han sette opp sin trone på Guds reserverte sted og gi seg ut for å være Gud. Dette Harmageddon beskrives i Åp. 16. Dette blir bare av kort varighet. Ved den syvende plage og den syvende basun går alt dette til grunne, og Jesus kommer.

Guds stad

Apostelen Johannes får i en apokalyptisk visjon se Det nye Jerusalem stige ned fra himmelen. Når det gjelder fasongen, har kunstneren vært inne på   den riktige tanken i dette bildet, men burde i tillegg skildret den som en trappepyramide med tolv avsatserApostelen Johannes får i en apokalyptisk visjon se Det nye Jerusalem stige ned fra himmelen. Når det gjelder fasongen, har kunstneren vært inne på den riktige tanken i dette bildet, men burde i tillegg skildret den som en trappepyramide med tolv avsatserMaya-pyramide i Mellomamerika. Også her ble det bygget trappepyramider med et offersted på toppenMaya-pyramide i Mellomamerika. Også her ble det bygget trappepyramider med et offersted på toppenDet nye Jerusalem er en struktur av ufattelig herlighet og enorme dimensjoner. Hva annet kan man vente av stedet der Guds trone skal stå? «Staden ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte staden med målestaven. Tolv tusen stadier — lengden og bredden og høyden av den er like» (Åp. 21,16). Dette tilsier at Staden måler 550 kilometer på hver side! Stadens areal vil da være 302 500 kvadratkilometer. Dette tilsvarer tusen kvadratkilometer mer enn det samlede areal av hele Italia! «Lengden og bredden og høyden av den er like.» I Bibelen finner vi beskrevet en annen struktur med de samme proporsjonene: Det Aller-helligste i Salomos tempel. «Innerst i huset innredet han et rom til å sette Herrens pakt-ark. Foran det innerste rommet, som var tjue alen langt og tjue alen bredt og tjue alen høyt, og som han kledde med fint gull, satte han et alter og kledde det med sedertre» (1 Kong. 6,19.20). Det er i himmelens «Aller-helligste» vi finner Guds trone. Himmelens «Aller-helligste» er en struktur med de samme proporsjonene. Gud vil sette opp sin trone midt i Staden, som har de samme proporsjonene som Det «Aller-helligste». Gud er konsekvent. Er da Guds stad en likesidet «terning»? Nei, det er lite trolig. Det er mer sannsynlig å tenke seg det nye Jerusalem som en likesidet pyramide (der alle vinkler er 60 grader og alle sider like lange), trolig en trappepyramide med tolv avsatser eller grunnvoller, en for hver av Israels tolv stammer. Vi skal huske at Satan har laget sine etterligninger her på jorden.

Han er velkjent med himmelens strukturer, og vet godt hvordan Guds stad ser ut. Nebukadnesars Babylon var den by Satan prøvde å Trappepyramide i Saqqara, Egypt. Trappepyramidene var de eldste egyptiske pyramiderTrappepyramide i Saqqara, Egypt. Trappepyramidene var de eldste egyptiske pyramidersette opp som en etterligning av Guds stad. I Babylon var det hengende hager, det var ziggurater (trappepyramider), og elven Eufrat rant gjennom byen. Trappepyramidene er særlig interessante. Du finner ruiner av dem i de fleste kultursamfunn på jorden: Egypt, det gammelbabylonske rike, Søramerika, Mellomamerika, Kina etc. Trappepyramidene var alltid forbundet med avgudsofring og soldyrkelse. Toppen av disse pyramidene var ofte avkortet og tjente som offersted der avgudsdyrkelsen fant sted.Alt dette var inspirert av Satan.

Det altseende øye

Hvor fikk kulturnasjonene ideene til disse pyramidene fra? De fikk dem fra Satan, som formidlet ideene sine gjennom det illuminerte presteskap. Det samme konseptet finner du i frimurernes pyramide, som representerer Den nye verdensorden. Her er også pyramidens topp avkortet og erstattet med Lucifers (Osiris') altseende øye. De hemmelige organisasjoner har naturligvis dette konseptet fra Satan, som igjen har det fra det som engang var hans hjem. Kan man forestille seg Guds stad som en slags trPyramiden til illuministenes «Nye verdensorden». Denne pyramiden er ikke annet enn Satans bleke representasjon av Guds stad, med Guds trone på   toppoen - her erstattet med det «altseende øye» - Satans øyePyramiden til illuministenes «Nye verdensorden». Denne pyramiden er ikke annet enn Satans bleke representasjon av Guds stad, med Guds trone på toppoen - her erstattet med det «altseende øye» - Satans øyeappepyramide med tolv grunnvoller og Guds trone på toppen? Fra tronen skinner Guds herlighet gjennom hele staden, derfor trenger den ikke kunstig lys eller solen til å opplyse seg (Åp. 21,23). «Rettferdighetens sol» opplyser den. Den nye Edens hage er Stadens storslåtte park, kanskje som «hengende hager».

Guds trone til all evighet

Noen vil innvende at Staden umulig kan strekke seg 550 kilometer i høyden. Trolig vil den ikke det, men hvem vet? Det er uklart ut fra beskrivelsen hvordan målene vil arte seg i høyden. Vi skal imidlertid ikke glemme at Det Aller-helligste hadde de samme målene på alle sidene. Det dreier seg tross alt om stedet for Den Evige, Allmektige, Allestedsnærværende Guds trone.

Profeten Sakarias sier at Guds stad hever seg høyt over landet: «Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én, og hans navn ett. Hele landet, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem, skal bli til en slette. Og byen skal heve seg høyt og trone på sitt sted. . . .» (Sak. 14,9.10. Les hele kapitlet for sammenhengens skyld. Dette er imidlertid etter sammenhengen å dømme det gamle Jerusalem, tusenårshovedstaden. «Den hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet navnene på Israels barns tolv stammer. Mot øst var det det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter» (Åp. 21,12.13). Staden hadde altså tre porter på hver side. I Esekiel 48,31-14 finner vi en tilsvarende beskrivelse. I den byen Esekiel så (ikke det nye Jerusalem — målene er ikke de samme — men en tilsvarende by) finner vi disse portene beskrevet nærmere: «Og byens porter skal oppkalles etter Israels stammer. Tre av dem skal ligge mot nord: Rubens port én, Judas port én, Levis port én. På østsiden skal den måle fire tusen fem hundre stenger og ha tre porter: Josefs port én, Benjamins port én, Dans port én. Sørsiden skal måle fire tusen fem hundre stenger og ha tre porter: Simeons port én, Issakars port én, Sebulons port én. Vestsiden skal måle fire tusen fem hundre stenger og ha tre porter: Gads port én, Asers port én, Naftalis port én. Rundt omkring skal byen måle atten tusen stenger. Og byens navn skal fra den dag være: Herren er der.» Fordi Gud er konsekvent, vil beliggenheten og navnene på portene tilsvare denne beskrivelsen i Esekiel. «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene» (Åp, 22,1.2). Esekiel får se noe lignende. Ikke det nye Jerusalem, men noe tilsvarende, muligens under de tusen år: «Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for alteret. . . . På begge elvebreddene skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke høre opp. Hver måned skal de bære ny frukt. For vannet til dem går ut fra helligdommen. Og deres frukt skal være til mat, og deres blad til legedom» (Esek. 47,1.12). Profeten Sakarias beskriver Jerusalem — muligens det nye Jerusalem, men kan også være det gamle under de tusen år iflg. Esek. 47 — og hvordan livets elv renner ut fra byen: «Det skal komme en dag — Herren kjenner den — det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst, og den andre halvdel til havet i vest» (Sak. 14,7.8. Les hele kapitlet!) Sakarias sier at Oljeberget blir kløyvd og blir til en stor slette. Den ene halvdelen viker mot nord og den andre halvdelen mot sør. Det betyr at dalen strekker seg i retning øst-vest. I denne retningen renner livets elv. Se Sak. 14,4.

Det er interessant at Edens hage tilsvarer beskrivelsen av Guds stad. «Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet. Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av jorden, prektige å se på og gode å ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og siden delte den seg i fire hovedstrømmer. . . . Navnet på den tredje elven er Hiddekel [Tigris]. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Frat [Eufrat]» (1 Mos. 2,8–14). Hvorfor nevnes Assur (Assyria) og elvene Eufrat og Tigris i rammen rundt Edens hage? Man kan innvende at jordens overflate ble dramatisk endret under syndfloden, og at beskrivelsen i annen mosebok er av liten verdi, geografisk sett. At jordens overflate ble dramatisk endret på sine steder er hevet over tvil, men Gud har hatt en hensikt med denne beretningen. Kanskje det var for at vi skulle kunne lokalisere stedet der Edens hage lå? Både Assur, Eufrat og Tigris ligger øst for Jerusalem. Hvis Edens hage lå på dette stedet, ville elven rent ut fra Edens hage i retning østover, noe som passer både med beliggenheten og med beskrivelsen av Det nye Jerusalem. Alt dette er framlagt på en udogmatisk måte fra min side. Jeg, som alle andre, kan ta feil på enkelte områder. Det er imidlertid interessant å studere disse tingene. Det nye Jerusalem skal bli vårt framtidige samlingspunkt, hovedstaden på den nyskapte jord, selve himmelen, Guds bolig. «Sabbat etter sabbat og nymåne etter nymåne skal vi samles der for Guds trone for å tilbe for Hans åsyn», og for å spise av livets tre. Es.66,23; Åp. 22,2. Det er sunt for oss å dvele ved disse tingene; dvele ved vårt framtidige hjem. Men glem ikke at det bare er de rene av hjerte som skal se Gud. «Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet» (Åp. 21,27). La oss sørge for å ha våre navn der!

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 2-2003 ... (last ned)
Lest 2022 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 15:18
Mer i denne kategorien « Førstegrøden Helvete »
Logg inn for å kommentere