Registrer

De tusen år

fredag, 18 juli 2014 00:00 Hva Bibelen lærer
(1 Stemme)

Men hvor?

Åpenbaringsboken nevner en tidsperiode på tusen år. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på de tusen årene, og forhåpentlig rydde en del misforståelser av veien.

De tusen årene i Åpenbaringen 20 har vært gjenstand for mange spekulasjoner. Tolkningsmessig er det tre hovedretninger som dominerer i den kristne verden:

1. Amillenianisme. Den hevder at de tusen år er et symbolsk og åndelig begrep. Ifølge denne retning ble Satan bundet ved Jesu død.

2. Postmillenianisme. Denne retning hevder et bokstavelig gudsrike her på jorden, men at Jesu gjenkomst finner sted etter de tusen årene.

3. Premillenianisme. Denne retning hevder et bokstavelig gudsrike her på jorden, og at de tusen årene begynner med Jesu gjenkomst.

I tillegg har vi en variant av sistnevnte. Dette synet hevder at gudsriket først blir opprettet etter de tusen år, mens Guds folk i løpet av denne perioden befinner seg i himmelen mens jorden ligger øde og forlatt. Hva sier Bibelen om de tusen år? En spesifikk tidsperiode på tusen år blir nevnt seks ganger i Bibelen. Alle disse referansene finner vi i ett og samme kapittel: Åpenbaringen 20. Indirekte finner vi noen få referanser i GT som antakelig refererer til de tusen år (f.eks. Esek 38,8; Es 24,22).

Premillenianisme

Hvis man leser Åpenbaringen 20 i sin sammenheng slik den står — og sammenholder med en rekke tekster i GT — blir det vanskelig å finne støtte for andre tolkninger enn premillenianisme. La oss se på en rekke tekster i Åpenbaringsboken som vanskelig kan forsvare andre tolkninger enn et bokstavelig gudsrike på jorden i tusen år som en mellomtilstand til den nyskapte jord.

«Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far» (Åp 2,26–27).

«Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden» (Åp 5,9–10).

«Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år» (Åp 20,4).

«Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år» (Åp 20,6).

«Riket og herredømmet, og makten over rikene under himmelen, skal bli gitt til det folket som er Den Høyestes hellige. Hans rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham» (Dan 7,27).

Vi skal merke oss følgende:

1. De som seirer skal få makt over folkeslagene («hedningene») og styre dem med jernstav. (Det greske ord ethnon (av ethnos), som er brukt her, betyr «folkeslag», «nasjoner», «hedningefolk».) Har de frelste makt over folkeslagene i himmelen? Er det noen folkeslag eller nasjoner der, og er det noen å styre med jernstav i de himmelske saler?

2. Etter at det lille horn er blitt fratatt sin makt (heb. Sholtan: riker, herredømmer, Dan 7,26–27), blir makten over rikene under himmelen gitt til Guds folk. Ikke makten over rikene (flertall) i himmelen, men «under himmelen», på jorden. Det er lite trolig at dette refererer til den nye jord. Der er det trolig bare ett rike — Guds rike.

3. De som seirer skal herske som konger på jorden. Ikke i himmelen, men på jorden. Så må det selvsagt også være noen å herske over.

4. De skal regjere (herske) med Jesus i tusen år. De frelste har vel neppe noen å herske over i himmelen eller på den nye jord? Siden de skal være konger på jorden og regjere med Jesus i tusen år, ligger det i sakens natur at også Jesus er på den samme jord hvor de frelste skal regjere sammen med ham.

5. Alle makter (heb. sholtan: riker, herredømmer) skal tjene Jesus, Kongenes Konge.

Styre med jernstav

Når skal de frelste få kongemakt over folkeslagene og styre dem med jernstav? På denne siden av evigheten? I himmelen? På den nye jord? Ingen av disse forslagene kan være riktige. Guds folk har ingen makt over folkeslagene i den nåværende verden, og verken i himmelen eller på den nye jord er det noen folkeslag eller «hedninger» å styre med jernstav. På den nye jord er det heller ikke «makter» eller riker/herredømmer som skal tjene og adlyde under jernstavens trussel. Dette burde vel være klart for de fleste tenkende mennesker. Det gjenstår kun ett alternativ: I de tusen år. Åp. 20,6 sier uttrykkelig at Guds folk skal regjere (herske) med Jesus i tusen år. Skal man regjere må man naturligvis ha noen å regjere eller herske over. Dette kan vel neppe være i himmelen? Der er det ingen «hedninger» å regjere over, langt mindre å styre med jernstav. Guds folk skal herske som konger på jorden, leste vi. En konge er en regent, en som regjerer. Hvem skal de regjere over? Folkeslagene, leste vi. Guds folk skal ha makt (som konger) over folkeslagene og styre (regjere) dem med jernstav, dvs. med fast hånd. Dette kan heller ikke dreie seg om den nyskapte jord. Etter at synden og syndens opphavsmann er endelig utslettet er det ikke lenger noen folkeslag å regjere over. Fredens boliger har overtatt til evig tid. Selve begrepet: herske som konger på jorden, hersket sammen med Kristus i tusen år, regjere med ham i tusen år, makt over folkeslagene (nasjonene), styre dem (herske) med jernstav, hører hjemme i den nåværende verden, og ikke i himmelen eller den nye jord. De tusen årene er det eneste alternativ, som det jo også står. Konklusjonen må bli at Guds folk skal være konger og prester på jorden i tusen år. Det er jo hva som står i Åp. 5,9–10 og 20,6. Dette harmonerer også med det bildet vi finner i de gammeltestamentlige profeter.

Øde jord?

Enkelte bibeltolkere mener at jordkloden ligger øde og forlatt i mørke under de tusen årene - bare bebodd av Satan og hans engler. Men er dette hva Bibelen lærer?Enkelte bibeltolkere mener at jordkloden ligger øde og forlatt i mørke under de tusen årene - bare bebodd av Satan og hans engler. Men er dette hva Bibelen lærer?Skal det da være folk på jorden i de tusen årene? Det ser slik ut. I hvert fall når vi leser Bibelen som den står — og det bør vi vel gjøre? Men skal ikke jorden legges øde i de tusen år? Hva med skriftsteder som Jer 4,23 og Es 24,1–4? Er ikke de klare nok? Skal ikke Jesus ta sitt folk til himmelen når han kommer? Går ikke det tydelig fram av Joh 14,2–3 og 1 Tess 4,17? Én ting går i hvert fall tydelig fram av Skriften: De 144 000 og de som har seiret over dyret og dets bilde befinner seg i himmelen på et gitt tidspunkt (Åp 14–15). Det Bibelen ikke forteller noe om, er hvorvidt disse to gruppene skal være i himmelen i tusen år. Resten av Åpenbaringsboken og andre bibelvers i sin sammenheng tyder ikke på det. Hva med 1 Tess 2,4? Står det ikke her i klartekst at de frelste skal til himmelen sammen med Jesus? Nei. Det står ikke det. Det står at de skal rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren (Jesus) i luftrommet. Deretter skal de alltid være med Herren. Det står ikke at Jesus og hans folk drar tilbake til himmelen. Vi skal ikke legge noe til Guds Ord. Engelen sa til disiplene at «Denne Jesus som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen» (Ap. gj. 1,11). Apostlene så Jesus fare opp fra Oljeberget. Det betyr at han også kommer tilbake dit. Det er dette Sak 14,4 beskriver. Også de hellige skal da være med ham, v. 5, dvs. Guds engler og antakelig de 144 000 som ble tatt til himmelen som en førstegrøde. De blir med Jesus tilbake til jorda.

Innsamling av Israels folk

Jer 29,14 forteller følgende: «Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og samle dere fra alle de folk og alle de steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til det sted som jeg førte dere bort fra.»

Det er Jesus selv som vil samle sitt folk og føre dem tilbake til Israels land. Det er andre skriftsteder som forteller det samme. Disse versene er skrevet lenge etter at Israels hus ble ført i fangenskap. De fleste kristne tolker dagens jødiske stat i Palestina som en oppfyllelse av disse gammeltestamentlige profetier, noe som ikke er tilfelle. Dette beror på manglende forståelse av hvem som er Guds sanne Israel. Man overfører løftene til Abraham til dagens jøder. Men dagens jøder har for det meste ikke en dråpe israelittisk blod i sine årer. Bare et lite mindretall kan spore sin ættetavle tilbake til Juda og Benjamin stamme, som utgjorde hovedmassen av dem som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon. Dette var jødene på Jesu tid. Men Israel besto av tolv stammer, og som vi har sett tidligere, vandret ti av disse stammene nordvestover til Europa og dannet grunnstammen for det som ble det kristne nord-Europa og de som senere utvandret til Amerika og andre steder, som f.eks. Australia. Hovedmassen av Abrahams etterkommere befinner seg idag i dette området som den hvite, europeiske rase. Dette er et faktum man må få lov til å fastslå uten å bli beskyldt for å være «rasist». Kan det tenkes at Jesus vil møte sitt folk i luftrommet og føre dem til «det land han ga deres fedre»? Det er i hvert fall hva Skriften antyder.

Faderens hus

Hva med Joh 14,1–2? Forteller ikke dette at de frelste skal til himmelen? Jesus forteller jo her at han går bort for å berede oss et sted, og vil komme tilbake og ta oss til seg. Som vi har sett, er de 144 000 og de som har seiret over dyrets bilde, i himmelen på et gitt tidspunkt. Men som vi også har sett, står det ikke noe sted at de skal være der i fulle tusen år. Mest sannsynlig blir de med Jesus tilbake til jorda ved hans annet komme.

Regelen er at vi skal tolke et uklart skriftsted med de som er klare, og ikke motsatt. Vi tror ikke at Jesus med uttrykket «i min Fars hus er det mange rom», mente at himmelen er full av høyblokker og terrasseleiligheter og eneboliger, og at Jesus med uttrykket «jeg drar bort for å berede dere sted», mente at han dro til himmelen for å pusse opp disse. Jesus dro opp til himmelen for å «berede» oss et sted, men hva har han gjort i de to tusen årene som er gått? Det er i lys av dette jeg tror vi må tolke Joh 14,1-2. I Faderens favn er det godt med plass — hjerterom. Versene forteller oss at han kommer og tar oss til seg for at vi skal være der han er. Men hvor er Jesus i de tusen årene? Det står ikke noe sted i Bibelen at Jesus drar tilbake til himmelen etter at han er kommet tilbake til jorden. Derimot står det mange steder i GT at Jesus skal sitte som konge i Jerusalem og derfra «skifte rett mellom folkeslagene». Helhetsbildet i GT er at Jesus samler sitt folk fra hele jorden og fører dem tilbake til Israels land, det land han ga deres fedre. Der vil han sitte som konge på Davids trone mens Satan er bundet. Hva som skjer under og etter de tusen år, blir beskrevet i Esekiel 38, Sakarias 13–14 og Åp 20.

Åpenbaringen 20

Åp. 20 blir gjerne anført som bevis for at jorden legges øde i tusen år: «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og kastet ham i avgrunnen, lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene — ikke før de tusen år var til ende. Deretter skal han slippes løs en kort tid» (Åp 20,1–3). Det greske ord «abussos» som i NT er oversatt med «avgrunnen», «avgrunnens brønn», betyr ikke, slik enkelte hevder, jorden i en «øde, kaotisk tilstand». Ifølge greske ordbøker betyr «abussos» ganske enkelt et sted dypt under jorden, et sted dypt under havet, et meget dypt sted, et stort dyp, et meget stort dyp, bunnløst dyp, underverdenen, dødsriket, åndenes fengsel, et tilholdssted for demoner. Da Jesus drev de onde ånder ut av den besatte i Gerasener-bygden (Luk 8), bønnfalt demonene Jesus om ikke å la dem fare ned i avgrunnen («abussos», v. 31). Ingen vil vel hevde at dette var jorden i en øde, kaotisk tilstand. Peter forteller at det virkelig finnes et fengsel for de onde ånder: «For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, der de blir holdt i varetekt i mørkets huler inntil dommen» (2 Pet 2,4). Ordet for «huler» som er brukt her, er Tartaros, som betyr «kaste ned i avgrunnen», «kaste ned i Tartarus». Tartarus var den greske betegnelsen på «dødsriket, helvete». Judas sier det samme: «Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag) (Jud 6). Hvis man med dette uttrykket mener jorden i en øde og kaotisk tilstand, må vi trekke den konklusjon at jorden har vært i en slik tilstand fra den tid synden oppsto, og at den fremdeles befinner seg i denne tilstand. Demonene er jo fremdeles i varetekt.

I Åp 9 (den femte basun) får en engel nøkkelen til avgrunnens brønn («abussos»), og ut strømmet gresshoppelignende vesener i enorme mengder (v. 1–3). Noen tolker dette verset som Islam og Det Ottomanske rike i middelalderen. Her får man imidlertid store problemer med logikken.

I Åp 9,1–2 er uttrykket «abussos» brukt om avgrunnens brønn. En engel får nøkkelen til «abussos» og lukker den opp.

I Åp. 20,1.3 er uttrykket «abussos» brukt om avgrunnen. En engel har nøkkelen til «abussos» og lukker den til.

I Åp 9 blir «abussos» åpnet.

I Åp 20 blir «abussos», som har vært åpen, lukket.

Enkelte hevder som nevnt at «abussos» i Åp 20 betyr jorden i en øde, kaotisk tilstand.

I så fall tilsier all logikk at «abussos» i Åp 9 betyr det samme. Her begynner den logiske svikt å melde seg. Hvis Åp 9 beskriver Islam og Det Ottomanske rike i middelalderen, var jorden øde og tom lenge før det 5. århundre og har ligget øde til denne tid. Den tyrkiske sultan kom jo opp fra «avgrunnen» — som ifølge enkelte tolkninger angivelig skal bety den øde og tomme jord. Men det står uttrykkelig at «abussos» ble åpnet i Åp 9, det motsatte av å lukke, slik vi finner i Åp 20. Noen hevder at å «lukke» avgrunnen i Åp 20 betyr å legge jorden øde. Da kan jo ikke å «åpne» avgrunnen i Åp 9 bety det samme! Sammenhengen i Åp 9 forteller noe ganske annet.

Denne historiske tolkning av Åp 9 er hentet fra Sir Isaac Newton. Dette kan man finne på s. 294 og utover i Newtons bok «Observations Upon the Prophecies of Daniel, and the Apocalypse of St. John». Denne boken ble utgitt i London i 1733, seks år etter Newtons død. Vi har all respekt for Sir Isaac Newton, som den store forsker og matematiker han var, men vi bruker ikke Sir Isaac til å bevise bibelsk doktrine. Til det bruker vi et «så sier Herren». Bibelen er rettesnoren for all tro og lære. Store deler av Newtons tolkninger av Daniel og Åpenbaringen er klart feilaktige, og Sir Isaac hadde selv hentet sine forklaringer fra enda tidligere bibeltolkere. Til tross for sin usedvanlig rike ånd, var ikke Newton ufeilbarlig. I Åp 20 står det at Satan ble bundet i «abussos» i tusen år for at han ikke lenger skulle «forføre folkeslagene.» Her står det ikke at jorden legges øde. Det står at han i de tusen år ikke lenger skulle «forføre folkeslagene». Altså er det «folkeslag» der. Hvordan leser du? Men etter de tusen år blir åpenbart «abussos» igjen åpnet og Satan og hans demoner sluppet løs:

«Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand» (Åp 20,7–8). Hva skal Satan gjøre når han blir sluppet løs fra «abussos» etter de tusen år? Han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner (forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, 1930-overs., gå ut for å forføre de nasjoner som er ved de fire verdenshjørner, eng. KJV-overs, forføre folkene de ved de fire hjørnene jordens, gresk grunntekst). Så det er altså nasjoner eller folkeslag på jorden etter de tusen år. Dette er etter alt å dømme de «hedninger» eller folkeslag som ble styrt med jernstav i de tusen årene. Det står ikke at disse folkeslagene eller nasjonene «som bor ved jordens fire hjørner» er de folk som har stått opp i den annen oppstandelse. Det står kort og godt at Satan ikke skal forføre folkeslagene, nasjonene, i de tusen år men at han igjen skal forføre de samme folkeslagene, nasjonene etter de tusen år. Det er hva Bibelen sier. De som står opp i den annen oppstandelse kommer i tillegg til disse.

Jeg vil anbefale deg å lese Esekiel kap 36–39 og Sakarias kap 13–14. Det er merkelige ting du vil finne der.

Det nye Jerusalem

«Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem» (Åp 20,8–9). Enkelte hevder at «de helliges leir og den elskede stad» er Det nye Jerusalem. Problemet er at Det nye Jerusalem ikke kommer inn i bildet og ikke blir nevnt med et ord før i Åp. 21: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom» (Åp 21,2). Men hva fikk Johannes se før han så Det nye Jerusalem? «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer» (Åp 21,1).

Først så han en ny himmel og en ny jord; deretter så han Det nye Jerusalem stige ned fra himmelen, «pyntet som en brud for sin brudgom». Dette høres både rimelig og fornuftig ut. Jorden er selvfølgelig nyskapt og pyntet for å motta bruden. Det er jo det man også gjør ved et vanlig bryllup: Kirken blir pyntet før bryllupet, før bruden trer inn, og ikke etter at bryllupet har funnet sted! Dette er det bildet den elskede apostel får se der han står på klippeøya, rykket bort i apokalyptisk visjon. Enkelte bibeltolkninger hevder imidlertid at bruden, Det nye Jerusalem, kommer ned og legger seg på denne ørken av en jord, denne gamle, ødelagte klode. Her blir kirken pyntet lenge etter at bryllupet har funnet sted! For å få dette til, må man klippe ut det andre verset i kap 21 og plassere det mellom v. 8–9 i kap 20. Og så leser man det slik:

«Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. [Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.] Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad» (Åp 20,7–8; 21,2; 20,9). Slik får man Det nye Jerusalem inn i denne sammenhengen. Men hvor gir Bibelen hjemmel for å radbrekke kapitler og vers på denne måten? Ved å bruke slike metoder, kan man få Guds ord til å støtte omtrent alt man kan forestille seg. Grunnen til denne omstokkingen av versene, er å få Bibelen til å «støtte» en ubibelsk lære. Men Bibelen sier: «Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok» (Åp 22,18–19).

Andre skriftsteder

«Jeg så jorden, og se, den var øde og tom. Jeg så opp til himmelen, og dens lys var borte. Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv. Jeg så, og se, det var intet menneske mer, alle himmelens fugler var fløyet bort. Jeg så, og se, det fruktbare land var en ørken. Alle dets byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede» (Jer 4,23–26). Dette skriftstedet blir ofte anført som bevis for at jorden ligger øde om tom i tusen år. Bortsett fra at det ikke står noe i dette verset om tusen år, er det andre måter å tolke det på. Det hebraiske ord erets, som er oversatt med jorden i v. 23, kan bety jorden, men brukes også om et land, f. eks. landet (erets) Israel, landet (erets) Babylon etc. Det er slik uttrykket brukes i v. 7 i Jer 4: «En løve er steget opp fra sitt kratt, han som ødelegger folkene har brutt opp, har dratt ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land [erets] til en ørken. Dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.»

Også i v. 27 brukes erets på en slik måte: «For så sier Herren: Hele landet [erets] skal bli til ørken. Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det.» Jeremias ser at jorden (erets) er øde og tom, og at det ikke er noe menneske mer. I v. 20 sier han at «hele landet [erets] er ødelagt». Jorden skal sørge, og himmelen der oppe skal mørkne, sier Gud (v. 28), og han sier videre: «Alle byer er på flukt for larmen av ryttere og bueskyttere. De går inn i skogene og stiger opp på fjellene. Alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem» (v. 29). Her ser vi at det likevel er mennesker tilbake. Landet var «øde» og det «var intet menneske mer», og vi ser at landet var blitt en ørken, og at alle byene var forlatt, det var ingen som bodde i dem fordi alle hadde flyktet til skogs og til fjells. Dette kan ikke dreie seg om Guds folk som flykter i trengselstiden, da det står at alle hadde flyktet, og det var ingen tilbake.

«Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han snur opp-ned på dens overflate og sprer dem som bor på den. Da går det presten som folket, herren som trellen, fruen som trellkvinnen, selgeren som kjøperen, låntakeren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner. Tømmes, ja, tømmes skal jorden, og plyndres, ja, plyndres. For Herren har talt dette ord. Jorden sørger og visner bort. Jorderike sykner og visner bort. De ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort» (Es 24,1–4). Her står det også at jorden blir lagt «øde», og at jorden blir «tømt». Men hvorfor stoppe med vers 4, slik vi vanligvis gjør? I vers 6 står det uttrykkelig at det likevel blir mennesker tilbake på jorden: «Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, og det blir bare få mennesker igjen.» Det blir altså noen igjen, så helt øde blir den ikke. Jeg vil ikke være dogmatisk og fastslå at Es 24 og andre skriftsteder beviser det ene eller det andre. Men vi kan i det minste fastslå at vi ikke må bruke dem ukritisk, eller drive sitatfusk for å «bevise» doktrine. Dessuten må vi ta sammenhengen med i betraktning. Når vi gjør det, blir meningen straks mer uklar, og kan i hvert fall ikke anføres som bevis for at jorden ligger aldeles øde og tom i tusen år, en periode som for øvrig ikke blir nevnt i disse versene.

En ørken

Men blir ikke jorden ganske så ubeboelig i de tusen årene, etter alle ødeleggelsene? Jo, men er ikke Gud i stand til å gjøre noe med dette? Det er utallige skriftsteder i Det gamle testamente som forteller at Gud i de siste dager vil føre sitt folk tilbake til det land han ga deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og han fører dem ikke til ruiner og tørre ørkener. Det er ikke så godt å anvende disse skriftstedene på Den nye jord. Her er et utplukk av disse bibelversene, spesielt fra Jeremias og Esekiel. Når vi leser dem skal vi, som tidligere nevnt, være oppmerksom på at «Israels hus» ble ført i fangenskap til nord-Assyria i det 7. århundre f. Kr., og at de derfra vandret inn i Europa og dannet det som senere ble nord- og vest-Europas kristne nasjoner. Dette er «Israels hus» i dag — direkte, kjødelige etterkommere etter Abraham, Isak og Jakob. Dette har vi sett på i tidligere artikler. Men hva vil Gud gjøre med disse folkene i de siste dager? Og dette har ingen verdens ting med dagens «jøder» og staten Israel å gjøre. Kristenheten tror blindt på det, men det hele beror på manglende kunnskap om hvem som utgjør Bibelens Israel. Dette har jeg tatt opp i tidligere artikler.

Tilbake til fedrenes land

«Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og samle dere fra alle de folk og alle de steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til det sted som jeg førte dere bort fra» (Jer 29,14).

«For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie» (Jer 30,3).

«Derfor skal du si, Så sier Herren Herren, Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land» (Esek 11,17).

«Jeg vil føre dere ut fra de folk og samle dere fra de land som dere nå er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme» (Esek 20,34).

«Så sier Herren Herren, Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt blant, da vil jeg hellige meg på dem for folkenes øyne. Og de skal bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob» (Esek 28,25).

«For så sier Herren Herren, Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem. Som en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de ble spredt den dag det var skyer og skodde. Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor» (Esek 34,11–13).

«Si så til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land» (Esek 37,21).

Israels folk (Bibelens sanne Israel - Abrahams, Isaks og Jakobs sanne etterkommere) befinner seg idag i Den vestlige verden, men Gud har lovt å føre dem tilbake til det landområde de ble ført bort fra. Løftene til Abraham, Isak og Jakob vil bli oppfylt i de tusen åreneIsraels folk (Bibelens sanne Israel - Abrahams, Isaks og Jakobs sanne etterkommere) befinner seg idag i Den vestlige verden, men Gud har lovt å føre dem tilbake til det landområde de ble ført bort fra. Løftene til Abraham, Isak og Jakob vil bli oppfylt i de tusen årene«Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det. Mange hedningefolk skal gå av sted og si, Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig. Men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evig og alltid. På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med. Jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de bortdrevne til et mektig folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid» (Mika 4,1–7).

Dette, og et lignende skriftsted (Es 2,2–4), forteller hva som skal skje når Jesus kommer igjen. Disse skriftstedene harmonerer vel ganske bra med Jesu egne ord om hva han vil gjøre når han kommer tilbake: «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag [gr. ethne, av ethnos: nasjoner, folkeslag, hedningefolk] skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene» (Matt 25,31-32). Enkelte hevder at dette skriftstedet refererer til Jesu komme med sine frelste tilbake til jorden etter de tusen år. Dette er bare en antakelse som ikke finner støtte av Bibelens helhetsbilde om denne saken. Dessuten står det ikke at de som kommer med Jesus er de frelste, men derimot engler, og muligens de 144 000.

Flere steder i GT, f. eks. Es 35, fortelles at den tørre ørken skal blomstre. Man anvender dette kapitlet på den nye jord, men det står i v. 8 at ikke engang dårer som vandrer der skal fare vill. Det er vel ingen dårer på den nye jord? Esek 47 forteller at bekken som renner ut fra Herrens tempel i Jerusalem, skal renne ut i Dødehavet — som i dag er en saltlake — og gjøre vannet så sunt at det vrimler av fisk. Men pyttene rundt omkring skal ikke bli sunne, står det. De skal bare være til å utvinne salt av. Dette er vel ikke på den nye jord?

Det er ikke umulig at de gammeltestamentlige skriftstedene vi vanligvis anvender på den nye jord, egentlig beskriver tilstanden på jorden i de tusen årene, i hvert fall i Israels land. Vi må være klar over at det blir store omveltninger på jorden ved Jesu komme. Det vil sannsynlig skje et klimaskifte på jorden ved at jordaksen får tilbake sin opprinnelige posisjon normalt på baneplanet. Dermed blir den tørre ørken i Midtøsten — det land Gud ga Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere (1 Mos 15,18) — igjen et land som flyter med melk og honning. Dette området begynte en forørknings-prosess etter et klimaskifte i det 8 år. f.Kr., da jordaksen antakelig ble forskjøvet. Det er ikke andre måter å tolke de ti strekene som gikk tilbake på Esekias' solskive. Denne prosessen blir nå reversert, og «den tørre ørken blomstrer».

Jordkloden var totalt omkalfatret etter syndfloden på Noahs tid. Den vil igjen bli omkalfatret rundt tiden ved Jesu annet komme, men som i tiden etter syndfloden, vil det ikke vare lenge før en ny verden springer frem av ødeleggelsene. Gud vil sørge for detJordkloden var totalt omkalfatret etter syndfloden på Noahs tid. Den vil igjen bli omkalfatret rundt tiden ved Jesu annet komme, men som i tiden etter syndfloden, vil det ikke vare lenge før en ny verden springer frem av ødeleggelsene. Gud vil sørge for detDa Noa gikk ut av arken etter vannflommen var jorden enda mer ødelagt og omkalfatret enn den vil bli ved Jesu komme. Men det varte ikke lenge før vegetasjonen skjulte ødeleggelsene og en ny verden sprang fram.

De ovenstående skriftsteder er bare et lite utplukk av lignende skriftsteder i Det gamle testamente. Vi kan da stille opp denne oversikten:

1. «Israels hus» — ti av Israels tolv stammer — ble ført i fangenskap av Assyria i det 7. århundre f.Kr. Senere vandret de innover i Europa og ble opphavet til de hvite, vestlige, kristne nasjoner — som er «Israels hus» etter kjødet.

2. I de siste dager vil Gud gjøre ende på dette fangenskapet. Han vil selv samle dem fra «alle de land han drev dem bort til».

3. Han vil føre dem tilbake til «Israels land», «det land han ga deres fedre», «det sted han førte dem bort fra», «deres eget land», «det land han ga sin tjener Jakob». Tilbake til «det sted han drev dem bort fra» sikter øyensynlig verken til himmelen eller Den nye jord. Abraham, Isak og Jakob var ikke der, og Israel ble ikke drevet bort derfra.

4. Jesus, Israels konge, vil når han kommer tilbake sitte på sin herlighets trone og samle alle folkeslag foran seg. Mange folkeslag skal strømme til «Herrens hus», leste vi, og Jesus skal dømme mellom dem og skifte rett mellom dem. Dette er «fjellet der Herrens hus står» — Sions berg, dvs. Jerusalem.

5. Går vi til Det nye testamente og ser hvordan uttrykket «abussos» (avgrunnen) blir brukt, er det vanskelig å forsvare den tolkning at «abussos» i Åp 20 betyr jorden i en øde, kaotisk tilstand.

6. De frelste skal regjere som konger sammen med Jesus i tusen år.

7. De skal være konger på jorden. Da må jo også Jesus være her, siden de skal regjere sammen med ham.

8. De skal få makt over nasjonene, folkeslagene, og styre dem med jernstav. Dette passer ikke så godt på himmelen.

Hvorfor?

Hvis de tusen årene er her på jorden, er det fordi Gud har en hensikt med det. Min personlige tanke er dette: Gud vil frata de fortapte alle argumenter og innvendinger. De skal ikke kunne komme på domsdagen etter de tusen år og si: «Hadde det ikke vært for at Satan fristet oss, ville vi vært snille!» Kan hende vil det snike seg inn en liten tvil hos ufalne vesener: Kan det være mulig at de har rett? Hvordan ville menneskene oppført seg hvis ikke Satan og hans engler hadde vært der for å friste? Vel kan Gud gi mennesket kraft til å stå Satans fristelser imot og seire, men. . . . Vi bør likevel merke oss at disse mennesker ikke går fortapt på grunn av at de lar seg friste av djevelen, men fordi de ikke tok imot Jesus som Frelser. Gud vil demonstrere for universet at synden er langt mer dyptgripende. Man slutter ikke å gjøre opprør mot Gud og lar være å synde bare fordi Satan ikke er der for å friste. Det er derfor nasjonene må «styres med jernhånd». Ved slutten av de tusen årene slippes Satan og hans demoner løs fra avgrunnen og den annen oppstandelse finner sted. De fortapte som er stått opp slutter seg sammen med de levende fortapte, og menneskene demonstrerer at den ugjenfødte menneskelige natur ikke er blitt det spor bedre etter tusen år uten noen djevel til å friste seg. Alle argumenter forstummer og all tvil forsvinner. Demonstrasjonen er fullstendig. Ingen er i tvil om Guds rettferdighet. Men dette er selvsagt mine personlige tanker.

Udogmatisk innstilling

Denne artikkelen er ikke ment å være dogmatisk, og kategorisk fastslå påstanden om at de tusen år er her på jorden. For meg, og for mange andre bibelgranskere som leser sin Bibel uten forutfattede meninger og inngrodde tolkninger, framstår imidlertid teorien om tusen år i himmelen og en øde jord, som ikke godt nok fundert. Det er altfor mange skriftsteder som forteller noe annet — skriftsteder vi har ignorert fordi vi ikke kunne forklare dem på tilfredsstillende vis. Vi må være åpne og villige til å vurdere inngrodde bibeltolkninger fra andre vinklinger. Det kunne jo være en mulighet for at vi hadde tatt feil? Det er ingen skam å snu når man oppdager at man har kjørt inn på gal vei. Vi må studere disse tingene for oss selv ut fra Guds Ord uten å la forutfattede meninger dominere tankeprosessen. Det er Bibelen, og Bibelen alene som har prioriteten. Den er den som skal fortelle oss hva som er sannhet. Men vi må la Bibelen tolke seg selv uten å la den bli offer for utelatelser og utilbørlige klipp og lim-metoder som alene tjener den hensikt å «støtte» tillærte tolkninger. Slikt er ikke sunn bibeltolkning.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 2-2003 ... (last ned)
Lest 1660 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 15:13
Logg inn for å kommentere