Registrer

Det nye jerusalem

fredag, 18 juli 2014 00:00 Hva Bibelen lærer
(0 Stemmer)

Åpenbaringsboken beskriver en stor by som stiger ned fra himmelen. Er denne byen en bokstavelig by, eller er den bare et symbol på den gjenfødte menighet — eller begge deler? Patriarken Abraham, som var stamfar til Bibelens Israel, ventet på en stad med faste grunnvoller, en stad som ikke hadde en jordisk byggmester: «Han bodde i telt sammen [i likhet med] med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper» (Heb 11,9–10). Apostelen Paulus refererer til en by som på den tid han skrev Galaterbrevet (ca. 58 e.Kr.), fremdeles befant seg i himmelen: «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor» (Gal 4,26). Paulus kaller denne byen Jerusalem, og det er den samme stad som Abraham hadde sett fram til, 1900 år før Paulus. Siden denne byen befant seg i himmelen på Paulus' tid, kan den ikke bare være et symbol på den gjenfødte menighet; denne var jo ikke i himmelen på den tid apostelen skrev Galaterbrevet. Det er en bokstavelig by, like bokstavelig som det gamle Jerusalem Paulus kjente så godt. Enhver nasjon på jorden har en hovedstad — byen der landets sentraladministrasjon holder til. Oslo er Norges hovedstad, København er Danmarks hovedstad etc. På den nyskapte jord har Gud opprettet sin evigvarende nasjon: «Guds rike», som er den sanne nye verdensorden og den sanne verdensregjering. Dette er Guds evige fredsrike der rettferdighet bor. Der er det ingen korrupte statsledere, ingen maktgale tyranner og ambisiøse, krigslystne og kyniske erobrere. Dette fredsriket har selvsagt en hovedstad der «sentraladministrasjonen» — i dette tilfelle Guds trone — befinner seg. Det er Det nye Jerusalem, den evige fredshovedstad i Guds rike der Guds gjenløste menighet jevnlig går inn gjennom de tolv perleportene for å tilbe for Guds åsyn midt i Staden. Apostelen Paulus omtaler også Det nye jerusalem på denne måten: «Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder» (Heb 12,22–23). Guds menighet er allerede innskrevet som borgere til denne Staden, selv om de ikke på dette tidspunkt har adgang dit. Men de har sitt «adgangskort» klart når tiden kommer. Paulus (som etter alt å dømme skrev Hebreerbrevet), lister opp syv elementer i forbindelse med Guds Stad:

1. Sions berg

2. Den levende Guds stad

3. Det himmelske Jerusalem

4. Englenes myriader

5. Høytidsskaren

6. Menigheten av de førstefødte

7. De fullendte rettferdiges ånder

Salmisten setter likhetstegn mellom Sions berg og Guds stad: «Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds stad, på hans hellige berg. Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg — det ytterste Norden, den store konges stad» (Sal 48,2–3). Her ser vi at Jerusalem blir kalt a) Guds stad, den store konges stad. b) Sions berg. c) Guds hellige berg. d)Det ytterste Norden. Punkt 1–3 i ovenstående vers fra Hebreerbrevet beskriver derfor det samme, nemlig Det nye Jerusalem under navnene Sions berg, Den levende Guds stad, Det himmelske Jerusalem. Det er innlysende at verken «englenes myriader», «høytidsskaren», «menigheten av de førstefødte» eller «de fullendte rettferdiges ånder» kan være identisk med Sions berg/Den levende Guds stad/Det himmelske Jerusalem. Byen er bokstavelig nok, det samme er englene, høytidsskaren og menigheten av de førstefødte. Sistnevnte er å finne i Guds stad, men er ikke identisk med den. Staden er deres hjem og samlingssenter gjennom evigheten. Det apokryfiske Dans testamente omtaler også Det nye Jerusalem: «Og de hellige skal bo i Eden, og i Det nye Jerusalem skal de rettferdige glede seg, og det skal være til Guds herlighet til evig tid. Og Jerusalem skal ikke lenger ligge øde, og Israel ikke lenger føres i fangenskap, for Herren skal være midt i den» (2,12–13).

Førstegrødemenigheten

Hvem er så «menigheten av de førstefødte»? Det må vel være de 144 000 som Åp. 14 beskriver der de står på Sions berg i himmelen: «Og jeg så, og se: Lammet stod på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. . . .Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet» (Åp 14,1.4). Dette er en utplukket gruppe mennesker, 12 000 av hver av Israels tolv stammer. De utgjør en meget spesiell gruppe som kalles førstegrøden. De er førstegrødemenigheten, og det er overveiende sannsynlig at disse, som er en utvalgt gruppe, skal bo i Guds stad, Det nye Jerusalem, hvor de alltid er i Guds nærvær. Det store flertall av de frelste Guds folk bor omkring på jorden, som er badet i Stadens lys som overståler den nyskapte klode. Personlig er jeg overbevist om at de 144 000 er en «regjering» på den nyskapte jord. Dette er ingen urimelig tanke, vil jeg tro.

Kjennetegnene

La oss se litt på kjennetegnene til Guds Stad, Det nye Jerusalem:

1. Staden kalles den hellige stad Jerusalem. Den stiger ned fra himmelen, fra Gud. Åp. 21,10. «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds stad — det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud — og mitt eget navn, det nye» (Åp 3,12). Selve himmelen, Guds bolig, senker seg ned på denne måten over jorden. Avstanden mellom himmelen og jorden forsvinner, og Gud selv stiger ned til menneskene for å bo hos dem til evig tid. Enkelte mener at Staden legger seg ned på jorden, med sitt sentrum der det nåværende Jerusalem engang lå. Andre igjen mener at Staden kretser i en bane rundt jorden, som en slags satellitt, og bader hele jorden i sitt lys etter hvert som jorden roterer rundt sin akse. Åpenbaringen 21,24 sier at «folkeslagene skal vandre i stadens lys», noe som kan tyde på at Staden er hevet høyt over jorden. Ute i rommet er Stadens dimensjoner av mindre betydning, mens det blir vanskelig å forestille seg de samme dimensjonene i en by som ligger på jordens overflate og strekker seg over 2000 km ut i rommet.

2. Staden har Guds herlighet og stråler som kostbare edelstener. V. 11. Det er umulig å beskrive denne herlighet. Her er det snakk om edelstener av en størrelse som overgår vår fatteevne — kilometerstore edelsteiner! Det er ingen problemer for Gud å skape slikt. Disse blir opplyst av herligheten fra Guds trone, og steinene reflekterer dette herlige lyset i et kaleidoskopi av mangefarget lys.

3. Staden har en mur som er 144 alen høy. Dette tilsvarer rundt 75 meter. V. 17. Muren er ikke så høy i forhold til resten av Staden. Høyden er for øvrig produktet av 12x12, som er 144. Tolvtallet forekommer ofte i forbindelse med Guds Stad. Tallet tolv er igjen relatert til Israels tolv stammer og de tolv apostler. Det var også tolv patriarker etter vannflommen og ned til Jakob/Israel, som var stamfar til Bibelens Israel.

4. Stadens mur har tolv grunnsteiner av tolv edelsteiner med navnene på de tolv apostler. V. 14.19.20. Johannes beskriver disse tolv edelsteinene som murens grunnsteiner — antakelig lagvis — Brystduken til ypperstepresten besto av tolv edelsteiner - en for hver av Israels tolv stammer. Symbolikken med tolvtallet går igjen i Skriften, og   kretser rundt Israels tolv stammerBrystduken til ypperstepresten besto av tolv edelsteiner - en for hver av Israels tolv stammer. Symbolikken med tolvtallet går igjen i Skriften, og kretser rundt Israels tolv stammerer bygget opp av. Det er tolv høyst bokstavelige edelsteiner: Jaspis, safir, kalkedon, smaragd, sardonyks, sarder, krysolitt, beryll, topas, krysopras, hyasint, ametyst.

I Det gamle testamente finner vi denne interessante beskrivelse av den brystduk som ypperstepresten skulle bære: Så skal du lage en domsbrystduk — kunsthåndverk skal det være — i samme slags vevning som livkjortelen. Den skal du lage av gull og av blå og purpurrød og karmosinrød ull og av fint, tvunnet lingarn. Den skal være firkantet og lagt dobbelt, ett spann lang og ett spann bred. Og på den skal du sette fire rader med innfattede stener. I én rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd, det er den første raden. I den andre raden skal det være en karfunkel, en safir og en diamant. I den tredje raden skal det være en hyasint, en agat og en ametyst. I den fjerde raden skal det være en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal settes inn i et flettverk av gull. Stenene skal være tolv i tallet, etter navnene på Israels sønner, én for hvert navn. På hver sten skal navnet på en av de tolv stammene være inngravert, som på et signet» (2 Mos 28,15—21). Steinene er ikke helt de samme som i Stadens grunnvoll, men analogien er likevel der.

5. Stadens mur er bygget av jaspis. V. 18. Stadens grunnsteiner, eller grunnvoll er sammensatt av tolv forskjellige edelsteiner. På denne sammensatte grunnvoll hviler antakelig resten av muren, som er bygget av jaspis, en høyst bokstavelig edelstein. Profeten Esaias omtaler både Staden og dens mur på denne måten: «Du arming, du som er bortrevet av storm, du som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger din grunnmur med safirer. Dine murtinder gjør jeg av rubiner, dine porter av karfunkelstener, og hele din ringmur av dyre stener» (Es 54,11–12).

6. Murens tolv porter består hver av én perle. V. 21. Det er her snakk om perler av gigantiske proporsjoner. De er ikke produsert av perlemuslinger, men er skapt av Gud. Det er en vakker symbolikk bak alt dette. Vanlige perler blir dannet når et sandkorn kommer innenfor skallene til en perlemusling. Dette fremmedlegemet får muslingen til å føle seg ukomfortabel, og for å lindre ubehaget, begynner den å utsondre et skinnende, perlemorlignende sekret rundt fremmedlegemet. Dette sekretet stivner og blir en skinnende perle. Perleportene i Staden beskriver dermed hvordan Guds forløste menighet ble til ved Jesu smerte og lidelse. Jesus var husbonden som søkte etter den kostbare perle, og han fant den omsider: Den kostbare perle som ble til da Jesus led og døde på korset. Ut av Jesu lidelser og smerte ble Jesu dyrekjøpte menighet født, den kostbare perle. Vi ser at Guds Stad Det nye Jerusalem er full av symbolikk. Dette er et fruktbart studium vi bør gi oss i kast med. Den som skal emigrere til et fremmed land prøver på forhånd å finne ut mest mulig om dette landet. På samme måte skal vi, som er emigranter til Den nye jord og Det nye Jerusalem, prøve å finne ut mest mulig om dette kommende hjem.

7. Det er tre slike perleporter på hver av Stadens fire sider, tre mot nord, tre mot syd, tre mot øst og tre mot vest — til sammen tolv porter, og ved hver port står en engel (eller tolv engler ved hver port. Dette er uklart ut fra teksten), sannsynligvis en engel ved hver port. V. 12.13. På portene står navnene på Israels tolv stammer. V. 12.13. Dette er tolv bokstavelige porter av perler som er innfelt i en bymur av bokstavelige edelsteiner.

8. Staden ligger i en firkant, et kvadrat. Hver side i kvadratet er 12 000 stadier, dvs. ca. 2280 km. Både lengden, bredden og høyden er den samme. V. 15.16. Her finner vi igjen tolvtallet: 12 000 stadier. Vi skal merke oss at de 144 000 er beseglet av 12 000 mennesker av hver av Israels tolv stammer (Åp 7,4–8). Stadens lengde, bredde og høyde er like, står det, og målene blir oppgitt til 12 000 stadier, dvs. ca. 2280 km. Hvis man tenker seg hver av sidene i grunnflaten med denne bredden, blir det samlede flateinnhold eller areal ca. 5 millioner km2. Dette tilsvarer halvparten av det europeiske kontinent! Når da høyden er 2280 km, forstår man at Guds stad ikke er noen småby. Den skal tross alt romme Guds trone, og Guds trone i himmelen reommet min st 100 millioner engler (Åp. 5,11). Andre mener at 12 000 stadier er den samlede lengde av de fire sidene i grunnflaten. Det betyr i så fall at hver side i grunnflaten er ca. 570 km bred, og det er heller ikke lilleputtdimensjoner. Det er anslått at det har levd 40 milliarder mennesker på jorden i de 6000 årene som er gått fra Adam og til i dag. Det er også blitt anslått at alle disse menneskene med letthet kunne få plass innenfor grunnarealet til Staden. Så mange blir det naturligvis ikke. Staden blir derfor ikke overbefolket. Alt dette er bokstavelige lengdemål som blir brukt til å beskrive og oppmåle en bokstavelig by. Noe annet gjør vold på teksten.

9. Staden er av rent, gjennomskinnelig gull. V. 18. Dette er tydeligvis hovedbyggematerialet i Guds stad. Vanlig gull er ikke gjennomskinnelig, men den type gull som Staden er bygget opp av, har tydeligvis en annen molekylstruktur som gjør gullet gjennomskinnelig.

10. Stadens (hoved)gate er også av rent, gjennomskinnelig gull. V. 21. Det greske ordet plateia, som brukes her, er et entallsord som betegner en gate, men det brukes også om gatenettet i en by, eller et åpent torg eller en åpen plass. Siden hver side av Staden har tre porter, er det rimelig å tenke seg tre hovedgater som begynner ved hver av portene, tolv hovedgater til sammen, som konvergerer i midten av Staden, der Guds trone befinner seg — antakelig på et stort, åpent «torg», kan hende den avkortede toppen på en likesidet trappepyramide med tolv avsatser? Det er her snakk om høyst bokstavelige gater som er laget av en meget spesiell type gull. Det er på disse gullgatene at Guds gjenløste menighet skal vandre.

11. Staden har ikke noe tempel. V. 22. Johannes så ikke noe adskilt tempel inne i Staden fordi hele byen er et tempel eller en helligdom — selve Guds bolig med hans trone. Hele byen er et Aller-Ypperstepresten med brystduken. Nå er det Jesus Guds Sønn som er vår yppersteprest, og hans evige tempel, Det nye Jerusalem, er full av symbolikk   relatert til Israel og tolvtalletYpperstepresten med brystduken. Nå er det Jesus Guds Sønn som er vår yppersteprest, og hans evige tempel, Det nye Jerusalem, er full av symbolikk relatert til Israel og tolvtallethelligste fordi Gud selv sitter der. Guds tempel gjennom evigheten er rett og slett Det nye Jerusalem, Guds stad. Hva skulle den ellers være, siden Guds trone befinner seg midt i Staden. Guds trone er jo i hans tempel. Dessuten er det sanne tempel ingen ringere enn Jesus selv, og hans trone er i Staden. Apostelen Johannes beskriver Guds stad, Det nye Jerusalem i forhold til Guds gjenløste menighet på samme måte som menigheten ellers sammenlignes med et tempel. Se f.eks. 1 Kor 3,16: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» Men Staden, det evige tempel, er høyst bokstavelig, og er ikke det samme som Guds gjenløste menighet. Denne menighet skal derimot vandre i Stadens/tempelets gullgater og tilbe Gud på Hans trone, som befinner seg midt i Staden. Denne prektige byen er selvsagt også et symbol på den gjenløste menighet, men ellers er den høyst bokstavelig.

12. Staden blir opplyst av Guds herlighet og trenger derfor ikke sollys. Den er med andre ord strålende opplyst både dag og natt. V. 23. Det nye Jerusalem skinner i sitt eget lys, en gigantisk refleksjon av Guds herlighet som overgår den menneskelige fatteevne.

13. Folkelagene vandrer i Stadens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i Staden. V. 24.26. Hvem er «jordens konger»? Det er ganske sikkert ikke «kongene på jorden» som beskrives i Åp 19. Disse er Guds motstandere som inspirert av Satan fører krig mot Jesus og hans folk, og disse «konger» (statsoverhoder) blir drept i dette slaget. Men de gjenløste Guds folk kalles også «konger på jorden» (Åp 5,10), og de skal være konger i all evighet (Åp 22,5). Guds gjenløste menighet skal bære sin herlighet inn i Staden når de kommer for å tilbe for Guds åsyn i evigheters evigheter.

14. Det er ikke noe urent som kommer inn i Staden. V. 27. Der kan man vandre trygt på gatene uten å være redd for gateran, lommetyverier og annen vold som er så vanlig i verdens storbyer. Det er heller ingen smog og luftforurensning, ingen trafikkstøy og andre (u)lyder som preger dagens storbyer.

15. Guds trone befinner seg i Staden, og Livets elv renner ut fra tronen midt i byens gate. Åp. 22,1.3. «Kongene på jorden» skal samles foran Guds trone i Staden. «Og de [Guds tjenere, den gjenløste menighet, v. 3] skal være konger i all evighet» (v. 5). Staden er ikke bokstavelig talt Guds gjenløste menighet, men Guds gjenløste menighet skal derimot vandre inn i Staden gjennom perleportene og samles foran Guds trone «sabbat etter sabbat og nymåne etter nymåne» (Es 66,23). «Salig er de som tvetter sine kjortler så de må få rett til Livets tre, og til å gå gjennom portene inn i Staden» (Åp 22,14). Dette viser jo at Staden er en bokstavelig by, når Guds gjenløste menighet kan vandre inn gjennom portene til denne storslåtte strukturen, vandre på dens gullgater og samles foran Guds trone midt i Staden. Livets elv er en bokstavelig elv, og er også et symbol på Den Hellige Ånd. «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann» (Joh 7,38). «På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik» (Sak 14,8). «For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt» (Es 44,3) etc.

16. Livets tre befinner seg i Staden, på hver side av Livets elv. Bladene på treet er til «legedom» for folkene. V. 2. LivDen avkortede pyramiden til «Den nye verdensorden» er trolig Satans bleke etterligning av Guds Stad med Guds trone på toppen. Her representert ved   det altseende øyet til den egyptiske guddom Osiris eller Horus (Satan)Den avkortede pyramiden til «Den nye verdensorden» er trolig Satans bleke etterligning av Guds Stad med Guds trone på toppen. Her representert ved det altseende øyet til den egyptiske guddom Osiris eller Horus (Satan)ets tre finner vi også i begynnelsen av Bibelen. Det sto midt i Edens hage, som Gud hadde plantet (1 Mos 2,9). Edens hage og Livets tre var selvsagt like bokstavelig som resten av skaperverket. Gud satte Adam og hans hustru til å vokte hagen og dyrke den. Det rant også en elv ut fra hagen (1 Mos 2,10) som delte seg i fire hovedstrømmer. Edens hage var en miniatyrrepresentasjon av Det nye Jerusalem. Livets tre befant seg midt i Edens hage, og det rant en elv ut derfra. Livets tre finner vi igjen i Det nye Jerusalem, og Livets elv renner ut fra midten av Staden, hvor Livets tre befinner seg. Staden, Det nye Jerusalem, kan jo ikke være et rent symbol. Et bokstavelig Livets tre befinner seg der, det samme gjør en bokstavelig Livets elv som renner ut fra en bokstavelig Guds trone midt i en bokstavelig Stad. Hvis den nye jord er bokstavelig, som den selvsagt er, må Det nye Jerusalem være like bokstavelig, da den er hovedstaden på den nye Jord, en stad der Guds like bokstavelige trone befinner seg. Livets tre er et bokstavelig tre, og også et symbol på Jesus. Det er Han som er Veien, Sannheten og Livet. Det er Han som er det sanne Livets tre.

Avkortet pyramide

Noen mener at man etter beskrivelsen og proporsjonene til Staden, og uten å øve vold på grunnteksten, kan oppfatte den som en pyramide, en likesidet pyramide der alle sider er like lange — alle vinkler er 60. Den bør i så fall være trappeformet med tolv avsatser. Man forestiller seg Guds trone øverst på pyramiden med Noen forestiller seg Det nye Jerusalem som en likesidet pyramide, en trappepyramide med tolv avsatser eller «grunnsteiner». Tegneren er   inne på tanken, men har ikke reflektert over avsatsene og Guds trone på toppen. Muligens er pyramiden innskrevet i en glassklar, gjennomsiktig kube eller kule. Men   dette er bare en tanke. Den trappeformede pyramiden med Guds trone på toppen, er mest trolig den riktige formen, uten at man skal være dogmatisk. Det er i hvert fall   denne formen Satan har etterlignet her på jordenNoen forestiller seg Det nye Jerusalem som en likesidet pyramide, en trappepyramide med tolv avsatser eller «grunnsteiner». Tegneren er inne på tanken, men har ikke reflektert over avsatsene og Guds trone på toppen. Muligens er pyramiden innskrevet i en glassklar, gjennomsiktig kube eller kule. Men dette er bare en tanke. Den trappeformede pyramiden med Guds trone på toppen, er mest trolig den riktige formen, uten at man skal være dogmatisk. Det er i hvert fall denne formen Satan har etterlignet her på jordenavkortet topp, mens Mayafolket i Mellomamerika bygde trappepyramider. På den avkortede toppen finner vi et tempel/offersted. Slike trappepyramider finner vi rundt om i   verden - sågar i Kina. Hvem var inspiratoren bak disse påfallende strukturene? Satan vet hvordan Guds Stad ser ut, og han forsøkt å sette op etterligninger her på   jordenMayafolket i Mellomamerika bygde trappepyramider. På den avkortede toppen finner vi et tempel/offersted. Slike trappepyramider finner vi rundt om i verden - sågar i Kina. Hvem var inspiratoren bak disse påfallende strukturene? Satan vet hvordan Guds Stad ser ut, og han forsøkt å sette op etterligninger her på jordenLivets elv og hovedgaten slynger seg nedover pyramidens avsatser — omtrent som en «slyngvei» — på sin vei nedover. Noen mener at denne fasongen øver vold på tempelsymbolikken, der det Aller-helligste i flere bibeltekster blir beskrevet som kubeformet med lengde, bredde og høyde som er like (f.eks. 1 Kong 6,20). Man kan også tenke seg Staden som en pyramide innskrevet i en krystallklar kube, men pyramideformen er den mest sannsynlige.

Kube

Noen forestiller seg Det nye Jerusalem som en kubeNoen forestiller seg Det nye Jerusalem som en kubeAndre mener at beskrivelsen og proporsjonene passer best på en kube (likesidet terning), evt. omgitt av en krystallsfære. Apostelen sier at Staden er som glassklart gull, og man tenker seg da at Staden blir betraktet gjennom en ytre krystallsfære.

Man kan jo vagt forestille seg det herlighetslyset som strømmer ut av denne sfæren og som på grunn av prismeeffekten brytes opp i en kaleidoskopisk regnbue av en skjønnhet som overgår all fatteevne.

Bruden og den gjenfødte menighet

Det nye Jerusalem kalles Bruden: «La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede» (Åp 19,7). «Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud» (Åp 21,9–10). I Åp 19,7 blir den gjenløste menighet fremstilt som en brud, og i Åp 21,10 blir det samme bilde brukt om menighetens samlingssted, det evige tempel.

Symbolikken er klar. Staden er bokstavelig nok, men den er også et symbol på Lammets hustru. Praktisk talt alle aspekter ved denne storslåtte hovedstad på Den nye jord er full av symbolikk. Den symboliserer også «bruden», som den gjenfødte menighet og dens relasjon til Gjenløseren. Det er i Det nye Jerusalem, Guds Stad, at all Bibelens symbolikk materialiserer seg på håndgripelig vis. Staden er selve samlingspunktet for all symbolikken. Alle Bibelens symboler finner vi i Staden som konkrete, bokstavelige elementer, og all symbolikken konvergerer i Jesus, Forløseren. Dette er utgangspunktet for et overmåte rikt og fruktbart studium.

To byer

Det er en kontinuitet mellom det gamle og det nye Jerusalem. Det nye overtar der det gamle opphørerDet er en kontinuitet mellom det gamle og det nye Jerusalem. Det nye overtar der det gamle opphørerÅpenbaringsboken og Bibelen for øvrig er preget av kontraster. Det er den store strid mellom Kristus Guds Sønn og Satan som er hovedtemaet. Det er frelsesplanen og Satans årtusenlange forsøk på å stikke kjepper i hjulene for den. Det er Satans forfalskninger stilt i kontrast til det ekte. I Åpenbaringen finner vi to «store byer»: Babylon, skjøgen — hovedstaden i «Den nye verdensorden» stilt i kontrast til Guds stad, Det nye Jerusalem, der Gud har sin trone. Det er det falske stilt i kontrast til det ekte. Det blir en fortelling om to byer. Utsmykningen og herligheten til Guds stad i kontrast til det falske glitter og den kunstige stas til endetidens Babylon, «den store by», «skjøgen». Jesus og hans hellige blir skildret kledt i rent og skinnende hvitt lin. I kontrast til dette blir det falske Babylon ikke annet enn en falmet og utlevd hore ikledd sin bedragerske sminke og glitterstas. Det er betegnende at Det nye Jerusalem blir beskrevet både som en by og en kvinne: Bruden, Lammets (Jesu) hustru. Endetidens Babylon blir også kalt en by og en kvinne: Skjøgen, som vel må kunne kalles Satans «hustru». Åpenbaringsboken stiller dermed opp en kontrast mellom det falske og det ekte, og det falske kommer alltid før det ekte. Babylon er ondskapens og ugudelighetens sete. Det er der all ondskap når sitt høydepunkt, skjøgebyen blir dannet og ødelagt, i likhet med en annen by som også ble ødelagt for sin ugudelighet: Sodoma. På den annen side finner vi Det nye Jerusalem, der kjærlighet og rettferdighet når sitt høydepunkt. Det er brudebyen som blir stående i all evighet. Beskrivelsen av Staden er svært konkret og materiell: Det er gater av gull, mur, porter av perler, de nøyaktige målene er oppgitt, likedan proporsjonene, bygningsmaterialene, utsmykning etc. Det gir selvsagt ingen mening å utelukkende anvende dette symbolsk på den gjenløste menighet. Det nye Jerusalem er en bokstavelig Stad, Guds stad, som blir tilholds- og samlingssted, samt et tempel for menigheten. Den gjenløste menighet er også bokstavelig nok; den består av mennesker, og de har en like bokstavelig Stad og et tempel som de samles i. DeBabylon var hovedstad i det nybabylonske riket til kong Nebukadnesar. Denne metropolen var en miniatyrrepresentasjon av av Guds Stad.   Gjennom byen rant elven Eufrat, det var hengende hager, og det var en rekke ziggurater (trappepyramider). I tillegg finner man relieffer av vesener som okser med   menneskeansikter etc. - en klar referanse til de himmelske vesener slik Esekiel og Johannes skildrer dem. Hvem var inspirator til denne byen, om ikke Satan selv. Han   har vært i himmelen i uminnelige tider, og kjenner dens strukturer og vesener. Han var selv en av dem. Hans store ambisjon er å sitte på Guds trone som Gud, og han har   forsøkt etter beste evne å sette opp sine etterligninger her på jordenBabylon var hovedstad i det nybabylonske riket til kong Nebukadnesar. Denne metropolen var en miniatyrrepresentasjon av av Guds Stad. Gjennom byen rant elven Eufrat, det var hengende hager, og det var en rekke ziggurater (trappepyramider). I tillegg finner man relieffer av vesener som okser med menneskeansikter etc. - en klar referanse til de himmelske vesener slik Esekiel og Johannes skildrer dem. Hvem var inspirator til denne byen, om ikke Satan selv. Han har vært i himmelen i uminnelige tider, og kjenner dens strukturer og vesener. Han var selv en av dem. Hans store ambisjon er å sitte på Guds trone som Gud, og han har forsøkt etter beste evne å sette opp sine etterligninger her på jordentte er da både logisk og fornuftig.

Det nye Jerusalem er også en kombinasjon av by og hage. Esekiel 28,13 forteller om den engang salvede kjerub som ble til Satan: «I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare stener dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede.» I 1 Mos 2,8 fortelles at Gud plantet Edens hage da han var ferdig med sitt skaperverk: «Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet.» Som vi har sett, plasserte Gud Livets tre midt i denne hagen. Det er interessant å merke seg at kong Nebukadnesars Babylon også var en kombinasjon av by og hage. Babylons hengende hager var et av verdens syv underverker. Gjennom denne byen rant også en elv: Eufrat, og det var mange trappepyramider (ziggurater) i byen. Den var en blek miniatyr av Guds Stad.

Kontinuitet

Det er ingen by på denne jord som har en slik fargerik historie bak seg som Jerusalem. Byen blir nevnt første gang i Bibelen i forbindelse med patriarken Abraham, som ga tiende til kongen av Salem: «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud» (1 Mos 14,18). Dette var 1900 år f.Kr, og bare 450 år etter Syndfloden. Salmisten setter likhetstegn mellom Salem og Sion, Guds bolig: «Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel. Hans hytte er reist i Salem, hans bolig er på Sion» (Sal 76,2–3). «Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds stad, på hans hellige berg. Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg — det ytterste Norden, den store konges stad» (Sal 48,2–3). Jerusalem (Salem) var med andre ord i eksistens allerede 1900 år før Kristus. Det er ingen tvil om at dette er den viktigste byen på vår jord. Jeg er overbevist om (men kan selvsagt ikke bevise det) at stedet der dagens Jerusalem ligger, er det samme sted der Livets tre midt i Edens hage lå før Syndfloden. For en nærmere gjennomgang av dette emnet, se innsyn 2–2003.

Det var denne byen som var hovedstad for det bibelske Israel (det samlede tolvstammerike) fram til kong Salomos død. Her lå Salomos tempel. Det var i Jerusalem at Jesus Guds Sønn ble korsfestet og led døden som en løsepenge for den falne menneskeslekt. Jerusalem vil igjen spille en sentral rolle i endens siste tid, da byen blir den «religiøse» hovedstad i Den nye verdensorden. Det er det gamle Jerusalem som blir verdenshovedstad i de tusen årene da Jesus og hans seirende menighet «styrer hedningene med jernstav». Det er hva Bibelen forteller når man leser den nøye (se f.eks. Sakarias 14, Åp 20 m.fl.). Noen mener at jorden ligger øde og tom i de tusen årene, mens de frelste befinner seg i himmelen. Men det er ikke hva Bibelen sier. Vi står kun tilbake med tre alternativer: Enten styrer Guds folk hedningene (hedningene = nasjonene, folkeslagene) med jernstav nå. Det gjør de selvfølgelig ikke. Eller de styrer hedningene med jernstav i himmelen i de tusen årene. Men der er det ingen hedninger å styre, heller ikke på jorden, ifølge dette synet. Eller de styrer hedningene med jernstav her på jorden i de tusen årene. Sistnevnte er i full harmoni med andre skriftsteder. Men dette er et eget emne som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Se f.eks. innsyn nr 2–2003. Det blir et «diktatur» (i positiv betydning) i de tusen årene, men et retttferdig «diktatur». Det er ikke snakk om et demokrati, men et teokrati, der Jesus sitter som «diktator», en rettferdig konge. Det er et fredens og rettferdighetens rike. Det er det som menes med å «styre hedningene med jernstav». Les Sakarias 14 nøye, og sammenlign med Esekiel 36–39 og Åpenbaringen 20, så vil det gå et lys opp for deg. Etter at jorden blir oppbrent og skapt på nytt, som apostelen Peter sier, vil Det nye Jerusalem, Guds stad — selve himmelen, Guds bolig — være knyttet til den nyskapte jord. Guds bolig vil være i Det nye Jerusalem til evig tid. Da blir ordene «Immanuel»: Gud med oss, oppfylt. Det er en åpenbar kontinuitet fra det gamle Jerusalem til det nye. I Åpenbaringsboken er den hebraiske formen for Jerusalem (Ierusalem) beholdt uten gresk omskrivning (Ierosalyma). Dette er trolig for å vise kontinuiteten mellom det gamle og det nye Jerusalem. Det nye Jerusalem fortsetter der det gamle forsvinner etter de tusen årene, da jorden blir nyskapt.

Tallverdier

Som nevnt går tolvtallet igjen som en rød tråd gjennom beskrivelsen av Det nye Jerusalem. I Bibelen brukes tallet tolv for å betegne grunnvollsbegrepet. Eksempelvis har vi Jakobs tolv sønner som ble Israels grunnvoll. På samme måten ble de tolv Jesu apostler grunnvollen for den kristne menighet i nytestamentlig tid. Det er betegnende at begge disse tilfellene blir brukt i beskrivelsen av Staden: Den har tolv porter med navnene på Israels tolv stammer, samt tolv grunnvoller med navnene på de tolv apostler (Åp 21,12–14). Til sammen inneholder beskrivelsen seks sett med tolvtall: 12 porter + 12 perler; 12 stammer + 12 engler; 12 grunnvoller + 12 apostler, til sammen 6 12 = 72. Og 12 12 = 144; 12 000 12 000 = 144 000. Staden vrimler av helligdoms/grunnvolls-symbolikk knyttet til tallet tolv og derivater av dette. Eksempelvis får vi «yppersteprest» (hiereus), som gir tallverdien 72 på gresk. «Jeg er veien, sannheten og livet» uttalte Jesus. «Sannheten» (aletheia) gir også tallverdien 72 på gresk. I Bibelen er tallverdien 864 grunnvollstallet. Selve navnet «Gud» på gresk, selve Grunnvollen: Theon, gir tallverdien 864 på gresk. Likedan får vi «Jerusalem» (Ierousalem) som gir tallverdien 864, «hjørne» (gonia) = 864, «Aller-Helligste, helligdom» (hagion) = 864, «liv» (zoe) = 864, «Herrens ord fra Jerusalem» (heb.: dabar yahweh yerusalaim) gir dessuten tallverdien 864 på hebraisk. Templet eller byen som profeten Esekiel så i synet (Esek., kap. 40–48) bærer også mange påfallende tallverdier. Eksempelvis målte hver side av byen 4500 alen, som tilsvarer 7920 fot. Jordens diameter er 7920 miles. Omkretsen av Det Aller-helligste i Salomos tempel var 7920 tommer. Omkretsen av byen var 18 000 alen eller 31 680 fot. Pussig nok har Sarsen-sirkelen i Stonehenge-monumentet i England en middelomkrets på 316,8 fot, og enda mer påfallende er det at Det nye

Jerusalem har en omkrets på 31 680 000 fot. Så har vi navnene på Israels tolv stammer (Jakobs tolv sønner), som når de blir addert, gir summen 3168 på hebraisk! De 144 000 er sammensatt av 12 000 beseglede mennesker av hver av de tolv Israels stammer. Hvis vi multipliserer summen av tallverdiene for de tolv stammene slik de er listet opp i Åpenbaringen 7 (8880) med 12 000 og sløyfer nullene, får vi 10 656. «Tilfeldigvis» får vi samme tall når vi adderer tallverdiene på gresk for de tolv apostlene. Det blir også 10 656! Og «tilfeldigvis» er tallverdien på gresk for «Jesus» 888 (tre 8-tall, mens Satans forfalskning er tre 6-tall: 666). Hvis jordkloden ble innskrevet i et kvadrat, vil kvadratet ha en omkrets (perimeter) på 31 680 miles. Hvis månen ble plassert på jordkloden (to sirkler som tangerer hverandre), og de ble innskrevet i en ny sirkel, vil denne sirkelen ha en omkrets på 31 680 miles. Merkelig nok ligger byen Betlehem, der Jesus ble født, på 31,68 nordlig breddegrad! Ikke nok med det, Betlehem ligger på 35,2 østlig lengde. Jesus er verdens lys, og han er veien. Tallverdien på gresk for «lys» (lampas), blir 352, og «veien» (odos) blir også 352. Utrolig nok er 31,68 lik 35,2% av 90-graders vinkelen mellom polen og ekvator! Tilfluktsbyene i det gammeltestamentlige Israel skulle ha bestemte mål. De skulle være kvadratiske, og omkretsen av kvadratet ble merkelig nok 316 800 tommer. Grunnflaten til selve helligdoms-enheten (Det hellige + Det Aller-helligste) i Salomos tempel var 160 alen, som gir 3168 tommer. Og som om ikke alt dette var tilstrekkelig, er den greske tallverdien av «Herren Jesus Kristus» (kuriou iesou kristou) 3168! Og «Menneskesønnen», (huios ton antrophon), som Jesus kalte seg selv, gir også tallverdien 3168.           Jesus er selve grunnvollen. All tempelsymbolikk peker på ham; han er Skaperen, og skaperverkets signaturer peker mot ham, selve opphavsmannen! «Tilfeldigvis gir produktet av alle tallene i 3168 (3168) tallet 144, som er 1212; som også er høyden på muren i Staden. Dette er altfor påfallende til å bero på tilfeldigheter. Det viser at Gud er mesterdesigneren, mestermatematikeren. Han er en ordens Gud som ikke gjør noe tilfeldig, men benytter seg av harmoni, symmetri og lovmessighet. Han har en plan med alt han gjør, og det er opp til oss å grave etter de skjulte sannheter og de lærdommer de gir oss. Bibelen er full av tall og symboler, og de står ikke der som fyllstoff, men gir oss nøkler til å forstå dybdene i Guds Ord. Så skal vi merke oss at kataklysmiske hendelser — store katastrofer — som ble en konsekvens av synden, forstyrret den opprinnelige symmetri. Men vi aner den likevel.

Nyskapt jord

Vi skal notere oss at Det nye Jerusalem først kommer inn i bildet etter at jorden er blitt skapt på nytt: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom» (Åp 21,1.2). Dette er både rimelig og logisk. Først så Johannes en ny himmel og en ny jord, deretter så han Staden stige ned fra himmelen. Det er slik det står og det er slik det skal oppfattes. Alt annet er å øve vold på teksten og sammenhengen. Det er Staden — bruden — som stiger ned fra himmelen, pyntet for sin brudgom. Det er derfor meningsløst å hevde at den pyntede «brud» kommer ned til vår gamle jord som fremdeles bærer arrene etter syndens forbannelse, slik noen hevder.

Skjønnheten på Den nye jord overgår all menneskelig forstand. Her har tegneren forsøkt å skildre Den nye jord med Guds Stad hengende der ute i rommet   som en kunstig sol som gir sitt lys og skinn over jorden. Kan hende er dette en riktig fremstilling. Hvem vet. Vi kan ikke forestille oss herligheten og skjønnheten   til alt dette. Apostelen sier at «Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som   elsker ham» (1 Kor 2,9)Skjønnheten på Den nye jord overgår all menneskelig forstand. Her har tegneren forsøkt å skildre Den nye jord med Guds Stad hengende der ute i rommet som en kunstig sol som gir sitt lys og skinn over jorden. Kan hende er dette en riktig fremstilling. Hvem vet. Vi kan ikke forestille oss herligheten og skjønnheten til alt dette. Apostelen sier at «Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham» (1 Kor 2,9)Nei, det er ikke hva apostelen sier. Vi skal også merke oss at apostelen Peter bekrefter hva Johannes fikk se i de apokalyptiske visjoner mange år etter at Peter var død: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,10–13). Først skal jorden og alt som er på den brennes opp, sier Peter, og deretter kommer den nyskapte jord. Og så stiger Det nye Jerusalem ned. Dette er sekvensen slik Bibelen framstiller den, og den er meget logisk. Alt dette skjer etter de tusen årene.

Apostelen Peter led martyrdøden i Rom ca. år 67 e.Kr., mens Johannes skrev Åpenbaringsboken på den ensomme øya Patmos i Egeerhavet ca. år 95/96. Før et bryllup her på jorden finner sted, blir kirken rengjort og pyntet før bryllupet finner sted. Det har liten hensikt å gjøre det etterpå. Kirkelokalet er pyntet idet bruden skrider oppover midtgangen. Slik er det også med «bruden», Det nye Jerusalem som skrider ned fra himmelen. Det er en pyntet og rengjort nyskapt jord som venter på denne ubeskrivelig vakre by som skal bli dens hovedstad og tempel gjennom all evighet. Det er ganske umulig for menneskeånden å fatte det storslåtte som venter Guds gjenløste menighet. I dag kan astronomene se opptil ti milliarder lysår ut i kosmos med sine instrumenter, med like mange melkeveisystemer (galakser) som hver består av hundrevis av milliarder stjerner. Men det er bare begynnelsen. Ti milliarder galakser med la oss si hundre milliarder stjerner hver gir oss tusen trillioner stjerner med et utall bebodde planeter. Vi må for all del ikke begrense Guds skaperverk til denne vår lille klode. Gud, Skaperen, har eksistert fra all evighet, og det er absurd å hevde at han bare begynte å skape beboelige kloder med liv for seks tusen år siden. Gjennom eoners eoner, gjennom evigheters evigheter vil Guds gjenløste menighet utforske skaperverket. Hvert øyeblikk av evigheten vil være et spenningsmoment med nye oppdagelser. Det vil føre oss videre til nye «eventyr» og oppdagelser vi aldri hadde drømt om i våre villeste fantasier. Beskrivelsen av Guds stad, Det nye Jerusalem som apostelen Johannes formidler i Åpenbaringsboken er bare en blek skygge av realiteten. Vi kan ikke fatte herligheten til denne byen. Det blir som Paulus utbryter: «Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham» (1 Kor 2,9).

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 2-2005 ... (last ned)
Lest 2740 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 15:14
Logg inn for å kommentere