Registrer

Jomfru Israel

fredag, 18 juli 2014 00:00 Israel
(2 Stemmer)

«Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn ble sett i himmelen — og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner.

Med sin hale drog den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble bortrykket til Gud og hans trone.Kvinnen i Åpenbaringen 12Kvinnen i Åpenbaringen 12

Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager.

Det ble en strid i himmmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.

Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen.

Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.

Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.

De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.

Derfor fryd dere, himler, og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet» (Åp 12,1–13). Tradisjonelt blir disse versene tolket på følgende måte:

1. Kvinnen symboliserer den kristne menighet.

2. De tolv stjernene symboliserer de tolv apostlene.

3. Guttebarnet symboliserer Jesus.

4. Striden i himmelen skjedde i tidenes morgen, da Lucifer falt i synd.

5. De 1260 dagene står for 1260 år, som løp fra 538–1798 e.Kr., under pavemakten.

Når vi går denne tolkningen nærmere etter i sømmene vil vi oppdage en rekke problemer som ikke har fått en tilfredsstillende forklaring.

Kvinnen

Hvis kvinnen symboliserer den kristne menighet, kan selvsagt ikke guttebarnet være Jesus. Det var ikke den kristne menighet som fødte Jesus. Tvert imot var det Jesus som stiftet den kristne menighet. Jesus var allerede fart opp til himmelen da den første kristne menighet vokste fram. Det var ikke den som «fødte» Jesus.

Som jeg har nevnt i andre artikler, er Guds sanne Israel nøkkelen til en riktig forståelse av Guds ord. «Israel» går som en rød tråd gjennom hele Bibelen, fra første Mosebok til Åpenbaringen. I Åp 7 blir det beseglet 144 000 mennesker, tolv tusen fra hver av Israels tolv stammer. Det er ingen grunn til å symbolisere dette tallet. Det er bokstavelig, slik det står. Det er overveiende sannsynlig at kvinnen i Åp 12 symboliserer Israel, og da i endetidsramme. Flere steder i Bibelen blir Israel kalt en kvinne eller jomfru, f.eks.:

«Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine trommer og gå ut i dansen med de glade» (Jer 31,4).

«Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, så jeg kunne trøste deg, du jomfru, Sions datter?» (Klag 2,13).

«Så lyder det ord Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!» (Es 37,22). «Derfor sier Herren: Spør blant hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort» (Jer 18,13). Når kvinnen er Israel, representerer de tolv stjernene i kronen hennes de tolv Israels stammer. I 1 Mos 37,9 finner vi en interessant beretning. Josef forteller brødrene sine om en drøm han nylig hadde hatt: «Og han drømte enda en annen drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: Nå har jeg drømt enda en drøm! Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» Her finner vi nøyaktig de samme elementene som i Åp 12,1: Solen, månen og tolv stjerner. I Josefs drøm så han elleve stjerner; den tolvte stjernen var ham selv. De tolv stjernene i Josefs drøm representerte Jakobs (Israels) tolv sønner, dvs. de tolv Israels stammer.

Guttebarnet

På samme måte som jomfruen Maria fødte et barn, Jesus, føder også jomfruen Israel et barn. «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» (Es 7,14) Dette er en profeti om Jesus, som ble født av en jomfru.

«Jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som fra en kvinne når hun føder sitt første barn. Det er Sions datter som roper. Hun stønner, hun strekker hendene ut og sier: Ve meg! Min sjel synker maktløs ned i morderes hender» (Jer 4,31). Dette er en profeti om jomfruen Israel som føder et barn. I Åp 12,2 står det at kvinnen var i barnsnød og fødte et guttebarn.

Det var 144 000 som ble beseglet av Israel — tolv tusen fra hver av de tolv Israels stammer. Når kvinnen er Israel, og de tolv stjernene i kronen hennes er de tolv Israels stammer, er det rimelig at barnet hun føder, er de 144 000.

I Åp 12,5 står det at barnet som kvinnen hadde født, skulle styre alle hedningefolkene (nasjonene) med jernstav. I Åp 2,26–27 står det om Tyatira-menigheten: «Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far.»

Førstegrøden

Guttebarnet (de 144 000) som kvinnen (Israel) hadde født, ble bortrykket til Gud og hans trone. Åp 14,1–4 skildrer de 144 000, der de står på Sions berg sammet med Jesus. V. 4 forteller at de er kjøpt fra jorden som en førstegrøde. I forbildet om førstegrøden fikk ikke israelittene lov til å høste åkrene sine før svingekornbåndet (førstegrøden) var presentert for Gud. Det ble høstet flere kornnek fra en spesiell åker, antakelig tolv nek — ett for hver av Israels tolv stammer — som deretter ble buntet sammen til ett nek (symbol på de 144 000?) og svingt for Herrens åsyn. Når dette hadde skjedd, kunne israelittene høste åkrene sine. Det vises til egen artikkel om dette i innsyn 4-02.

Det er det samme bildet vi finner i Åp 14. De 144 000 er kjøpt fra jorden som en førstegrøde for Gud og Lammet. Deretter (v. 15–19) ble jorden høstet. Dette betyr kort og godt at de 144 000 er tatt til himmelen før jorden blir høstet. «Hennes barn ble rykket opp til Gud og hans trone.» Siden de «følger Lammet [Jesus] hvor det går» (v. 4), blir de med Jesus tilbake til jorden når han kommer for å høste jorden og opprette sitt rike. Det er antakelig dette apostelen Judas refererer til når han sier: «. . .Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige» (Jud 14). Det er ikke bare engler det er snakk om, men Guds hellige folk. Judas selv kaller Guds folk for hellige: «Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige» (Jud 3).

Apostelen Jakob begynner sitt brev med å hilse de tolv Israels stammer som er spredt omkring i landene: «Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene» (Jak 1,1). Etter å ha slått an tonen på denne måten ved å vise til de tolv stammer, fortsetter han: «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger» (Jak 1,18). Førstegrøden og de tolv stammer finner vi igjen i Åp. 7,4 og 14,1–4. Uttalelsen til Jakob samsvarer med Åp. 7 og 14 — beseglingen av de 144 000 av israels tolv stammer, samt de 144 000 som førstegrøden.

Strid i himmelen

Åp 12,7–10 beskriver en strid i himmelen. Tradisjonell tolkning sier at denne striden skjedde i tidenes morgen, da Lucifer falt i synd og gjorde opprør. Spørsmålet er hva dette har med saken å gjøre i den sammenheng versene står i. Det er en annen forklaring. Den går ut på at denne striden i himmelen ennå ikke er skjedd, men vil finne sted like før Jesu annet komme.

Helt fra den tid Satan gjorde opprør i himmelen har det vært hans store ambisjon å tilrane seg Guds trone — i himmelen selvsagt. Dette var faktisk hva Satans opprør gikk ut på i første instans. «Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste» (Es 14,12–14).

Etter syndefallet i Edens hage tilranet Satan seg herredømmet over denne jord. Han kalles «denne verdens fyrste». Selv Jesus kalte ham ved denne tittelen (Joh 12,31; 14,30; 16,11). Paulus kaller ham «denne verdens gud» (2 Kor 4,4). Dan 7,10 beskriver en rettssak: «En strøm av ild fløt fram og gikk ut foran ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» Dette har ingen ting med en «undersøkende dom» over Guds folk å gjøre, slik enkelte mener, men beskriver i stedet en rettsak mot det lille horn, slik sammenhengen i kapitlet forteller: «Så blir retten satt, og herredømmet blir tatt fra ham [det lille horn] for å bli ganske og aldeles tilintetgjort og ødelagt. Riket og herredømmet, og makten over rikene under himmelen, skal bli gitt til det folket som er Den Høyestes hellige. Hans rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham» (Dan 7,26–27). Det står uttrykkelig at retten blir satt, og herredømmet blir tatt fra ham, det lille horn.

Når det blir holdt rettssaker her på jorden, blir det felt dom. Slik er det også med rettssaken i Dan 7,10.26. På grunnlag av denne rettsaken blir det felt en dom over det lille horn. «Herredømmet blir tatt fra ham.» Det blir kort og godt holdt riksrett over «denne verdens fyrste», og han blir fradømt sin tittel. Deretter blir «riket og herredømmet, og makten og rikene under himmelen» gitt til Guds folk (v. 27). Legg merke til at det står «makten og rikene under himmelen» — ikke i himmelen. Det er her på jorden Guds rike blir opprettet. At «alle makter skal tjene og adlyde ham,» passer ikke på den tid vi nå lever i. Heller ikke passer det i himmelen — der er det ingen «makter og riker» å herske over. Heller ikke passer det på den nye jord. Det eneste vi da står tilbake med, er de tusen år. Forøvrig står det jo uttrykkelig at det er «maktene, rikene» under himmelen det dreier seg om! Altså her på jorden. Hvordan leser du din Bibel? Sammenlign også Åp 5,10: «. . .og gjorde dem [Guds folk] til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.» På jorden, står det, altså ikke i himmelen. Når skal Guds folk herske som konger på jorden? Se også Åp 20,6: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år.» Her står det jo uttrykkelig at det er i de tusen år de hellige skal herske. Dette er neppe i himmelen. Der er det ingen å herske over. Guds folk skal også «styre hedningene» (nasjonene) med «jernstav». Dette passer heller ikke på himmelen eller den nye jord. Det kan bare dreie seg om de tusen år.

1. De hellige skal herske som konger på jorden, står det.

2. De skal herske (regjere) i tusen år, står det. Alt dette samstemmer med hva vi leste i Dan 7,26–27.

Satan og hans engler blir kastet ut av himmelenSatan og hans engler blir kastet ut av himmelenDet bildet vi finner i Dan 7,26–27 samstemmer også med Åp. 12. Det blir en strid i himmelen mellom Satan og hans engler og Mikael og hans engler. Denne striden ender med at Satan og hans engler blir kastet ut. Deretter blir herredømmet gitt til Guds folk: «Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt» (v. 10). Sammenlign Dan 7,27: «Riket og herredømmet, og makten over rikene under himmelen, skal bli gitt til det folket som er Den Høyestes hellige.»

Det er mulig at disse begivenhetene kulminerer under den sjuende basun (det tredje ve). Vi leser i Åp 11,15: «Og den sjuende engel blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» Her står det at kongedømmet over verden (da den sjuende basun lyder) blir overgitt Jesus og hans salvede folk. Vi har lest at dette skjer etter at det lille horn er blitt dømt, og etter at Satan har tapt striden i himmelen. Det står at Satan hadde anklaget «våre brødre» dag og natt. Dette var selvsagt ikke i tidenes morgen, da det ikke var noen brødre å anklage! Det er mulig at de 144 000 er i himmelen på den tid striden i himmelen pågår. Satan anklager de 144 000, men finner ingen ting å utsette på dem De er «uten lyte» (Åp 14,5). De er uten lyte i Kristus. Kan det ikke tenkes at de 144 000, som er kjøpt fra jorden som en førstegrøde, også har en annen oppgave å utføre i himmelen på den tid, nemlig som jury under riksrettsaken mot Satan?Dragen i Åpenbaringen 12 representerer SatanDragen i Åpenbaringen 12 representerer Satan

I Dan 8 står det om det lille hornet at det vokste helt opp til himmelen: «Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og av stjernene til jorden, og tråkket dem ned. Ja, helt til hærens fyrste hevet det seg. Det tok fra ham det stadige offer, og stedet for hans helligdom ble omstyrtet» (Dan 8,10–11).

Det hebraiske ordet for «himmel» (shamayim)som er brukt her, kan bety både den atmosfæriske himmel rundt jordkloden, universet, eller Guds himmel. I dette tilfelle er det klart at det dreier seg om Guds himmel. Det vokste «opp» til himmelens hær. Bildet her er også en strid i selve himmelen forårsaket av det lille horn. Konsekvensen blir at helligdommen i himmelen blir «tråkket ned» i 2300 aften/morgen og må renses etter at det lille horn er fjernet.

Statskupp

Legger vi alle disse opplysningene sammen, får vi dette bildet:

I tidens morgen gjorde Lucifer/Satan opprør i himmelen og prøvde å tilrane seg Guds trone. Forsøket var imidlertid mislykket.

Da det første menneskepar ble skapt på vår jord fikk Satan dem til å falle i synd, og tilranet seg herredømmet over vår klode. Han ble «denne verdens fyrste».

Ved tidenes ende skal det holdes riksrett over ham, og han skal fradømmes sin tittel og fratas sin makt.

Etter denne dommen blir makten, herredømmet og rikene på jorden gitt til Jesus og hans folk.

Etter denne dommen prøver Satan seg på et siste, desperat forsøk på å tilrane seg Guds trone i himmelen. Han prøver seg på et «statskupp» i himmelen. Han mislykkes, og blir kastet ut. Satan vender seg nå mot vår jord i ubendig raseri og kaster kloden ut i stor trengsel som vil vare i 1260 dager/3½ år/42 måneder.

Mikael

Enkelte hevder at erkeengelen Mikael er Jesus. Det er vanskelig å harmonere denne tolkningen med hva Bibelen forteller om Mikael. For det første kalles han en «erkeengel» eller «overengel» (Judas 9). Dette er ikke en tittel som brukes om Jesus, som er Guds Sønn.

Mikael kalles «han som er fyrste for dere», «den store fyrsten som verner om ditt folks barn» (Dan 10,20; 12,1).

Mikael kalles også «en av de fremste fyrstene» (Dan 10,13). En av de fremste fyrstene passer heller ikke på Jesus. Jesus er ikke en av flere fremtredende fyrster. Han er Fyrstenes Fyrste, Kongenes Konge.

Mikael er kort og godt fyrsten over Israel, den mektige engel som verner om Guds Israel. Det var han som hjalp Gabriel da denne stred mot perserrikets fyrste. Ordet for fyrste som brukes her, er sar, som betyr «ond ånd».

I Åp 12 stred Satan og hans engler mot Mikael og hans engler. Mikael er også lederen for himmelens englehær, «overengelen», eller «erkeengelen», på samme måte som en erkebiskop her på jorden er den øverste biskop, lederen for de andre biskopene.

Konklusjon

Jeg vil ikke påstå dogmatisk at ovenstående tolkning er hundre prosent korrekt på alle punkter. Men den gir i hvert fall større mening enn den tradisjonelle tolkningen, som er full av problemer. Jeg vil selvsagt være den første til å endre syn hvis det kan legges fram vektige argumenter for at de tanker jeg presenterer ikke stemmer med Guds ord. Vi har en altfor snever tankeverden, og mangler perspektiv i våre tolkninger av Guds ord. Vi må ikke klynge oss blindt til inngrodde forestillinger og antikvariske tolkninger som om det ikke var andre muligheter som gir bedre mening.

I gammeltestamentlig tid hadde Satan tilgang til himmelen (Job 2,1-2). Det kan se ut som om han fremdeles har tilgang til himmelen, og først blir utestengt etter at det er blitt holdt riksrett mot ham. Det er da han vil forsøke seg på et siste, desperat forsøk på å tilrane seg tronen ved et regelrett «statskupp». Det blir en fysisk konfrontasjon mellom ham og hans engler og Mikael og hans engler. Det blir tidenes største strid, selve klimakset i den årtusenlange striden mellom Kristus og Satan. Det hele ender imidlertid med seier for Mikael og hans engler, og Satan lider enda et nederlag.

Etter å ha tapt kampen vender han sitt raseri over nederlaget mot jorden og dens innbyggere, spesielt resten av Israels folk, «kvinnens ætt» (Åp 12,13–17). Etter ca. 3½ år kommer imidlertid Jesus til jorden som Kongenes Konge, og Satan oppflammer menneskene til å gå til angrep på ham (Åp 19,19). Det ender med at Satan blir kastet i avgrunnen og forseglet der for tusen år mens Jesus og hans folk hersker på denne jord. Etter de tusen år forsøker igjen Satan og hans undersåtter å gå til angrep på Jesus og hans folk (Åp 20,7–9), men ild faller ned fra himmelen og fortærer dem. Dette er «dies irae», vredens dag. Det er den store dommens dag da alle skal stilles for Guds domstol. Syndens drama blir nå avsluttet for all evighet, og Gud skaper en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 1-2003 ... (last ned)
Lest 1437 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 17:29

1 Kommentar

  • Kommentar-lenke Øystein torsdag, 10 september 2015 01:50 Skrevet av Øystein

    Hva om opprøret Lucifer gjorde sammen med "sine" engler, som de tapte, var utgangspunktet for at Gud skapte mennesket? Opprørerne ble så dømt til døden, men Gud ville gi rebellene en ny sjanse. Hva om alle disse englene, unntatt Lucifer, godtok å bli inkarnert i menneskekropp, og at disse englene er det vi kaller sjel? Hva om vi har fått flere muligheter, gjennom reinkarnasjon, til å vise at sjelen har kontroll over kroppen, og vise, gjennom å følge Guds Vilje og Befalinger (Bud), at vi angrer våre synder (vi er født syndere), slik at vi kan komme hjem? Og siden vi fremdeles er her, har vi ikke gjort det riktig, og tiden er i ferd med å renne ut, da endetiden på jorden er nærstående.
    Da Lucifer ikke godtok å bli inkarnert, har han fremdeles tilgang til himmelrike, som du skriver.
    Erkeengelen Michael er ikke Jesus, men Kristus (Michael) inkarnert i Jesus, slik jeg tolker Bibelen. Og Michael/Kristus ble reinkarnert, i ny kropp og med nytt navn, da staten Israel ble dannet.
    Er dette plusibelt?

    Rapporter
Logg inn for å kommentere