Registrer

Hva kan mennesket vite om Gud?

fredag, 18 juli 2014 00:00 Hva Bibelen lærer
(0 Stemmer)

Det er opplagt at mennesket ikke kan vite mer om Gud enn det Gud selv har åpenbart. Man kan ikke empirisk bevise Guds eksistens. Skaperen kan selvsagt ikke bli gjenstand for analytiske forsøk i laboratoriet eller underlegges vitenskapelige eksperimenter. Det er ikke noe menneske som har sett Gud Fader. Det som mennesket kan vite om Gud, har han også åpenbart på et nivå som mennesket kan fatte. Dette har han gjort gjennom Skaperverket og sitt Ord, Bibelen. Men denne åpenbarelsen er betinget av tro, troen på en Gud, fordi Gud ikke kan bevises ved direkte observasjon og matematiske ligninger. Hva er så tro? «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees» (Hebr 11,1). Gud kan ikke observeres direkte, han er usynlig for mennesket, men vi kan observere hans gjerninger, og vi er overbevist om hans eksistens. Dette er tro. Det er den enkle tro som overbeviser om Guds eksistens. Det blir som fortellingen om Torkel Måne, som ifølge Islendigabok var lagmann på Island under vikingetiden. Da han for mange hundre år siden lå for døden, ønsket han å bli båret ut så han kunne tilbe den Gud som hadde skapt solen, månen og stjernevrimmelen. Dette er for enkelt og naivt for det moderne menneske som mener om seg selv at det besitter overlegen kunnskap i motsetning til Middelalderens «uopplyste» mennesker. Men troen på Gud er ikke betinget av kunnskap og lærdom. Den er som nevnt betinget av enkel tro. Det alminnelige bondevett er tilstrekkelig til å forstå at det må være en skaper som står bak naturens undere og mysterier, og det som Skaperen har åpenbart om seg selv i sitt Ord, Bibelen, er så enkelt at en dåre skal kunne forstå de elementære ting om Gud og Hans frelse. Denne enkle tro er heller ikke avhengig av intelligens. Et menneske kan være lynende intelligent og likevel godta de groveste villfarelser. På den annen side kan et menneske ha en meget moderat intelligens og likevel forstå dybdene i Guds Ord. Det er Den Hellige Ånd som gir denne kunnskap om Gud, og Ånden er ikke selektiv, men oftest kan han opplyse det enkle menneske med det ydmyke, åpne sinn. Beklageligvis kan ikke menneskene i sin selvklokskap godta Ordet som det står. Man er ofte farget av tidens ideologier, som lurer i bakhodet når man leser Skriften. Slik må det ikke være. Bibelen skal leses uhildet, uten fargete briller; det er Den Hellige Ånd som veileder til Sannheten, ikke menneskers populære teorier. Praktisk talt alle menneskesamfunn på jorda opp gjennom tidene har hatt troen på høyere makter. For disse menneskesamfunnene antok de høyere kreftene — «gud/guder/gudinner» — mange forskjellige former, fra naturånder til sol, måne, stjerner og planeter. Men de var likevel overbevist om eksistensen av høyere makter.

Skaperverket

Gud har åpenbart seg og latt menneskene vite noe om seg selv via sin Sønn, JesusGud har åpenbart seg og latt menneskene vite noe om seg selv via sin Sønn, JesusNaturen selv, fra makrokosmos til mikrokosmos, vitner om en Skaper. «Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én» (Es 40,26). «Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig» (Es 40,28).

Med andre ord: Det er Bibelens Gud som er Skaper og opprettholder. Bibelen forteller oss at Gud er Skaper, og naturen i seg selv forteller om en intelligent designer. Naturens ufattelige kompleksitet, orden, design og variasjon slår utviklingslæren til jorden som det umåtelige bedrag den er. Stikk i strid med hva folk tror, er utviklingslæren ubeviselig. Heller ikke den kan bevises empirisk i laboratoriet, og faller derfor under kategorien filosofi, eller religion, men definitivt ikke vitenskap. Den er basert på tro og antakelser. Men begge dogmene må stilles under det granskende søkelys og prøves med de observerbare fakta. Og da vil man se hvilken av dem som kommer best ut. Skapelseslæren, slik den blir beskrevet i Bibelen, er en klar vinner. Den passer best med alle observerbare fakta i naturens skueplass.

Bibelen

Det vi kan vite i skriftlig form om Gud, er nedtegnet i Hans Ord, Bibelen. «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet» (2 Tim 3,16). Med andre ord: Hele Bibelen er inspirert av Gud og vitner om Ham som Skaper, Opprettholder, Frelser og Gjenoppretter. Bibelen begynner med Gud som Skaper, fortsetter med Gud som Frelser og Opprettholder og slutter med Gud som Gjenoppretter.

Gud omtales alltid som «Han»

Idag vil man ha en «kjønnsløs» Bibel. Alle referanser der Gud og Jesus omtales som Han, Far, Sønn, skal erstattes med «kjønnsløse» begreper. Dette er å forgripe seg på Guds Ord. Gud har ikke gitt et menneske tillatelse til å forkludre Hans Ord, og legge til eller trekke fra. Gud Fader, omtales alltid og ufravikelig i Bibelen som «Han», «Fader», og Jesus, Guds Sønn, omtales alltid og ufravikelig som «Han», «Sønn». «Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» (1 Mos 1,26–27).

«For Adam ble skapt først, deretter Eva» (1 Tim 2,13). «For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld» (1 Kor 11,8–9). «Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for» (Matt 11,27). Uttrykket «Far, Faderen» er oversatt fra det greske ord Pater, og er alltid hankjønn. Uttrykket «Sønn», er oversatt fra det greske ord Huios, og er alltid hankjønn, noe en sønn jo alltid er. Det er ubegripelig hvordan enkelte vil forvrenge eller omskrive Guds ord for å bringe det i harmoni med moderne og destruktive ideologier som har sitt utspring fra Løgnens far, Satan. Gud og Hans Sønn er ikke «hun», noe radikale feminister og «feministteologer» vil ha det til. Vår Himmelske Far er ikke en gudinne, og Hans Sønn Jesus Kristus er ikke en datter. Både Gud og Hans Sønn er nøyaktig det Bibelen sier: Faderen og Sønnen, «Han». Gudinner (hunkjønnsguder) hørte hjemme i oldtidens hedenske religioner, men fenomenet ser nå ut til å få en oppblomstring fra mennesker som ikke vil tro på Guds Ord som det står, men framholder ideologier som Bibelen kaller «djevlers lærdommer»: «Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer» (1 Tim 4,1).

Faderen/Sønnen

«Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklaret ham» (Joh 1,18). «Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?» (Joh 14,8–9.)

«Jeg og Faderen er ett» (Joh 10,30). «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh 3,16–17). Ingen har noensinne sett Gud Fader. Men han ble åpenbart ved Sønnen, som kom i menneskelig skikkelse. Gud skapte mennesket i «sitt bilde», i sin «lignelse». Uttrykket «bilde» er oversatt fra det hebraiske ord tsehlem, og uttrykket «lignelse» fra det hebraiske demooth. Begge de hebraiske ordene betyr «å ligne på i utseende». Gud Fader og Hans Sønn har skikkelse som et menneske, med hode, to ører, to øyne, nese, munn, hår, to armer, to ben, hender og føtter med hv. fem fingre og fem tær på hver hånd/fot. Mennesket ble skapt i deres «lignelse». I Daniel 7,25 finner vi denne beskrivelsen av Gud Fader: «Mens jeg så på, ble tronstoler satt fram, og en gammel av dager tok sete. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var ildsluer, og hjulene på den var flammende ild.» Legg også merke til at Gud Fader var en «Han», og ikke en «hun». Ikke noe menneske har sett Faderen direkte, men Daniel «så» ham indirekte i en drøm. Se også Åpenbaringen 1,13–16.

Konklusjon

Vi kan vite at Gud er Skaper, Frelser, Opprettholder og Gjenoppretter. Denne Gud har gjennom inspirerte kilder gitt menneskene sitt Ord der han åpenbarer seg selv med disse attributtene. Gud Fader og Hans Sønn har en skikkelse som et menneske, fordi Bibelen forteller at mennesket ble skapt med en fysisk skikkelse som var lik Guds. Hans Ord oppfordrer også mennesket til å se på skaperverket, som for det tenkende menneske bærer et meget sterkt bud om Gud, Skaperen. Så skal vi tro på Hans Ord, vi skal tro at han er den han blir skildret som i Skriften: Skaper, Opprettholder, Frelser og Gjenoppretter. Vi skal tro at Gud Fader elsket denne verden i den grad at han sendte sin egen enbårne Sønn i menneskelig skikkelse for å lide og dø som stedfortreder for det fortapte menneske for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men arve evig liv (se Joh 3,16).

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 1-2004 ... (last ned)
Lest 1727 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 15:19
Logg inn for å kommentere