Registrer

Det kommer en storm

fredag, 18 juli 2014 00:00 Samfunn
(0 Stemmer)

«Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk. En svær storm reiser seg fra jordens ytterste ende» (Jer 25,32). Det kommer en storm. En uventet og destruktiv storm over jorden og folkeslagene. Det er ikke en storm med vind og regn, men en storm med krig og ødeleggelse. Den vil meget sannsynlig komme brått og uventet. Når menneskene sier «fred, fred og ingen fare», da kommer en brå ødeleggelse. Det er ikke til å legge skjul på at vi lever i en tid da tidenes tegn skjer rundt oss, men menneskene er i sin alminnelighet både sløve og uinteressert. Mas og jag etter det daglige brød, fornøyelser og materielle goder setter sitt preg på dagens stresskultur og sløver sansene for evige verdier. Profeten Esaias sier om menneskene i de siste dager: «Deres land ble fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på rikdommene. Landet ble fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner. Deres land ble fullt av avguder, de tilber sine henders verk, det deres fingrer har laget» (Es 2,7–8).Dette er noe av «våre fingrers verk», som har lett for å bli en moderne avgud. Et nødvendig onde i dagens samfunn som lett kan slå ut i den gale retningenDette er noe av «våre fingrers verk», som har lett for å bli en moderne avgud. Et nødvendig onde i dagens samfunn som lett kan slå ut i den gale retningen

Materialismen og Mammon er blitt en gud for de mange. Det er et statusjag og jag etter fornøyelser. Landet er blitt fullt av moderne avguder som er materialismens frukter, og menneskene «tilber» disse moderne avguder, det deres fingre har laget. Det er ikke synd å ha det godt materielt sett, og det er ikke synd å besitte et pent hus, men når disse tingene blir en avgud som vekker stolthetens ånd i hjertet og blir en del av statusjaget, lyser en rød lampe. Da begynner man å bøye kne for Mammon. Profeten beskriver på en likefrem og slående måte menneskene i de siste dager. Hvem kan nekte for at det er nettopp slik i den tid vi lever i!

Synd

Det kommer en storm, og idet stormen nærmer seg er menneskene besatt av synd, og da spesielt de vestlige nasjoner, som jo utgjør etterkommerne etter det bibelske Israel, er himmelstormende. Men det er jo dem Den onde spesielt er ute etter å ødelegge. Det er omtrent ingen generelle normer tilbake. Enhver er blitt sin egen norm etter prinsippet «det som er synd for deg, trenger ikke være synd for meg». Den homoseksuelle bølgen skyller over verden, og seksuelle perversjoner av alle slag florerer. Sex er blitt en av tidens kjæreste avguder, og den boltrer seg frekt i all åpenhet på en måte som ville fått våre besteforeldre til å rødme av skam og vende seg bort. Det er nakenbilder omtrent hvor man vender seg, og postordrekataloger i postkassene averterer skamløst med «sexleketøy» av alle slag! Til og med Kirken, som burde stått som moralens vokter, godkjenner og ordinerer til prester mennesker som praktiserer synder som Guds Ord fordømmer på det sterkeste. Dette skjer under dekke av «toleranse og kjærlighet». Homoseksuelle/lesbiske «par» blir viet (ikke i kirken foreløpig, men det kommer). «Alternative samlivsformer» er på moten, og det ropes ut om «toleranse». Men sier Guds Ord at man skal være tolerant overfor grufulle synder som vakte Guds vrede i en grad som la oldtidsbyer i aske? Mennesker som lever i åpen synd skal tilrettevises slik Jesus ville gjort, men vil de ikke lytte, må de selv ta konseFra en homo-marsj i Tel Aviv, IsraelFra en homo-marsj i Tel Aviv, Israelkvensene av den kurs de har valgt. Bibelen er klar på det punktet.

Profeten Esaias sier om menneskene i de siste dager: «Uttrykket i ansiktene deres vitner mot dem. Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler, for de volder seg selv ulykke!» (Es 3,9.)

I dag taler man ikke lenger i det skjulte om sine synder. I dag florerer som sagt sex både frekt og skamløst i alle former i det åpne. Man finner store homo-marsjer i en rekke byer, med bannere, plakater og påkledning som vekker avsky hos rettenkende mennesker. Men de volder seg selv ulykke, slår Guds Ord kategorisk fast.

Og landets lovverk vil snart gjøre det til en straffbar handling å heve sin røst mot disse grufulle synder som Bibelen fordømmer på det sterkeste. Man hevder at det er utslag av «intoleranse», «homofobi», «diskriminering» og «brudd på menneskerettigheter», og det kan man selvsagt ikke tolerere i dagens moderne og tolerante samfunn — blir det hevdet.

Kvinne- og barnedyrkelse

Feminismen er er av de mest samfunnsnedbrytende -ismer i moderne tidFeminismen er er av de mest samfunnsnedbrytende -ismer i moderne tidDet kommer en storm, og idet stormen nærmer seg havarerer gudgitte normer. Dagens samfunn er preget av en kvinne- og barnedyrkelse som er ute av kontroll. Trenden er å få stadig yngre mennesker inn i offentlig styre og stell, og det er ofte de som blir foretrukket fremfor eldre og mer erfarne personer når det er spørsmål om ledige jobber. Kvinner mister sin naturlige feminine ynde og blir maskulinisert, og mannen mister sitt «macho-preg» og blir feminisert. Kjønnsdistinksjonene som Gud har nedlagt forsvinner i faretruende grad, og kvinner strømmer inn i tradisjonelle mannsyrker og ledende politiske stillinger.

Dette er definitivt imot Guds Ord. Det er ikke mannssjåvinisme og utslag av «kvinneforakt» å komme med slike ytringer, slik mange hevder; det er kort og godt en beskrivelse av tilstandene i de siste tider som Bibelen fordømmer. Feminismens ånd preger samfunnet, en -isme som mer enn andre -ismer har bidratt til normoppløsningen av samfunnet og nedbrytningen av kjernefamilien, som er samfunnets hjerte, slik Gud ordinerte den. Profeten Esaias sier om tilstandene i de siste dager:

«Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den vei du skal gå, har de ødelagt» (Es 3,12).

Militante feminister bekler ledende stillinger i samfunnet, og gjør bruk av sin posisjon til å så de giftige frø i samfunnet. De ødelegger de rette veier og setter opp falske veiskilt som leder menneskene inn på gale veier som fører til ulykke. «Mang en vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier», sier Guds Ord (Ord 14,12). Det er de mange -ismer som fører samfunnet ut i anarki, dødens veier, men feminismen retter sine angrep på kjernefamilien, og er derfor en av de farligste. Og de giftige fruktene ser vi rundt oss i dagens samfunn.

Dagens tilstand

Det kommer en storm, og apostelen beskriver tilstandene idet stormen nærmer seg i lite smigrende ordelag: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra» (2 Tim 3,1–5). Dette er en lang og nedslående liste, men hvem kan nekte for at det er nettopp slike tilstander vi opplever i dag? Det er ingen som helst grunn til å pynte på tingene og tale ullent språk. Det er tiden nå til å kalle en spade for en spade!

I dag kan barn anmelde sine foreldre til politiet hvis de får en klaps på baken eller ris for ulydighet. Og barnevernet er straks på pletten for å gripe inn mot slike «overgrep». Men hvem anmelder de norske (og andre) TV-kanaler som skaper voldsmentalitet hos barn med sine snedige, voldelige programmer for barn, der vold nærmest blir forherliget. Denne trenden er kommet så langt at skolepiker manifesterer voldstendenser allerede i barneskolen. Hva annet kan man forvente når barna blir hjerneforet med den slags søppel fra de er små. Det er ingen ting som tyder på at barn tar skade av en klaps på baken, men i dag er jo det forbudt. I stedet for å avsile myggen og sluke kamelen, burde barnevernet sluke myggen og avsile kamelen, og anmelde norske TV-kanaler for å få stoppet denne ødeleggelsen av det følsomme barnesinn. Dette kan ikke kalles annet enn uhyrlige mentale overgrep mot barna, mens det såkalte barnevernet snur ryggen til og avsiler myggen.

ProProfeten Esaias oppfordrer vekterne i de siste dager om å rope av strupen og ikke spare! Freske av MichelangeloProfeten Esaias oppfordrer vekterne i de siste dager om å rope av strupen og ikke spare! Freske av Michelangelofeten Esaias kommer med denne sterke oppfordring:

«Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder!» (Es 58,1.)

Dette basunropet er rettet mot «Jakobs hus», som er det Bibelens Israel som befolker Vesten. Det står ikke at man skal pakke sannheten inn i bomull, men derimot forkynne et kraftig advarselsrop som kan vekke folk fra deres selvtilfredse slummer mens de danser rundt materialismens gullkalv. Bibelens formaninger og advarsler blir i dag latterliggjort som mosegrodd fossilmateriale som ingen relevans har i vår «opplyste» tid. De som roper av strupen med Bibelen i hånd mot synd og frafall, blir under hånlige skuldertrekkk og overbærende smil stemplet som religiøse fantaster og andre epiteter. Men Guds Ord slår kategorisk fast at slik vil det være i de siste dager. Og Bibelens profeter skrev i all vesentlighet for de siste dager. Det var derfor de var profeter, og de sparer ikke når de roper ut om tilstandene i de siste dager:

Bibelen er Guds skrevne Ord, og når menneskene forkaster dette Ordet, hvor skulle de få sin visdom fra?Bibelen er Guds skrevne Ord, og når menneskene forkaster dette Ordet, hvor skulle de få sin visdom fra?«Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den. De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?» (Jer 8,8–9.)

Når menneskene forkaster Guds Ord og kaller den gammeldags, «kvinnefiendtlig», «intolerant» etc., og i stedet retter seg etter menneskers visdom, de skriftlærdes løgnpenn, så famler man i mørket. Den blinde leder den blinde, og begge ender i grøften. Hvor skulle menneskene, det støv, det pust i sivet ha sin visdom fra, sier Bibelen, når de forkaster Guds Ord, Bibelen, som er selve fyrtårnet for denne menneskeslekt som befinner seg i dypt åndelig mørke!

«Fred, fred!»

Det kommer en storm, og idet stormen nærmer seg, forkynner menneskene, spesielt deres «førere», både religiøse og politiske, tomme fredsløfter. De utpiner og utsuger folket, stjeler deres naturressurser og kanaliserer dem i lommene til grådige globalister. De selger unna vår infrastruktur til de samme grådige kreftene, og disse ledere rødmer ikke av skam over hva de gjør, men lyver åpenlyst for folket. De er forrædere mot sitt eget land og sitt eget folk, men de skammer seg ikke. De har nemlig ikke skam i livet:

«Og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. De skal bli til skamme, for avskyelige ting har de gjort. De skammer seg ikke, og vet ikke hva det er å rødme av skam. Derfor skal de falle blant dem som faller. På den tid de blir hjemsøkt, skal de snuble, sier Herren» (Jer 8,11–12).

Mammon

Det kommer en storm, og hva blir enden på det hele? Guds Ord slår kategorisk fast at det vil komme en brå avslutning på det mammondyrkende verdenssamfunn som har gitt avkall på Guds Ord:

««Milliarder for bankvesenet og gjeld for folket». Denne illustrasjonen tegner et slående bilde av tilstandene i de siste dager, slik apostelen Jakob beskriver den. Den skildrer situasjonen i den tid vi selv lever i. Hvem kan nekte for at det er bankvesenet som skor seg på den økonomiske krisen, mens folk flest blir utnyttet og flådd. Noen sier at det norske folk er ustyrtelig rike, men det er på lånte penger. I 2006 skyldte det norske folk bankvesenet og låneinstitusjoner 1,3 billioner kroner (1300 milliarder), som jevnt fordelt over folket, betyr at hver enkelt nordmann mellom 18 og 65 år skylder rundt 500 000 kroner hver. Slik er det selvsagt ikke i praksis, men tallet viser at ikke så rent få nordmenn er belånt til fingerspissene. Et kraftig rentehopp - og vekk med middelklassen. Det er nemlig programmet til «Den nye verdensorden», der det bare skal være to klasser: Overklassen og underklassen. Når Euroen faller, er det bl.a. bebudet et rentehopp på opptil 5%, og det er mye for belånte folk med trange budsjett«Milliarder for bankvesenet og gjeld for folket». Denne illustrasjonen tegner et slående bilde av tilstandene i de siste dager, slik apostelen Jakob beskriver den. Den skildrer situasjonen i den tid vi selv lever i. Hvem kan nekte for at det er bankvesenet som skor seg på den økonomiske krisen, mens folk flest blir utnyttet og flådd. Noen sier at det norske folk er ustyrtelig rike, men det er på lånte penger. I 2006 skyldte det norske folk bankvesenet og låneinstitusjoner 1,3 billioner kroner (1300 milliarder), som jevnt fordelt over folket, betyr at hver enkelt nordmann mellom 18 og 65 år skylder rundt 500 000 kroner hver. Slik er det selvsagt ikke i praksis, men tallet viser at ikke så rent få nordmenn er belånt til fingerspissene. Et kraftig rentehopp - og vekk med middelklassen. Det er nemlig programmet til «Den nye verdensorden», der det bare skal være to klasser: Overklassen og underklassen. Når Euroen faller, er det bl.a. bebudet et rentehopp på opptil 5%, og det er mye for belånte folk med trange budsjettOg avgudene — med dem er det helt forbi. Folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens kløfter for Herrens gru og for hans høyhets herlighet, når han reiser seg for å forferde jorden. På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har laget for å tilbe dem, bort til muldvarpene og flaggermusene, og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høyhets herlighet, når han reiser seg for å forferde jorden» (Es 2,18Den som sitter med kontrollen over pengevesenet holder nasjonenes skjebne i sin hule hender. Nasjonenes infrastruktur og styresmakter er   blitt sprellemenn for for grådige internasjonale pengebaroner og globalister, som faktisk styrer verdenDen som sitter med kontrollen over pengevesenet holder nasjonenes skjebne i sin hule hender. Nasjonenes infrastruktur og styresmakter er blitt sprellemenn for for grådige internasjonale pengebaroner og globalister, som faktisk styrer verden–21).

De som har samlet seg skatter i de siste dager på andres bekostning og som lever i overdådighet og overflod på de midler de har utpint andre for å tilvende seg, skal bringes ned i støvet mens rikdommene deres smuldrer vekk foran øynene deres:

«Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører. Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen. Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere» (Jak 5,Penger! Penger! Penger! De rike blir tilgodesett ved lønnsoppgjør. De blir rikere, mens de fattige blir fattigere. De sakker akterut på indekskurvenPenger! Penger! Penger! De rike blir tilgodesett ved lønnsoppgjør. De blir rikere, mens de fattige blir fattigere. De sakker akterut på indekskurven1–6).

Nei, ingen har gjort motstand mot denne urettferdige tilstand. Noen prøver seg med demonstrasjoner, men blir slått ned av politiet. Dette skjer i dag spesielt i USA, der politiets rå brutalitet mot de som ønsker rettferdighet, kommer for dagen.

Rettsvesenet favoriserer ofte de rike og mektige, og når vi snakker om globaliseringen som har til mål å avskaffe middelklassen og fjerne våre borgerfriheter, så er rettsvesenet så avgjort på globaliseringens side. Det er sterke internasjonale krefter som som styrer pengesystemet og rettsapparatene. Som Mayer Amschel Rothschild engang sa: «Jeg bryr meg ikke om hvem som lager landets lover så lenge jeg kan styre pengesystemet».Det moderne bankvesen er en gigantsvindel. Bankene skaper penger ut av løse luften og låner dem ut til rente. Dette systemet betyr   gigantprofitter for de som kontrollerer pengesystemet, men er en svøpe for de som sitter med lån og som har lagt sin skjebne i banker og rentenivåerDet moderne bankvesen er en gigantsvindel. Bankene skaper penger ut av løse luften og låner dem ut til rente. Dette systemet betyr gigantprofitter for de som kontrollerer pengesystemet, men er en svøpe for de som sitter med lån og som har lagt sin skjebne i banker og rentenivåer

Den som styrer økonomien har folkets skjebne i sine hule hender, og hvem kan gjøre motstand mot dem? Men de internasjonale pengebaroner og globalister som utsuger nasjonene feter seg selv til slaktedagen, som apostelen Jakob sier. Hvem kan nekte for at apostelens ord beskriver på en slående måte tilstandene i disse siste dager! Bibelen tegner ikke glansbilder av tilstandene på jorden i endens tid, og den gjør ikke bruk av diffuse og ulne vendinger. Den er klar og rett på sak.

Tidenes tegn

Det kommer en storm, men idet stormen nærmer seg, er menneskene blinde for dens forløpere. Jesus sa til de vantro fariseere på sin tid: «Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde!» (Matt 16,2–3.) Slik er det også i dag. Tidenes tegn skjer rundt oss, og de går over hodet på de aller fleste. Det er også en påfallende mangel på interesse for slikt. «Slik har det alltid vært, og det er sikkert ikke verre i dag enn det var tidligere», er det mange som hevder. Men de er blinde for tidenes tegn. Hva annet kan man forvente når «denne verdens gud har forblindet de vantros sinn» (2 Kor 4,4). Det finnes hederlige unntak, og det skal vi takke Gud for. Men generelt befinner den åndelige status hos dagens mennesker seg på et bedrøvelig lavt plan. Materialismens gud og konstant hjernevask fra mediene har sløvet sansene i faretruende grad.

Mot tidenes trengsel

Det kommer en storm, og Åpenbaringsboken beskriver fire vinder som blir holdt i sjakk til Guds tjenere (de 144 000) er beseglet i sine panner. Det er snakk om de fire krigsvinder. Når disse fire vindene blir sluppet løs blir jorden kastet ut i en trengsel og ødeleggelse som menneskelig penn knapt kan beskrive.

De syv basuner i Åpenbaringen 8-9 beskriver store naturkatastrofer og kriger i endens tid like før Jesu annet kommeDe syv basuner i Åpenbaringen 8-9 beskriver store naturkatastrofer og kriger i endens tid like før Jesu annet komme«Deretter så jeg fire engler som stod ved jordens fire hjørner og holdt på jordens fire vinder, for at det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller over havet eller på noe tre. Og jeg så en annen engel, som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds tjenere i deres panner» (Åp 7,1–3).

Når beseglingen er over, lyder de syv basuner, og minst tre nedslag av himmellegemer skaper utrolige ødeleggelser (Åp 8,7–12). Under den femte basun blir «abussos» (åndenes tilholdssted) åpnet av «avgrunnens engel», «ødeleggeren», og 200 millioner demoner blir sluppet løs over jorden. Under den sjette basun er det en krig som krever to milliarder menneskeliv! Det blir da snakk om en kraftig reduksjon av jordens befolkning, men den stammer ikke fra globalistene. Esaias 24 beskriver en voldsom katastrofe som rammer jorden i endens tid, høyst sannsynlig et passerende himmellegeme:

«Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han snur opp-ned på dens overflate og sprer dem som bor på den. . . .Det skal skje at den som flykter for den grufulle larm, skal falle i graven. Og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver. Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer» (Es 24,1.18–20).

EEtter at «den til enden fastsatte tid» er begynt, vil jordkloden gjennomgå store naturkatastrofer, bl.a. flere asteroidnedslagEtter at «den til enden fastsatte tid» er begynt, vil jordkloden gjennomgå store naturkatastrofer, bl.a. flere asteroidnedslagt passerende himmellegeme påvirker jordkloden med sin gravitasjon, sitt magnetfelt og elektriske ladninger, og jorden «raver og svinger hit og dit» idet jordaksen tipper. Dette skaper store spenninger i jordskorpen, og det skjer store jordskjelv og utstrakt vulkansk aktivitet. I forbindelse med tegnene i sol og måne omtaler Åpenbaringsboken et jordskjelv som aldri har hatt sin like (Åp 6,12–14). Salmisten nevner «fjell som smelter som voks» (Sal 97,5) — en passende beskrivelse av vulkanutbrudd og flytende lava.«Fjellene smelter som voks» - en passende beskrivelse på store vulkanutbrudd og lavastrømmer som følger av de veldige spenninger i   jordskorpen på grunn av et passerende himmellegeme som endrer jordens rotasjonsakse«Fjellene smelter som voks» - en passende beskrivelse på store vulkanutbrudd og lavastrømmer som følger av de veldige spenninger i jordskorpen på grunn av et passerende himmellegeme som endrer jordens rotasjonsakse

Det kommer en storm, og menneskene er ikke forberedt på den. Når Bibelen, og ikke minst Jesus, sier at det skal komme en trengselstid over jorden som aldri har hatt sin like i jordens historie, og aldri mer skal komme (Daniel 12,1, Matt 24,21), så er det aldeles ikke noen overdrivelse. Denne trengselen går ikke bare ut på forfølgelse og tyrannisering av mennesker under Antikristen; det er også snakk om naturkatastrofer av uhørt omfang. Det er en stor forfølgelse, hungersnød, epidemier og massedød under de fem første seglene (Åp 6); det er store naturkatastrofer og ødeleggende kriger som tar livet av en tredjedel av jordens befolkning under de seks første basunene (Åp 8–9); det er store økologiske kriser og massedød under de syv plagene (Åp 16) og det er store tegn i sol og måne og et gigantisk, ødeleggende jordskjelv under det sjette segl, der fjellkjeder synker og øyer forsvinner (Åp 6). Alt dette skjer trolig i løpet av noen få korte år — antakelig mellom 3½–7 år.

Skremselsbilde?

Det kommer en storm, og stormvarslet må lyde. Det er ingen grunn til å pynte på dette skremselsbildet, hvis man skal bruke et slikt uttrykk. Bibelen pynter ikke på det, det gjør heller ikke Jesus.

Det kommer en storm, men Guds Ord gir trøst og håp. Den forteller at Guds folk blir bevart i trengselen, på samme måten som Noah ble bevart under syndfloden. Den 91. salme er spesielt trøstefull under trengselens tid. Det blir nok en kraftig reduksjon av jordens befolkning, men Bibelen sier likevel at det vil bli en god del mennesker tilbake.

Det blir store omveltninger på jorden før Jesus kommer, men det er trøst og håp for den som holder seg nær til Gud. Han vil, som Bibelen sier (Sal 91,4) gi oss ly under sine «vingefjærer», på samme måte som en hønemor dekker sine kyllinger.

Tiden er kort. Tidenes tegn forteller oss at Jesu komme nærmer seg med stormskritt. Så må vi forberede oss på den kommende storm. Det gjør vi ved å søke Gud og omvende oss til ham, slik profeten Esaias sier:

«Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt» (Es 55,6–7).

Og Jesus, vår Frelser, kommer med et innstendig kall til oss: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20). Hvis vi gjør det, vil vi finne ly under hans «vingefjærer» under den kommende trengsel, og han vil gi oss evig liv. Valgets time er kommet: «Velg idag hvem dere vil tjene» (Josva 24,15). Og da skal vi si som folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde» (Josva 24,24). Det blir et spørsmål om liv eller død. Svarer vi nei til Guds innstendige kall, vil vi til slutt måtte rope i dyp fortvilelse og sjelangst: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst» (Jer 8,20). La oss svare ja til Guds kall den stund han er nær.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 3-2006 ... (last ned)
Lest 1420 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 17:57
Logg inn for å kommentere