Registrer

Utviklingslæren Del 1

fredag, 18 juli 2014 00:00 Skapelse-evolusjon
(0 Stemmer)

Utviklingslæren er den største bløff i menneskehetens historie. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på svindelens grunnprinsipper og se om de holder vann.

For over 700 år siden videreførte den engelske filosof og skolastiker William av Ockham (el. Occam, ca. 1285–1349), grunnleggeren av den såkalte “nominalisme” innenfor skolastikken, den ide at “enheter ikke må mangfoldiggjøres uten at det er nødvendig” (“non sunt multiplicande entia praeter neccesitatem”). Dette er den såkalte økonomiloven eller parsimoniloven. Prinsippet var nevnt før Ockham, bl.a. av Durand de Saint-Pourcain og av 1300-talls fysikeren Nicole d'Oresme. Sistnevnte tok økonomiloven i bruk — slik Galileo senere gjorde — for å forsvare verdensaltets enkleste forklaring eller hypotese. William av Ockham var imidlertid den som oftest kom inn på prinsippet, og anvendte det så skarpt at det ble kalt “Ockhams barberkniv”.1300-tallsfilosofen William av Ockham formulerte den såkalte økonomiloven («Ockhams barberkniv»), som i et nøtteskall sier at den enklest mulige forklaring også er den riktige1300-tallsfilosofen William av Ockham formulerte den såkalte økonomiloven («Ockhams barberkniv»), som i et nøtteskall sier at den enklest mulige forklaring også er den riktige

I moderne tid ble “Ockhams barberkniv” benyttet bl.a. av den østerrikske fysiker og filosof Ernst Mach (1838–1916). Han hevdet at ut fra dette prinsippet var vitenskapens mål og hensikt å framlegge de naturhistoriske fakta i de enkleste og mest økonomiske begrepsformuleringer. Eller sagt på en annen måte: Antall rimelige forklaringer på et fenomen må kuttes ned til det minimale, samtidig som de må være i harmoni med observerbare fakta og stadfestede naturlover. “Ockhams barberkniv” bør være et grunnprinsipp innenfor enhver vitenskapsgren.

Det samme prinsippet må anvendes når et så viktig spørsmål som livets opprinnelse på jorden blir diskutert. Den kosmogoniske modell som har færrest mulige forklaringer, er enklest å forstå, og som ikke står i strid med de observerbare fakta, ligger sannheten nærmest. Enhver sann vitenskap vil på en objektiv måte søke å bane seg vei til sannhetens innerste kjerne, og denne objektive sannhetssøking må ikke tillate at fordommer eller forutfattede meninger lar erkjennelsesprosessen ignorere de observerbare fakta og den rimeligste forklaring.

Den østerrikske fysiker og filosof Ernst Mach var blant de få oppegående forskere som tok økonomiloven i brukDen østerrikske fysiker og filosof Ernst Mach var blant de få oppegående forskere som tok økonomiloven i brukFra sivilisasjonens morgen og til i dag har menneskene vært opptatt av spørsmålet om livsformenes, og da særlig menneskehetens opprinnelse. Det er hovedsakelig to verdensanskuelser som dominerer: 1) det deistiske syn, basert på læren om en spesiell skapelse ex nihilo (“av ingenting”). Dette er den kreasjonistiske modell, dvs. skapelsesmodellen. 2) Den andre modellen er ateistisk av natur. Den hevder at livsformene har oppstått via naturlige prosesser og har gjennomgått en gradvis utvikling gjennom utallige årmillioner. Sistnevnte kan også karakteriseres som “gass til menneske-hypotesen”. Av disse to hovedretningene (skapelse/utvikling) er det avledet en rekke varierende tolkninger.

Den kosmogoniske modell som er alminnelig kjent under navnet utviklingslæren eller evolusjonsteorien, fikk sitt gjennombrudd rundt midten av 1800-tallet, og er i dag praktisk talt enerådende. Hypotesen tar sikte på å forklare universets, himmellegemenes og livsformenes opprinnelse ved naturlige prosesser gjennom milliarder av år, uten inngripen av høyere makter. Dette er ateistisk evolusjon. Denne hypotesen er antagonist, eller motpol, til den skapelsesmodell vi finner i alle mulige varianter fra religion til religion, og som forklarer alle livsformenes opphav ved en spesiell skapelseshandling iverksatt av en høyere makt. Enkelte religioner som f.eks. hinduisme, buddhisme, taoisme, konfucianisme og animisme, er basert på varianter av evolusjonsprinsippet.

Disse artiklene tar sikte på å konfrontere de to modellene, analysere dem og vurdere hvilken modell som passer best som ramme rundt de konkrete data. Igjen gjelder prinsippet om at den enkleste og mest sannsynlige forklaring bør ha førsteprioritet foran andre og mer kompliserte og usikre forklaringer. Hvorfor gjøre unødig komplisert det som egentlig er relativt ukomplisert? Det er bl.a. her “Ockhams barberkniv” har sin anvendelse.

Det er viktig å merke seg at ingen av de to modellene kan underlegges laboratorieeksperimenter med tanke på å prøve hypotesens gyldighet. Ingen av dem kan bevises i den forstand at de kan testes i et prøverør. Verken skapelse (pr. definisjon) eller evolusjon (pr. definisjon) kan observeres i naturen. Det som imidlertid ligger innenfor mulighetenes ramme, er å veie argumentene for eller imot den ene eller den andre hypotesen opp mot de observerbare data man finner i naturens eget laboratorium. Datamengden kan deretter analyseres og danne grunnlaget for en avgjørelse om hvilken hypotese som passer best inn i modellens ramme.

Naturens laboratorium har tilveiebrakt en overveldende datamengde som kan brukes til å analysere de to kosmogoniske modeller. Det gjenstår å se hvilken modell som etter økonomilovens prinsipper står fram som den mest sannsynlige. En objektiv analyse av problemstillingen vil kunne svare på dette. Hensikten er nettopp å kalle de to modellene til rettsskranken og underkaste dem en saklig og objektiv høring.

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 4-2005 ... (last ned)
Lest 1932 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 16:08
Logg inn for å kommentere