Registrer

Ida

fredag, 18 juli 2014 00:00 Skapelse-evolusjon
(0 Stemmer)
Er det manglende mellomledd i «menneskets utvikling» omsider kommet på plass?
Bombastiske uttalelser

Sensasjonskåte media brukte til dels sterke superlativer: «Verdenskjente forskere avslører et revolusjonerende funn som vil endre alt» (gjengitt i Time.com 21. mai 2009). Etter disse iøynefallende medieoverskriftene, fulgSir David Attenborough hevder bombastisk at «mellomleddet» ikke mangler lenger. Dette viser hvilke vaklende føtter utviklingslæren står på, og hvilke halmstrå evolusjonistene klynger seg til i sin desperasjonSir David Attenborough hevder bombastisk at «mellomleddet» ikke mangler lenger. Dette viser hvilke vaklende føtter utviklingslæren står på, og hvilke halmstrå evolusjonistene klynger seg til i sin desperasjonte en internasjonal pressekonferanse ved Det amerikanske naturhistoriske museum i New York City, utgivelsen av en ny bok: The Link: Uncovering Our Earliest Ancestor («Linken/mellomleddet: Avsløringen av vår tidligste stamfar»), et spesialprogram på ABC News, samt et spesielt program på History Channel. . . .De fleste paleontologer vil imidlertid himle med øynene av slikt oppskrytt medienonsens» (Time.com, 21. mai 2009). Her er en annen uttalelse av samme kaliber: «Letingen etter en direkte link mellom mennesker og resten av dyreriket har tatt 200 år, men i dag ble det vist frem for verden under en spesiell pressekonferanse i New York» (Sky News Online, 19. mai 2009: Scientists Unveil Missing Link in Evoluition). En av paleontologene som har gått «mellomleddet» etter i sømmene, kom med denne uttalelsen: «Dette fossilet omskriver hele vår oppfatning av primatenes utvikling. . . .Det vil trolig bli gjengitt i alle lærebøker de neste hundre årene, og være av like stor betydning som Mona Lisa» (Times Online, 24. mai 2009. Wikipedia, art. Darwinius).

Den kjente engelske naturalist, evolusjonist, bibelkritiker og produsent av naturfilmer, Sir David Attenborough, var heller ikke snau i sine uttalelser: «Dette lille dyret viser oss mellomleddet vårt til resten av pattedyrene. Dette er det som knytter oss direkte til dem. . . .Nå kan folk si: OK, vi er primater, så vis oss mellomleddet — mellomleddet de til nå har hevdet manglet. Vel, nå mangler det ikke lenger» (WorldNetDaily, 3. juni 2009). Attenborough kaller for øvrig utviklingslæren et historisk faktum, «like godt etablert som det faktum at Wilhelm Erobreren kom hit i 1066, bortsett fra at den [utviklingslæren] er enda mer grunnfestet» (samme). Det var ikke dårlig mht. en hypotese som har stått på vaklende føtter helt fra begynnelsen. Men når den kjente naturalist kommer med bombastiske uttalelser om at mellomleddet omsider er funnet, og at «nå mangler det ikke lenger», er det i seg selv en indirekte innrømmelse om at i de 150 årene som er gått siden Charles Darwin utga sin bok Origin of the Species, ikke er funnet et eneste mellomledd — før «Ida»! Likevel hevder Attenborough at utviklingslæren er et «historisk faktum» som står på en enda mer solid grunnvoll enn slaget ved Hastings i 1066!

Ida

Den fossile lemuren «Ida» som alt medieoppstyret om «det manglende mellomledd» kretser omDen fossile lemuren «Ida» som alt medieoppstyret om «det manglende mellomledd» kretser omDe offentlige uttalelsene som mediene oppreklamerte og glorifiserte, hadde til hensikt å gjøre det «sensasjonelle funnet» mer spesielt enn det egentlig var. Men hvor spesielt er dette fossilet, og hvilket fossil er det snakk om?

Bakgrunnen for jubelen er et usedvanlig godt bevart fossil av et utdødd pattedyr, det lemurlignende Darwinius massilae (oppkalt til ære for Charles Darwins 200-års-jubileum i 2009), som ifølge paleontologene levde for 47 millioner år siden. Fossilet, som har fått kjælenavnet «Ida» etter datteren til en av forskerne som har arbeidet med det, ble funnet i 1983 i den gamle gruven Grube Messel i nærheten av Frankfurt am Main, Tyskland. I det 18. århundre ble det drevet gruvedrift på brunkull og skifer på dette stedet. En amatørfossiljeger fant «Ida» i en stein som ble kløvd i to. Avtrykket ble trolig fingret med, og ble solgt til et museum i USA, mens den detaljrike motparten ble solgt til Naturhistorisk museum i Oslo i 2007 for rundt 750 000 dollar.Grube Messel i Tyskland, der «Ida» ble funnet - sammen med utallige andre fossiler og livsformer som ikke viser tegn på «utvikling», samt fullt «utviklede» aper i i dypere og eldre jordlag enn lagene der «Ida» var begravetGrube Messel i Tyskland, der «Ida» ble funnet - sammen med utallige andre fossiler og livsformer som ikke viser tegn på «utvikling», samt fullt «utviklede» aper i i dypere og eldre jordlag enn lagene der «Ida» var begravet

Funnstedet, Grube Messel i Tyskland, var i sin tid en frodig, subtropisk skog som var biotop for en rikholdig fauna og flora. Det er funnet utallige fossiler av skilpadder, fugler, dverghester, flaggermus, pinnsvin, skjelldyr, jordsvin, mus og andre pattedyr. Det er også funnet levninger av krokodiller, fire arter pungdyr, samt et kjempe-ekorn (Kopidodon) som hadde motstående «tommelfingre» og store tær, uten at Kopidodon av den grunn fikk æren av å være et mellomledd mellom menneske og pattedyr. Videre er det funnet over 10 000 fossile fisker av forskjellig art, tusenvis av fossile insekter, frosker, salamandre, samt over 30 forskjellige plantearter, palmeblader, frukt, vinranker, valnøtter, frukt etc.

MerkI Grube Messel ble det også funnet et fossilt kjempeekorn - KopidodonI Grube Messel ble det også funnet et fossilt kjempeekorn - Kopidodonverdig nok er det ikke funnet andre «overgangsformer» i den rikholdige, fossile faunaen og floraen i området. «Ida» er i underkant av én meter lang fra snute til hale — omtrent på størrelse med en vaskebjørn — og hun var ca. åtte måneder gammel da hun døde. Hun er så godt bevart som fossil at forskerne sågar kunne analysere mageinnholdet, som besto av bær og løv.

Ufortjent publisitet

Det er millioner av fossiler i all verdens museer, men ingen av disse har fått slik publisitet som «Ida». Hva er så spesielt ved dette utdødde pattedyret, som får stemningen i taket hos paleontologene? Ikke hos alle, men hos noen, og det er de siste som får all mediepublisiteten. For det første er «Ida» som sagt meget godt bevart. 95% av fossilet er intakt, og det mangler bare det venstre bakbenet. Michael Novacek, som er kurator i paleontologi ved Det amerikanske naturhistoriske museum, sier det slik: «Det meste av det vi vet om pattedyrenes utvikling, er satt sammen av biter fra tenner og kjever. Men Ida, derimot, har faktisk bevart hvert eneste ben fra kjeve til hale, og de er alle på rett plass. Ikke bare det: man kan også se avtrykk av pelsen i det omkringliggende materiale» (Time.com, 21. mai 2009). Men dette i seg selv er naturligvis ikke noe bevis for at «Ida» er et mellomledd/overgangsform. Michael Novacek konkluderer: «Hvor meget av en overgangsform hun er, er et spørsmål om debatt og videre studium. Det forventet jeg helt fra begynnelsen. . . .Til syvende og sist kan det vise seg at ingen ting er avgjort i det hele tatt» (Time.com, 21. mai 2009. Uthevelser tilføyd). Dr. Chris Beard, som er kurator ved Carnegie Museum of Natural History, slo også kaldt vann i blodet på opprømte paleontologer. Han «. . .ville være fullstendig målløs hvis det viste seg å være en potensiell stamfar til mennesket» (BBC News, 19. mai 2009). Andre paleontologer har også kommet med sterk kritikk av medienes sensasjonspregete overskrifter om «Ida» som det «manglende mellomledd» i menneskets utvikling, og påpekt at det ikke eksisterer noe slikt som et manglende mellomledd, med mindre man ser for seg utviklingen som en kjede, fordi det er et enormt antall manglende grener. Selv om fossilet er en primat, hevder de, er det likevel ingen grunn til å anta at det er en direkte stamfar til mennesket. Andre sier at medienes overskrifter er «ville overdrivelser». Ken Ham (kreasjonist) uttalte at medienes oppblåste gimmick ikke er annet enn «et knep for å promotere en bok og et spesialprogram på TV, og for å indoktrinere publikum i utviklingslæren ved å komme med en rekke uttalelser som ligger langt utenfor hva forskerne selv tror» (WorldNetDaily, 3. juni 2009).

Utdødd lemur

Moderne, nålevende lemur. Dette er «Idas» virkelige slektning, og ikke et «mellomledd»Ifølge utviklingslæren «splittet» pattedyrene seg i to utviklingsgrener: Antropoidene og prosimianer. Til førstnevnte regnes aper og mennesker, og til sistnevnte regnes bl.a. lemurer. Paleontologene hevder at «Ida» har visse kjennetegn fra begge grenene, noe som i deres øyne antyder at hun kan være en «overgangsform». Eksempelvis har hun negler i fingertuppene i stedet for klør, samt noen andre trekk som finnes hos aper, men ikke hos lemurer. Dette blir av paleontologene sett på som «beviser» for at «Ida» er en overgangsform mellom lemurer og aper.

Biologen, Dr. Jonathan Wells uttaler: «Jeg har liggende foran meg en vitenskapelig rapport som er utgitt mht. dette fossilet, en fossil primat som ligner meget på en lemur. Enkelte av dem som har analysert den [Ida], hevder at at den ikke tilhører den undergruppe der lemurene befinner seg, men heller i den undergruppe som mennesket teoretisk sett utviklet seg fra. Det er mange primatologer som allerede er uenige med denne tolkningen, og heller betrakter det som en lemur. Det er en strid innenfor vitenskapsetablissementet som ingen ting har med utvikling å gjøre. Det dreier seg ganske enkelt om en artsklassifisering av fossilet.» Dr. Wells forklarte videre at selv om «Ida» viste trekk fra både lemurer og primater (aper), så var ikke det i seg selv et bevis for et «mellomledd». En kombinasjon av anatomiske strukturer fra to dyrearter betyr ikke at en utviklingsprosess brukte dette dyret som en bro eller «mellomledd» mellom to dyrearter. Anatomiske likhetstrekk mellom to dyrearter, selv i et teoretisk «mellomledd», er ikke noe bevis for utviklingslæren (WorldNetDaily, 3. juni 2009).

Lucy

IDe totale skjelettrestene etter «Lucy»De totale skjelettrestene etter «Lucy» 1974 ble det i Etiopia funnet et 40% komplett skjelett av et apelignende vesen. Det fikk navnet Australopithecus afarensis, med tilnavnet «Lucy». Skjelettfragmentet blir regnet som en «stammor» til mennesket på grunn av kraniestørrelsen, som tilsvarer størrelsen hos en ape, mens det er tegn på at «Lucy» gikk oppreist (?), som et menneske.

Dette beviser at en oppreist gange kom foran kraniestørrelsen, heter det. Men heller ikke «Lucy» var annet enn enn en artsvariant av en ape, verken mer eller mindre.

Konklusjon

Som nevnt er publisiteten omkring det «manglende mellomleddet» «Ida» som enkelte paleontologer korser seg over, ikke annet enn et storslått og iscenesatt PR-gimmick fra mediene — etter mønster av medienes CO2-hysteri/svindel. Det er ingen ting ved «Ida» som antyder at hun er noe annet enn det hun i virkeligheten var i sin tid: et Skjelettfragmentene av «menneskets stamfedre» som hittil er funnet, får plass i denne likkisten. Disse fragmentene har gitt opphav til hyllemetre med bøker om «menneskets avstamning»!Skjelettfragmentene av «menneskets stamfedre» som hittil er funnet, får plass i denne likkisten. Disse fragmentene har gitt opphav til hyllemetre med bøker om «menneskets avstamning»!utdødd pattedyr — en artsvariant som ble begravd i en katastrofisk begivenhet. Ikke for 47 millioner år siden, men heller noen få tusen år. At enkelte strukturer hos denne utdødde lemuren er mer «apelignende» enn lemurlignende, beviser ingen verdens ting. En løve har klør på sine labber, men en høne har også klør på sine føtter, uten at det skal anføres som et slektskapsforhold mellom løve og høne.

Det eneste paleontologene kan vise til av «overgangsformer», er fossile livsformer som bærer en slående likhet med planter og dyr vi ser i dag. Det er funnet fossile flaggermus, slanger, insekter, blader av trær, bregner etc. etc. som ikke har vist noen som helst forandring gjennom de årmillioner utviklingslæren gjør krav på. De ser nøyaktig ut i dag som de gjorde den gang. Den sensasjonspregete mediereklamen rundt «Ida» beviser ingen ting. Det gjør heller ikke «Ida», som det utdødde pattedyr hun er, men den viser i hvert fall hvor desperat utviklingsetablissementet er etter å finne menneskets stamfar. De klynger seg til ethvert halmstrå, noe som tyder på at utviklingslæren ikke er så godt fundert som de hevder.

«Homo floresiensis» er en annen av «menneskets forfedre», blir det hevdet. Av denne hodeskallen har fantasirike kunstnere tegnet en av våre «stamfedre»«Homo floresiensis» er en annen av «menneskets forfedre», blir det hevdet. Av denne hodeskallen har fantasirike kunstnere tegnet en av våre «stamfedre»Dr.«Homo floresiensis» er en annen av «menneskets forfedre», blir det hevdet. Av denne hodeskallen har fantasirike kunstnere tegnet en av våre «stamfedre» Jonathan Wells sier det slik: «Når du lytter til darwinistene, virker det som om teorien deres er like godt etablert som selve tyngdekraftsloven. Hvis det er tilfellet, ville vi ikke støte på disse sensasjonspregete kunngjøringene om at nå har man omsider funnet det bevis man trenger. Det ville ikke være noen dissens. Det ville være som om noen kom løpende og ropte: 'Stopp pressene! jeg så nettopp et eple til falle fra treet. Newton hadde rett!' I evolusjonistenes egen ramme er dette nonsens. Det viser at teorien deres ikke er så godt fundert som de hevder» (WorldNetDaily, 3. juni 2009). Og det er den da heller ikke. Utviklingslæren er ikke en vitenskap; den er en religion, en filosofi, som er knyttet til ateismen. I ateismens verdensbilde, der det ikke er noen Gud, er det heller ingen Skaper, og følgelig heller ingen skapelse. Når det gjelder mediasensajonen «Ida», så er hun kort og godt en mediagimmick. Hun viser ingen ekte overgangsstrukturer, og er derfor irrelevant mht. utviklingslæren. Mange paleontologer har gitt klart uttrykk for dette, men røstene deres slipper ikke gjennom mediaoppstyret. De innser at «Ida» på ingen måte lever opp til sin mediapublisitet. Det dreier seg om en godt regissert mediejippo som har til hensikt å selge utviklingslæren til et — beklageligvis — naivt publikum. Når oppstyret har lagt seg, slik det har i dag, vil «Ida» innta sin plass i listen over fossiler man engang regnet som overgangsformer, men som til syvende og sist viste seg å ikke være annet enn utdødde dyrearter uten de etterlengtede overgangsstrukturer. Det vil også bli «Idas» skjebne. Det har det også blitt.

Tilbakeholdte fakta

Mediene fortalte imidlertid ikke at det i de samme fossilbærende lagene i Grube Messel, også ble funnet fullt «utviklede» aper som lå i dypere lag enn lagene der «Ida» ble funnet. Dette passer ikke riktig, fordi utviklingslæren hevder at disse dypere lagene er millioner av år eldre enn lagene der «Ida» ble funnet. I disse «eldre» lagene ble det også funnet lemurer som anatomisk sett var identiske med moderne, nålevende lemurer (Primate Origins Nailed. Science, 298 (5598), 2002). Dette viser mediesvindelen!

Økonomiloven

For over 700 år siden videreførte den engelske filosof og skolastiker William av Ockham (el. Occam, ca. 1285–1349), grunnleggeren av den såkalte «nominalisme» innenfor skolastikken, den ide at «enheter ikke må mangfoldiggjøres uten at det er nødvendig» («non sunt multiplicande entia praeter neccesitatem»). Dette er den såkalte økonomiloven eller parsimoniloven. Prinsippet var nevnt før Ockham, bl.a. av Durand de Saint-Pourcain og av 1300-talls fysikeren Nicole d'Oresme. Sistnevnte tok økonomiloven i bruk — slik Galileo senere gjorde — for å forsvare verdensaltets enkleste forklaring eller hypotese. William av Ockham var imidlertid den som oftest kom inn på prinsippet, og anvendte det så skarpt at det ble kalt «Ockhams barberkniv». I moderne tid ble «Ockhams barberkniv» benyttet bl.a. av den østerrikske fysiker og filosof Ernst Mach (1838–1916). Han hevdet at ut fra dette prinsippet var vitenskapens mål og hensikt å framlegge de naturhistoriske fakta i de enkleste og mest økonomiske begrepsformuleringer. Eller sagt på en annen måte: Antall rimelige forklaringer på et fenomen må kuttes ned til det minimale, samtidig som de må være i harmoni med observerbare fakta og stadfestede naturlover.

Med andre ord: Den forklaring som er enklest og stemmer best med de observerbare fakta, er også den riktige. Dette er et prinsipp som også må anvendes på utviklingslæren og alle dens absurde påstander. Det er skrevet utallige bøker, artikler, avhandlinger og bindsterke verk som fremhever utviklingslæren som et etablert faktum — nærmest som en ugjendrivelig naturlov. Men det er ikke annet enn hypotetiseringer fordi de observerbare fakta manger. Alt hva utviklingslæren kan skilte med er en samling tvilsomme kranier og skjelettrester som alt sammen kan få god plass i en likkiste.

«Ida», som rett og slett er et utdødd pattedyr, en artsvariant av lemurene, er det seneste halmstrået utviklingsetablissementet har grepet fatt i og blåst opp til en rekke ville overdrivelser som selv mange paleontologer tar anstøt av. Dette er den enkleste forklaring, som også stemmer best med de observerbare fakta: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. . . .Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» (1 Mos 1,1.2.26.27). Det er det hele. Kortere kan det ikke sies. Men for et gudsfornektende utviklingsetablissement er forklaringen for «naiv» og enkel.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 2-2009 ... (last ned)
Lest 1799 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 16:07
Mer i denne kategorien Utviklingslæren Del 1 »
Logg inn for å kommentere