Registrer

Bibelens kjennetegn på de 12 Israels stammer

fredag, 18 juli 2014 00:00 Israel
(0 Stemmer)

1 Mos 29:32-35

Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: Herren har sett til meg i min ulykke, nå vil min mann elske meg.

Så ble hun igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: Herren har hørt at jeg er ringeaktet, derfor har han gitt meg også denne sønnen. Og hun gav ham navnet Simeon.

Hun ble atter med barn og fødte en sønn. Hun sa: Nå, denne gang vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner! Derfor fikk han navnet Levi.

Igjen ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Nå vil jeg prise Herren! Derfor kalte hun ham Juda. -- Så fikk hun ikke flere barn for en tid.

1 Mos 30:1-13

Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!

Da ble Jakob brennende harm på Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt!

Da sa hun: Se, her er min trellkvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, slik at også jeg kan få barn ved henne.

Så gav hun ham sin trellkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne.

Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.

Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak, han har hørt min bønn og gitt meg en sønn. Derfor gav hun ham navnet Dan.

Og Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen med barn og fødte Jakob enda en sønn.

Rakel sa da: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nå har jeg vunnet! Og hun kalte ham Naftali.

Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, sin trellkvinne, og gav Jakob henne til hustru.

Og Leas trellkvinne Silpa fødte Jakob en sønn.

Lea sa: For en lykke! Og hun kalte ham Gad.

Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob enda en sønn.

Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For kvinner vil prise meg lykkelig. Og hun gav ham navnet Aser.

1 Mos 30:16-24

Da Jakob om kvelden kom inn fra marken, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: Det er meg du skal komme inn til, for jeg har tinget deg for min sønns alruner! Så lå han hos henne denne natten.

Og Gud hørte Lea, hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.

Da sa Lea: Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg gav min mann min trellkvinne. Og hun kalte ham Issakar.

Deretter ble Lea igjen med barn og fødte Jakob en sjette sønn.

Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave! Nå kommer min mann til å bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon.

Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.

Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.

Og hun kalte ham Josef og sa: Herren gi meg enda en sønn!

1 Mos 35:16-18

Så brøt de opp fra Betel, og da det ennå var et stykke vei til Efrat, fødte Rakel. Hun hadde en hård fødsel.

Under den hårde fødselen sa jordmoren til henne: Frykt ikke, for også denne gangen får du en sønn.

Og det skjedde idet hennes sjel drog bort -- for hun måtte dø -- da kalte hun ham Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.

1 Mos 49:1-28

Så kalte Jakob sine sønner til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i de siste dager.

Kom sammen og hør, Jakobs sønner! Hør på Israel, deres far.

Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høyest i ære og størst i makt.

Du bruser over som vannet, du skal intet fortrinn ha. For du steg opp på din fars leie. Da vanhelliget du det -- i min seng steg han opp!

Simeon og Levi er brødre, voldsvåpen er deres sverd.

Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel! Ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn i hjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser.

Forbannet være deres vrede, for den var vill, deres sinne, for det var grusomt. Jeg vil fordele dem i Jakob og sprede dem i Israel.

Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sønner bøye seg.

En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg -- han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham?

Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.

Han binder til vintreet sitt unge esel, til den edle ranke sin eselhoppes fole. Han tvetter i vin sin kledning og i druers blod sin kjortel.

Dunkle er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk.

Sebulon -- ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skipene lander. Hans grense strekker seg mot Sidon.

Issakar er et sterkbygd esel som legger seg ned mellom kveene.

Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell.

Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer.

Dan skal være en slange på veien, en giftig orm på stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.

Etter din frelse bier jeg, Herre!

Gad -- en fiendeflokk hugger seg inn på ham, men han hugger dem i hælene.

Aser -- hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi.

Naftali er en hind som er sluppet fri. Liflige er hans ord.

Et skudd av et fruktbart tre er Josef, et ungt frukttre ved kilden, grenene skyter over muren.

De egger ham og skyter på ham, de forfølger ham -- bueskytterne!

Men fast og sterk er hans bue, hans hender og armer er raske -- styrket ved hans hender som er Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels Klippe.

Din fars Gud, han skal hjelpe deg. Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med velsignelser av bryst og morsliv.

Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, de når opp til de evige høyders grense. De skal komme over Josefs hode, på kronen av hans hode, han som er fyrste blant sine brødre.

Benjamin er en glupende ulv. Om morgenen eter han opp rov, om kvelden deler han ut hærfang.

Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet. Slik var det deres far talte til dem. Han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham.

1 Mos 48:13-20

Så tok Josef dem begge, Efra'im i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og førte dem fram til ham.

Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd la han på Manasses hode. Han la armene i kors, selv om Manasse var den førstefødte.

Så velsignet han Josef og sa: Den Gud som var Abrahams og Isaks Gud -- for hans åsyn vandret de -- den Gud som var min hyrde fra jeg ble til og inntil denne dag,

den engel som forløste meg fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn, og med Abrahams og Isaks, mine fedres navn. Og må de vokse til en stor skare på jorden.

Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efra'ims hode over på Manasses hode.

Josef sa til sin far: Ikke så, far! For dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode!

Men hans far ville ikke. Han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Han skal også bli til et folk, han skal også bli stor. Men likevel skal hans bror, som er yngre, bli større, og hans ætt skal bli til en mengde folkeslag.

Så velsignet han dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efra'im og Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.

5 Mos 33:1-29

Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, lyste over Israels barn før han døde.

Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se'ir. Han strålte fram fra Parans fjell og kom med titusener av hellige. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem.

Ja, han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.

En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.

Og han ble konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet seg, Israels stammer alle sammen.

Måtte Ruben leve og ikke dø, og hans menn være talt.

Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strir han for det. Du skal være hans hjelp mot hans fiender.

Om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, og som du trettet med ved Meribas vann,

han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke! -- og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.

De skal lære Jakob dine bud og Israel din lov. De skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.

Herre, velsign hans kraft, og la hans henders gjerning behage deg! Knus hoftene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer!

Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han! Trygt bor han hos ham. Hele dagen holder han sin hånd over ham -- han hviler mellom hans skuldrer.

Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra de store dyp der nede,

med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver fram,

med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,

med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken! Må det komme over Josefs hode, over hans isse, han som er fyrste blant sine brødre!

Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn. Med dem stanger han alle folkene like til jordens ender. Det er Efra'ims ti tusener, det er Manasses tusener.

Og om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!

Folkeslag kaller de til sitt fjell. Der ofrer de rettferdighetsoffer. For havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.

Om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rom! Som en løvinne har han lagt seg ned, og han sønderriver både arm og hode.

Han utså den første part for seg selv, for der var herskerens del gjemt. Og folkets høvdinger kom sammen. Det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.

Om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer fram fra Basan.

Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse -- må han ta eiendom i vest og sør!

Og om Aser sa han: Velsignet framfor sønner være Aser! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje!

Din lås skal være av jern og kobber. Som dine dager er, skal din styrke være!

Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer fram over himmelen med hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene.

En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. Han driver fienden bort for deg og sier: Rydd ut!

Så bor Israel trygt for seg selv! Jakobs kilde er skjult i et land med korn og most. Ja, hans himmel drypper av dugg.

Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren. Han er ditt hjelpende skjold og ditt høye sverd. Dine fiender kryper for deg, mens du skrider fram over deres høyder.

Dom 5:1-31

Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen:

Fyrstene i Israel gikk først i striden, og folket møtte villig fram! Lovsyng Herren!

Hør, dere konger! Lytt til, dere høvdinger! Jeg -- for Herren vil jeg synge. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.

Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.

Fjellene rystet i skrekk for Herrens åsyn. Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.

I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.

Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, stod fram -- før jeg stod fram, en mor i Israel.

De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant førti tusen i Israel.

Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for de frivillige som møtte fram blant folket. Pris Herren!

Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på rike tepper, dere som vandrer på veien: Syng!

Med jubel deler de sitt bytte ved brønnene. Der priser de Herrens rettferdige verk, hans styres rettferdige verk i Israel. Den gang drog de ned til portene, Herrens folk.

Våkn opp! Våkn opp, Debora! Våkn opp! Våkn opp, stem i en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!

Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!

Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell. Etter deg kom Benjamin blant dine folk. Av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med førerstav.

Issakars fyrster fulgte Debora, og som Issakar, så Barak. I dalen styrter de fram i hans følge. -- Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger!

Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene og hørte på hyrdefløytene? Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger!

Gilead -- på den andre siden av Jordan holdt han seg i ro. Og Dan -- hvorfor drygde han ved skipene? Aser ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro ved sine viker.

Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.

Konger kom, de kjempet. Den gang kjempet Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann. Hærfang av sølv fikk de ikke.

Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera.

Kisons bekk rev fienden bort -- den eldgamle bekken, Kisons bekk. Skrid fram, min sjel, med kraft!

Da tordnet hestenes hover, hans mektige hingster sprengte fram.

Forbann Meros! sa Herrens engel. Forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp -- Herren til hjelp blant kjempene.

Priset framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Framfor kvinner i telt være hun priset!

Vann bad han om, melk gav hun ham. Fløte bar hun fram i en prektig skål.

Hun rekker ut sin hånd etter teltpluggen, sin høyre hånd etter arbeidsmannens hammer. Hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennomborer hans tinning.

For hennes føtter sank han ned, falt han, lå han. For hennes føtter sank han ned, falt han. Der han sank ned, der lå han felt.

Gjennom vinduet speider hun og roper, Siseras mor -- ut gjennom gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvor blir det av hans traveres hovslag?

Hennes klokeste hoffdamer svarer, og selv gir hun seg svar på sine ord:

For visst finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns! Hærfang av fargede klær for Sisera! Hærfang av fargede klær, brokete klær! En farget kledning, to brokete halsduker for hver som har tatt bytte!

Måtte alle dine fiender omkomme slik, Herre! Måtte de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft! -- Og landet hadde ro i førti år.

Ruben Se, en sønn!  Ruben  
Simeon  Å høre  Simeon  
Levi  Å holde seg til  Levi  
Juda  Å prise  Juda  
Dan  Dommer  Bilha  Rakels trellkvinne
Naftali  Å kjempe  Dan  
Gad  The seer, lot, fortune (Lykke)  Naftali  
Aser  Prise lykkelig  Silpa  Leas trellkvinne
Issakar  Lønn  Gad  
Sebulon  Bo hos  Aser  
Josef  Å legge til, fortsette  Lea  
Benjamin  Lykkens sønn (Son of the Right Hand)  Issakar  
enoni  Min smertes sønn  Sebulon  
Efraim  Frukt, dobbelt fruktbar  Rakel  
Manasse  Å glemme  Josef  
Lea    Benjamin  

 

Lest 1486 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 17:26
Logg inn for å kommentere