Registrer

Utviklingslæren Del 6

fredag, 18 juli 2014 00:00 Skapelse-evolusjon
(1 Stemme)

Det er knapt noen «–ismer» som til de grader har gjenomsyret det moderne samfunn som ateismen (gudsfornektelse) og evolusjonismen (utviklingslæren). De er parhester og hører sammen, og ingen av dem kan forenes med den kristne lære som på bibelsk grunnlag proklamerer troen på en Allmektig Gud som er alle tings Skaper. Det blir gjort forsøk på å møte utviklingslæren og den kristne lære på halvveien («deistisk evolusjon»), men et slikt forsøk er i strid med selve kristendommens fundamentale dogmer. Utviklingslæren er ensbetydende med gudsfornektelse, og gudsfornektelse er antagonist til troen på Gud og hans Ord. De kan ikke forenes på noen som helst måte. Utviklingslæren dominerer dagens samfunn. Lærebøker, undervisningssystemet, mediene, presentasjoner og bøker og annet trykt materiale er enten kategoriske i sin ateistiske tro på evolusjonsdogmet, eller er sterkt farget av det samme. Utviklingslæren blir presentert for offentligheten som et ubestridelig faktum. Det blir ikke stilt spørsmål, men påstandene er definitive.

Dette er grov svindel, verken mer eller mindre. Det er å kaste blår i øynene på publikum fordi myntens bakside blir holdt skjult. Men det er på myntens bakside man finner sannheten om de enorme problemene utviklingslæren står overfor når den skal forsøke å forklare selv de minste og «enkleste» strukturene i den levende verden. Utviklingslæren forklarer det heller ikke, men kommer kun med kategoriske påstander som mange dessverre godtar uten videre. Vitenskapsakademiet og museene har i en menneskealder ført offentligheten bak lyset mht disse tingene. Det totale fravær av «manglende mellomledd», «levende fossiler» som viser at livsformene slett ikke har forandret seg gjennom de utallige millioner år utviklingslæren opererer med, fossiler av menneskapte gjenstander (verktøy, smykker etc.) i sedimentære bergarter og kull som angivelig skal være 200 millioner gamle (slike funn blir gjemt vekk i museenes kjellere), sannheten bak absurde påstander og rent nonsens som blir servert som «vitenskap», etc. Alt dette blir fortiet av vitenskapsakademiet som skjuler seg bak en respektabel maske. Dette er ikke sann, objektiv vitenskap, men falsk sådan — pseudovitenskap. Heldigvis begynner stadig flere å få øynene opp for gigantsvindelen, ikke bare på grasrotplan, men også innenfor vitenskapsakademiet. Men det er tungt å svømme mot strømmen.

Vi skal i denne artikkelen se kort på en rekke prosesser og strukturer i den levende verden, og i første rekke mennesket, som utviklingslæren har store problemer med å forklare. De forskjellige strukturene hos en levende organisme — selv den aller enkleste av dem — er umåtelig komplekse og sofistikerte. Det samme gjelder de intrikate systemer organene er en del av — syn, hørsel, sanseapparat, muskelsystem, respirasjonssystem, utskillelsessystem, sirkulasjonssystem, kjertelsystem etc., samt de forskjellige prosesser som sørger for at organismen eller kroppen fungerer som den skal, eller i det hele tatt kan opprettholde livet. Alt dette er perfekt både i design og funksjon, og tilsier at det er en intelligent designer som står bak. Er kaos og tilfeldigheter sin egen designer? Kan en ufattelig kompleks struktur som selv den minste levende organisme i virkeligheten er, oppstå over tid fra en blanding livløse atomer og molekyler i en «ursuppe» via helt tilfeldige prosesser med tiden til hjelp?

All sunn fornuft rygger bakover av slike vanvittige ideer! Utviklingslæren har effektivt utradert forestillingen om en Skaper fra verdensbildet til en stor del av menneskeheten. Mennesker som er skapt i Guds bilde fornekter sin egen Skaper!

Kan man tenke seg en spissfindig struktur som er utviklet av menneskelig kløkt, eksempelvis et moderne jetfly — hvis det kunne snakke — utbryte: «Jeg er blitt til av meg selv. Tilfeldige prosesser med tiden til hjelp, har utviklet meg, og ingen mennesker har hatt en finger med i spillet». Det er selvfølgelig helt forrykt å tro på flyets utsagn. Men utviklingslæren hevder i fullt alvor at mennesket, som designet og utviklet jetflyet, og som er umåtelig mer komplisert, har utviklet seg av seg selv over tid, via tilfeldige prosesser. Dette nonsens blir presentert for publikum som «vitenskap» — med god assistanse av kunstnere som med frodig fantasi skildrer «jordens urtid».

Mennesket fornekter sin Gud, som har skapt ham. Kan et bedrag bli større!? Bibelens eget utsagn lyder: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Onde og avskyelige er deres gjerninger. Det er ikke noen som gjør godt» (Sal 14,1; 53,2).

Bibelen sier i klartekst at den som benekter Guds eksistens — og da selvfølgelig Skaperen — ikke er annet enn dårer. For en blindhet! Mennesket — kronen på skaperverket — står sentralt i det mektige skaperverk og fornekter sin egen Skaper!

Mutasjoner

Det Denne andungen er produktet av en spontan mutasjon. Den har fire ben, noe som er høyst uvanlig for en andunge og fugler i sin alminnelighet. Dette kan ikke sies å være til fordel for andungen, som vil bukke under ganske hurtigDenne andungen er produktet av en spontan mutasjon. Den har fire ben, noe som er høyst uvanlig for en andunge og fugler i sin alminnelighet. Dette kan ikke sies å være til fordel for andungen, som vil bukke under ganske hurtigblir hevdet at spontane, tilfeldige mutasjoner over tid er til nytte for en organisme, fordi den på den måten kan «foredle» arten og på lengre sikt bidra til å «utvikle» nye strukturer på veien mot «høyere utviklingsnivåer». Men hva er en mutasjon?

Mutasjoner er tilfeldige endringer i arvestoffet (DNA) som skyldes ytre påvirkninger som stråling, kjemikalier etc. Mutasjoner er alltid skadelige for organismen og frambringer aldri nye, funksjonelle egenskaper som er til videre nytte for livsformene. Mutasjonene enten dreper eller deformerer organismen, og er faktisk til hinder i kampen om tilværelsen.

Å hevde at mutasjoner «forbedrer» en organisme og gjør den mer levedyktig, er omtrent som å hevde at en by som er rammet av et kraftig jordskjelv, er blitt «forbedret» — at jordskjelvet har vært gunstig for byen, som dermed kom på et «høyere utviklingsnivå». Dette er selvsagt absurd, noe ingen vil benekte etter å ha sett ruinhaugene etter jordskjelvet.

Det er en naturlov (entropiloven, den 2. termodynamiske lov), som sier at alt går fra orden til kaos, omtrent som en opptrukket urfjær som langsomt løper ut. Dette ser vi overalt i kosmos, både i levende og livløse strukturer. Livsformer eldes og dør, det livløse går med tiden til grunne. Men utviklingslæren hevder det motsatte av hva denne fundamentale naturlov demonstrerer: Liv oppstår av det døde; orden kommer ut av kaos.

Livsformene oppsto abrupt

Under den såkalte «kambriske eksplosjon» som ifølge den utviklingshistoriske tidstavle skjedde for 500 millioner år siden, dukker en rekke høytstående, flercellede livsformer opp i fossilmaterialet helt abrupt, uten tegn til «forgjengere» Dette fenomenenet har vært til hodebry for utviklings-etablissementet, men svaret er meget enkelt: Livsformene som dukket abrupt opp hadde igen forgjengere ganske enkelt fordi de ble skapt slik. Det var ingen ting før «den kambriske eksplosjon» fordi denne kort og godt representerte livsformenes plutselige skapelse. Vi ser på ovenstående diagram at livsformene under den «kambriske eksplosjon» begynner i løse luften. Ja - det var ingen ting før den. Dette er helt i tråd med all sunn fornuft og rimelig logikkUnder den såkalte «kambriske eksplosjon» som ifølge den utviklingshistoriske tidstavle skjedde for 500 millioner år siden, dukker en rekke høytstående, flercellede livsformer opp i fossilmaterialet helt abrupt, uten tegn til «forgjengere» Dette fenomenenet har vært til hodebry for utviklings-etablissementet, men svaret er meget enkelt: Livsformene som dukket abrupt opp hadde igen forgjengere ganske enkelt fordi de ble skapt slik. Det var ingen ting før «den kambriske eksplosjon» fordi denne kort og godt representerte livsformenes plutselige skapelse. Vi ser på ovenstående diagram at livsformene under den «kambriske eksplosjon» begynner i løse luften. Ja - det var ingen ting før den. Dette er helt i tråd med all sunn fornuft og rimelig logikkUnder den såkalte «kambriske eksplosjon», som etter utviklingslærens tidsregning skjedde for drøye 500 millioner år siden, dukket praktisk talt alle kjente livsformer plutselig opp, og på samme tid.

Det gjelder levende organismer med høyst ulike strukturer, som svamper, krepsdyr, skalldyr, koraller etc. Det er ikke funnet tidligere fossiler før denne abrupte tilsynekomsten. Alle disse organismene som på abrupt vis oppsto plutselig i den «kambriske eksplosjon», var alle sammen like komplekse og høytstående som de man finner i dag. Dessuten ligner de nålevende arter påfallende om de kambriske, og viser at de slett ikke har utviklet seg videre gjennom de 500 millioner år utviklingslæren opererer med. Paleontologene blir trengt opp i et hjørne når de skal prøve å forklare fenomenet som stiller hele utviklingslæren i et suspekt lys.

Forklaringen er imidlertid både enkel og logisk: 1) Livsformene oppsto plutselig fordi de alle ble skapt på det tidspunkt, og 2) det er noe i veien med den geologiske tidstavle med sine kunstige grener og utallige årmillioner.

Manglende overgangsformer

Museene kan idag skilte med millioner av fossiler. Det de ikke kan skilte med, er overgangsformer («manglende mellomledd»), som burde foreligge i et like stort antall. Det er imidlertid et faktum at det til denne dag ikke er funnet et eneste overbevisende mellomstadium som kan fremlegges som dokumentasjon for overgang fra en art til en annen — f.eks. halv fisk–halvt amfibium, halv øgle–halv fugl etc. etc. Hvorfor finnes det ikke en eneste overgangsform i de millioner av fossiler som hittil er avdekket? Det burde vrimle av slike overgangsformer av alle tenkelige slag med alle mulige misfostre, overgangsstadier på alle nivåer av —

• Laverestående organismer–fisk

• Overgangsformer på alle nivåer av fisk–amfibium

• Overgangsformer på alle nivåer av amfibier–reptiler

• Overgangsformer på alle nivåer av reptiler–fugler

• Overgangsformer på alle nivåer av hva-det-nå-måtte-være–insekter

• Overgangsformer på alle nivåer av hva-det-nå-måtte-være–pattedyr

• Overgangsformer på alle nivåer av et-eller-annet-pattedyr–aper

• Overgangsformer på alle nivåer av aper–mennesker

• Etc. etc. etc.

Det samme innenfor planteriket. Det burde vrimle med overgangsformer av alle tenkelige slag, fra bakterier til «enkle» sporeplanter, fra sporeplanter til frøplanter, og på alle «utviklingsnivåer». Men hva finner man?

Ingen ting av den slags, verken innenfor dyreriket eller planteriket. Hva kan årsaken være til denne manko? Ifølge parsimoniloven (økonomiloven) eller «Ockhams barberkniv», er den enkleste forklaring på et problem den riktige. Den enkleste og mest fornuftige og logiske forklaring på den totale mangel på talløse overgangsformer som burde støttet opp om utviklingslæren, er kort og godt at det ikke har vært noen utvikling, men at alle organismer som er funnet i fossil form, alle er artsspesifikke, dvs. de ble skapt slik.

Levende fossiler

Fossiler av både planter og dyr, insekter etc. som etter utviklingshistorisk tidsregning er titalls millioner år gamle og mer, minner påfallende om nålevende organismer. Det gjelder både skalldyr, koraller, svamper, insekter, planter og trær, fisker, virveldyr etc.

De er praktisk talt helt lik de nålevende arter både i form og struktur, og viser at det slett ikke har vært noen utvikling av organismene gjennom alle disse årmillionene, slik utviklingslæren hevder. En fossil øyenstikker er helt lik en moderne øyenstikker, et fossilt skjell er helt likt et moderne skjell, fossile blad fra trær er helt lik blad fra moderne trær, fossile bregneblader er helt lik moderne bregneblader etc. etc.

Det er høyst merkelig at vi fremdeles har øyenstikkere, trær, bregner, skjell etc., og at de ikke har forandret seg det aller minste siden «jordens urtid». Hvorfor? Fordi det ikke har vært noen «utvikling». Det er en både enkel og logisk forklaring på fenomenet.

Fugler

Utviklingslæren hevder at fugler stammer fra øgler. Men øgler og fugler er to helt forskjellige organismer med vidt forskjellige strukturer. Øglens forben måtte i så fall ha utviklet seg til fullt funksjonelle vinger, og det temmelig hurtig. Dessuten ville eventuelle overgangsformer være ute av stand til å fly gjennom millioner av år, før vingene var fullt utviklet og funksjonelle. Til hvilken nytte var en kvart, en halv eller trekvart «vinge» så lenge «øglefuglen» ikke kunne bruke den? Faktisk ville slike bisarre utvekster være til hinder for organismen i kampen om tilværelsen. Ikke kunne «øglefuglen» fly med slike «vinger», og ikke kunne den gå på bakken fordi forbena ikke lenger var skikket til å gå med! Og hva med avkommet?

Det er heller ikke bare snakk om å sette vinger på øglen — og så kan den plutselig fly gjennom luften. Hele skjelett- og muskelstrukturen måtte omdannes, ikke minst vingefestene, og fjærene i seg selv er utrolig komplekse og minner ikke mye om øgleskjell. I tillegg måtte «vingene» utvikle seg likt på begge sider! Ifølge utviklingslærenes premisser om «det naturlige utvalg» og kampen for tilværelsen, skulle slike misfostre forlengst gått til grunne. Hva var hensikten med å «utvikle» unyttige ekstremiteter etc. som ikke var funksjonsdyktige før de var fullt ut «utviklet». Planlegger tid og tilfeldigheter ting på forhånd?

Den såkalte «urfuglen» (Archaeopteryx) er lenge blitt betraktet som en overgangsform mellom øgle og fugl fordi den tilsynelatende hadde enkelte øgletrekk — nebb med tenner, samt klør på vingene. Men senere undersøkelser har påvist at Archaeopteryx var en fullblods fugl med spesielle særtrekk. Den var virkelig nok, men var kort og godt en fugl, og ikke en «overgangsform». Hvor har alle overgangsformene mellom øgle og fugl tatt veien? Svaret er enkelt og logisk: De har aldri eksistert, derfor finner vi dem heller ikke.

Skjellene på et reptil (slange/øgle), øverst til høyre, og fjærene til en fugl er totalt vesensforskjellige. Det er fullstendig meningsløst og absurd å hevde at reptilens skjell «utviklet» seg til fuglens fjær. Deres struktur og anatomi minner ikke mye om hverandre. Forskjellen er absolutt gjennomgripende. Vi ser også strukturen til en fuglefjær slik den fortoner seg gjennom et scanning-elektronmikroskopSkjellene på et reptil (slange/øgle), øverst til høyre, og fjærene til en fugl er totalt vesensforskjellige. Det er fullstendig meningsløst og absurd å hevde at reptilens skjell «utviklet» seg til fuglens fjær. Deres struktur og anatomi minner ikke mye om hverandre. Forskjellen er absolutt gjennomgripende. Vi ser også strukturen til en fuglefjær slik den fortoner seg gjennom et scanning-elektronmikroskopNår det gjelder fugler kontra øgler, så er disse to dyreartene utrustet med lunger som anatomisk er vidt forskjellig fra hverandre. Øgler har lunger der innånding og utånding skjer gjennom det samme luftrøret, mens fugler er utstyrt med lunger bestående av to sett komplekse luftsekker der frisk luft kommer inn den ene veien og den brukte luften går ut den andre veien. På denne måten mottar fuglen, som trenger rikelig med oksygen til flyvningen, en konstant oksygenforsyning. Denne lungestrukturen er helt unik blant virveldyrene. Kan noen forklare ut fra utviklingshistorisk standpunkt hvordan øglens lunger kunne gjennomgå en slik gjennomgripende metamorfose? I realitetens verden er dette en komplett umulighet. Ikke bare det, men mellomstadier av denne «utviklingen» ville ikke hatt noen funksjon, og hvordan kunne «mellomstadiene» overleve uten funksjonelle lunger? Og hvor er «mellomstadiene»? Og hvorfor er det fremdeles øgler i dag, når disse hadde utviklet seg til fugler for årmillioner tilbake?

Det skal også tilføyes at en fuglefjær er en utrolig sofistikert struktur som skiller seg himmelvidt fra skjellene til en øgle. Forskjellen er gjennomgripende. En gradvis metamorfose eller «utvikling» fra skjell til fjær er en like stor umulighet som «utviklingen» fra øglelunge til fuglelunge.

Hvorfor skulle øgleskjell «utvikle» seg gradvis over tid og gjennomgå en total, gjennomgripende metamorfose til fuglefjær med helt andre funksjoner en skjellene? Og til hvilken nytte ville halve fjærer/halve skjell («fjærskjell») være? Utviklingslæren glemmer rent at vi lever i realitetens verden som er styrt av naturlover, og ikke i «bakvendtland, der alt går an».

«Apemennesker»

«Australopithecus» er et av mange fragmenter som er blitt utbasunert som «overgangsformer» mellom ape/menneske. Men det er en grov svindel. Det dreier seg kort og godt om fragmenter etter forskjellige artsspesifikke aper eller av forskjellige menneskeraser, men definitivt ikke «apemennesker»«Australopithecus» er et av mange fragmenter som er blitt utbasunert som «overgangsformer» mellom ape/menneske. Men det er en grov svindel. Det dreier seg kort og godt om fragmenter etter forskjellige artsspesifikke aper eller av forskjellige menneskeraser, men definitivt ikke «apemennesker»Utviklingslærens største løgn og svindel er at mennesket stammer fra apelignende vesener. Denne gigantsvindelen er blitt presentert for publikum gjennom utallige fantasitegninger, «rekonstruksjoner» og modeller. Men faktum er at slike «apemennesker» er like ekte som norske 13-kronersedler.

Det gjelder alle de fragmenter som hittil er funnet og proklamert av utviklings-etablissementet som menneskets forfedre. Disse fragmentene er ikke annet enn skjelettrester av forskjellige typer aper eller av mennesker, men ikke «apemennesker». Anatomiske forskjeller kan man også finne hos moderne mennesker, som eskimoer, pygmeer, australnegre og andre. Hvor har alle overgangsformene mellom ape og menneske tatt veien? De burde foreligge i stort antall. Svaret er enkelt og logisk: De har aldri eksistert, derfor finner vi dem heller ikke. Og hvorfor har vi fremdeles aper og mennesker i dag, med klart skille, men ingen «apemennesker» som det burde vrimle av i alle stadier av «utvikling»?

Bevissthet og intelligens

UtvikHvordan kan livløse, ubevisste atomer via tilfeldige prosesser danne bevissthet og intelligens - liv fra det døde, via tilfeldige prosesser. Dette er det absolutte nonsens. Selv den nyskapte Adam var et livløst vesen inntil Skaperen blåste «Livets ånde» i ham. Først da ble han en «levende skapning». Hvis Gud bare hadde latt ham ligge der, ville han ganske hurtig gått i oppløsning. Ingen «utvikling» gjennom årmillioner ville gjort ham til et levende vesen. Noen måneder i friluft, og det hadde ikke vært annet enn et dødt skjelett tilbake. Nederst på bildet ser vi karbonatomer (grafitt), slik de fortoner seg gjennom et tunneling-mikroskop. Karbon er et av kroppens viktigste elementer, men det kan ikke planløst utvikle seg til organiserte strukturer som styrer bevissthet og intelligens med evne til abstrakt tenkning og kreativitet. Hvordan kan livløse, ubevisste atomer via tilfeldige prosesser danne bevissthet og intelligens - liv fra det døde, via tilfeldige prosesser. Dette er det absolutte nonsens. Selv den nyskapte Adam var et livløst vesen inntil Skaperen blåste «Livets ånde» i ham. Først da ble han en «levende skapning». Hvis Gud bare hadde latt ham ligge der, ville han ganske hurtig gått i oppløsning. Ingen «utvikling» gjennom årmillioner ville gjort ham til et levende vesen. Noen måneder i friluft, og det hadde ikke vært annet enn et dødt skjelett tilbake. Nederst på bildet ser vi karbonatomer (grafitt), slik de fortoner seg gjennom et tunneling-mikroskop. Karbon er et av kroppens viktigste elementer, men det kan ikke planløst utvikle seg til organiserte strukturer som styrer bevissthet og intelligens med evne til abstrakt tenkning og kreativitet. lingslæren kommer sørgelig til kort når det gjelder å forklare hvordan menneskets intelligens har oppstått. Menneskekroppen er sammensatt av forskjellige grunnstoffer (elementer), fra hydrogen til metaller, som alle er like døde og ubevisste som en togskinne eller en stein. Disse består også av livløse elementer eller grunnstoffer som finnes i menneskekroppen og i andre levende organismer. Jern, f.eks., som togskinnen består av, utgjør et viktig element i blodets oksygenbindende pigment hemoglobin. Disse livløse grunnstoffene utgjør grunnelementene i de byggesteiner et menneskelig legeme er sammensatt av. Mennesker som grunnla store verdenskulturer og sivilisasjoner, frembrakte de høyeste former for kunst innenfor maleri, musikk, skulptur og litteratur, gjorde de store vitenskapelige oppdagelser på mange forskjellige områder, sender romsonder med kameraer ut i solsystemet og fotograferer i detalj fremmede verdener — og utklekker kvasivitenskapelig nonsens som utviklingslæren.

Det er slett ikke alle som svelger denne galskapen rått, men de blir ofte uthengt som uopplyste og sneversynte personer med tvilsom intelligens — «akterutseilte fossiler» som ikke har fulgt med tiden. Bibelen forteller imidlertid at det er dåren som i sitt hjerte sier: «Det er ingen Gud», og derfor ingen Skaper.

Grunnelementene i hjernens byggesteiner består av livløse atomer av forskjellige elementer, og de danner igjen molekyler av utallige kjemiske stoffer som er like døde og livløse. De kan verken tenke eller snakke, de har ingen bevissthet, men hjernen, som består av disse livløse stoffene, er senter for den menneskelige intelligens, hukommelse og bevissthet.

Dette er helt uforklarlig. Hvordan kan døde, livløse atomer og molekyler «utvikle» intelligens med evne til fremsyn og selvstendig, abstrakt tenkning? Hvordan kan livløse atomer og molekyler via tid og tilfeldigheter frembringe noe så komplekst som hjernens hukommelse? Vi snakker ikke her om «kunstig intelligens» og «kunstig minne», som er noe ganske annet, og som dessuten er designet og utviklet av den menneskelige hjerne. Men hvem designet den menneskelige hjerne? Hjernen med sin hjernebark kan ikke forklares ut fra naturalistiske prinsipper og tilfeldige prosesser. Det er komplett umulig. Det er kun i eventyrland at slikt går an.

Proteiner

Proteiner er store molekyler som består av aminosyrer. Proteinene utgjør byggesteinene i levende organismer. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, og et protein av gjennomsnittsstørrelse består av rundt 288 aminosyrer i riktig sekvens og mengde. Det er fullstendig utelukket at et enkelt protein skulle oppstå ved tilfeldige prosesser i «urhavet». Statistisk sett er sjansen for at noe slikt skulle skje 1 til 10300.

Det er et ett-tall etterfulgt av 300 nuller. Til sammenligning kan nevnes at det totale antall atomer i hele det observerbare univers, med planeter, stjerner, galakser og interstellart materiale (tåker etc.), er ca. 1080. Til sammenligning kan nevnes at det gjennomsnittlig går 125 trillioner (125 000 000 000 000 000 000 = 125 x 1018) atomer på en kubikkmillimeter. Dvs. at sjansen for at et gjennomsnittlig proteinmolekyl skulle oppstå ved tilfeldige prosesser, utgjør 1 til det totale antall atomer i 4 univers! Statistisk sett er 1 til 1050 grensen for det mulige. Alt som ligger utenfor dette, er statistisk/matematisk umulig. Og det er et overmåte, svimlende langt sprang fra 1050 til 10300!

Strukturen til et serumprotein. Alle de små viktige prikkene representerer proteinets byggesteiner - aminosyrer. Så husker vi sjansene for at ett enkelt protein kunne dannes ved tilfeldigheter. Det er helt ufattelig at noen kan tro på noe slikt! Se bare på denne enormt kompliserte strukturen som må være helt i orden for at proteinet skal virke. Hvordan kan slike mikroskopiske strukturer oppstå av seg seg selv? Fullstendig absurd!Strukturen til et serumprotein. Alle de små viktige prikkene representerer proteinets byggesteiner - aminosyrer. Så husker vi sjansene for at ett enkelt protein kunne dannes ved tilfeldigheter. Det er helt ufattelig at noen kan tro på noe slikt! Se bare på denne enormt kompliserte strukturen som må være helt i orden for at proteinet skal virke. Hvordan kan slike mikroskopiske strukturer oppstå av seg seg selv? Fullstendig absurd!Den enkleste celle har rundt 2000 forskjellige proteiner. Når sjansene for å danne ett enkelt protein er 1 til 10300, hvor stor er da sjansen for å danne 2000 forskjellige proteiner den enkleste celle er sammensatt av?

Proteinutvalget i menneskekroppen er langt større: Ca. 100 000 forskjellige proteiner. La oss eksempelvis ta for oss ett enkelt av disse proteinene: Albumin. Dette proteinet binder til seg fettstoffer som kolesterol, hormoner, giftige gallestoffer og andre kroppsfremmede stoffer. Albuminet frakter med seg alt dette gjennom kroppen og avsetter det i leveren, der det som kan brukes blir omsatt til stoffer kroppen kan nyttiggjøre seg videre, og hormoner etc. blir fraktet til steder der det er behov for dem. Men hvordan kan et livløst molekyl som albumin, som igjen består av ubevisste, døde atomer, skille mellom fettstoffer, giftstoffer, hormoner og forskjellige næringsstoffer?

I tillegg må albuminet «vite» at det er i leveren det skal levere fra seg de stoffene det har samlet opp, så det ikke avleverer dem på gale steder. Albuminet skal også «vite» hvor mye det skal avlevere, verken for mye eller for lite. Hvordan kan et molekyl som består av døde atomer «vite» alt dette? Hva har programmert albuminet til denne spesielle oppgaven? Tid og tilfeldigheter? Intelligent design? Tid og tilfeldigheter, sier utviklingslæren.

Og Albuminet er bare ett av 100 000 forskjellige proteiner som alle har sine spesifikke oppgaver. Begynner du å forstå hvor svimlende kompleks menneskekroppen er, og hvilken megasvindel utviklingslæren er?

Cellen

Når utviklinEn amøbe er en «enkel» encellet livsform, men den har liv i seg og kan formere seg ved ukjønnet celledeling - den rett og slett deler seg i to identiske kloner av hverandre. Men selv amøben har rundt 500 proteiner i sin cellestruktur!En amøbe er en «enkel» encellet livsform, men den har liv i seg og kan formere seg ved ukjønnet celledeling - den rett og slett deler seg i to identiske kloner av hverandre. Men selv amøben har rundt 500 proteiner i sin cellestruktur!gslæren ikke engang kan svare for dannelsen av ett enkelt protein via tilfeldigheter, hva skal vi da si om en enkelt levende celle, som er umåtelig mer komplisert enn proteinmolekylet? Det er nødvendig med tusenvis av skritt videre fra proteinmolekylet for å kunne danne en enkelt celle. Det er i tillegg nødvendig med en rekke andre proteiner som også må dannes via tilfeldige prosesser, og på samme tid. Samtidig måtte de bli beskyttet mot ultrafiolett stråling, fremmede stoffer etc., som ville ødelegge det nydannede proteinet. Og selv den enkleste celle er en utrolig komplisert struktur med en rekke celleelementer (organeller), kjerne etc., og disse organellene må dannes og kombineres på organisert vis for å være funksjonelle.

Så måtte cellen få en membran, og organellene bli tildelt hver sin spesifikke arbeidsoppgave, tiltrekke de riktige enzymene, som selvfølgelig måtte være dannet på forhånd via tilfeldige prosesser som var like umulige (enzymer består også av proteiner). Innenfor membranen måtte cellen også bli fylt med en væske som kunne gi organellene det riktige arbeidsmiljø, sørge for utskilling av avfallsstoffer, etc. Cellen måtte i tillegg «utvikle» en cellekjerne der den plasserte arvestoff og andre nødvendige komponenter. Så måtte cellekjernen «utvikle» det utrolig kompliserte DNA, samt kromosomer som kunne dele seg og danne nye celler, ellers ville det hele stoppet opp på enkjernenivået — alt sammen elementer og prosesser som alle var like umulige. Så måtte den livløse cellen som besto av livløse elementer få liv, så den ikke gikk til grunne, men kunne leve og reprodusere seg.

Det er som en komplisert fabrikkstruktur som er avhengig av elektrisitet for å fungere. Alle maskiner og alt annet utstyr innenfor fabrikkområdet ligger dødt og uvirksomt så lenge strømmen ikke er tilkoplet. Hva ga cellen liv fra døde elementer?

Kan noen forklare hvordan slike ufattelig kompliserte cellestrukturer som kromosomet med sitt DNA-arvestoff kan oppstå ved tilfeldigheter?Kan noen forklare hvordan slike ufattelig kompliserte cellestrukturer som kromosomet med sitt DNA-arvestoff kan oppstå ved tilfeldigheter?Også cellene er fabrikker, men langt mer sinnrike og intrikate enn den mest avanserte fabrikkstruktur her på jorden som produserer f.eks. høyteknologisk utstyr — og det er mange billioner slike cellefabrikker i en levende, flercellet organisme (opptil 50 billioner hos et menneske!) Cellene opererer også ved strøm (elektrokjemiske prosesser), så hvem koplet til strømmen, og når og hvordan? Hva er det som får kromosomene til å bevege seg mot hver sin kjernehalvdel, og hva får kjernen til å dele seg på midten og danne to nye celler med to nye kjerner med hvert sitt kromosomsett som alle er identiske med de første? Kromosomer, gener og arvestoff (DNA) er alt sammen på plass i den nye cellen og i riktig sekvens.

Hva er det som har programmert cellestrukturene til å utføre denne utrolige reproduksjonsprosessen? Tid og tilfeldigheter? Intelligent design? Tid og tilfeldigheter, sier utviklingslæren. Forskerne beskriver en enkelt celle som en meget kompleks struktur, og sammenligner den med en storby som London eller Paris. I cellen finner vi en rekke organeller som produserer energi, vi finner proteinfabrikker, fabrikker som står for plantenes utrolig kompliserte fotosyntese, transportsystemer som frakter råmateriale til cellefabrikkene, dekoderne som tolker DNA (arvestoffet) — som i seg selv er umåtelig komplisert — kommunikasjonssystemer, samt systemer som fjerner biprodukter og avfallsmateriale etter cellesyntesen. Og alt dette virker perfekt i et finstemt samspill.

Alle elementene i den enkle cellen måtte oppstå via umulige, tilfeldige prosesser på samme tid, ellers ville det være til ingen nytte. Alle organellene måtte være på plass til samme tid, og være fullt ut funksjonelle.

Celledelingen, der kromosomene «vandrer» til hver sin cellehalvdel og gir opphav til nye, absolutt identiske celler, er absolutt umulig å forklare ut fra naturalistiske prinsipperCelledelingen, der kromosomene «vandrer» til hver sin cellehalvdel og gir opphav til nye, absolutt identiske celler, er absolutt umulig å forklare ut fra naturalistiske prinsipperSkjema over den umåtelig viktige celleorganellen mitokondrium. Den utgjør cellenes, og dermed organismens kraftverk. Den produserer stoffet adenosintrifosfat (ATP), som utgjør basis for cellenes energi som er nødvendig for at cellen i det hele tatt skal funksjonere - bevege seg (muskelarbeid), dele seg (vekst) etc. etc. Den mikroskopiske strukturen mitokondriet består av mer enn 70 enzymer/proteiner som alle er ordnet i forskjellige enzymsystemer med spesifikke oppgaver. Slike komplekse strukturer kan umulig utvikle seg ved rene tilfeldigheter. Det er en absolutt umulighet!Skjema over den umåtelig viktige celleorganellen mitokondrium. Den utgjør cellenes, og dermed organismens kraftverk. Den produserer stoffet adenosintrifosfat (ATP), som utgjør basis for cellenes energi som er nødvendig for at cellen i det hele tatt skal funksjonere - bevege seg (muskelarbeid), dele seg (vekst) etc. etc. Den mikroskopiske strukturen mitokondriet består av mer enn 70 enzymer/proteiner som alle er ordnet i forskjellige enzymsystemer med spesifikke oppgaver. Slike komplekse strukturer kan umulig utvikle seg ved rene tilfeldigheter. Det er en absolutt umulighet!Å hevde at alt dette oppsto via tilfeldige prosesser, er like absurd som å hevde at storbyen London med hele sin infrastruktur som elektrisitet, transport, vannforsyning etc. etc. oppsto via tilfeldige prosesser, godt hjulpet av jordskjelv, stormer, orkaner og andre destruktive naturkatastrofer. Høres det rimelig ut at den intrikate cellen skulle oppstå ved tilfeldige prosesser? Til hvilken nytte ville en halv kloroplast være, eller en kvart mitokondrie?

Hvordan kunne den kvarte kloroplasten, det halve kromosom, den halve mitokondrie etc, «vite» at det skulle «utvikle» seg videre gjennom årmillioner til fullt funksjonelle organeller? Kvarte, halve, ufullstendige strukturer av dette slaget ville være unyttige, og ville ifølge utviklingslæren blitt eliminert for lenge siden under «utviklingsprosessen».

I menneskekroppen er det rundt 200 forskjellige celletyper som alle er høyst spesialisert til sine respektive oppgaver. Nervecellene strekker seg fra hjerne til føtter via ryggmargen, andre nerveceller går som et nettverk gjennom hele kroppen og sender sine signaler til hjernen. Det er benceller, blodceller, det er celler i fordøyelseskanalen, lys-sensitive celler i øynene, bruskceller, bindevevsceller, kjertelceller, sanseceller etc. — alle er høyt spesialiserte cellesystemer som utfører sine oppgaver med største presisjon. Alle disse overmåte komplekse cellesystemene er utviklet (en sann utvikling i denne sammenheng) av en enkelt celle av det befruktede egg.

IngenForskerne beskriver kompleksiteten til en celle som infrastrukturen til en storby som London. Den virkelige sannhet er at cellen er umåtelig mer komplisert enn en storby. London eller andre metropoler kunne umulig ha oppstått av seg selv, men evolusjonister tror at den uendelig mer kompliserte cellen, med sine proteiner og intrikate organeller oppsto via utvikling gjennom tilfeldige prosesser med tiden til hjelp!Forskerne beskriver kompleksiteten til en celle som infrastrukturen til en storby som London. Den virkelige sannhet er at cellen er umåtelig mer komplisert enn en storby. London eller andre metropoler kunne umulig ha oppstått av seg selv, men evolusjonister tror at den uendelig mer kompliserte cellen, med sine proteiner og intrikate organeller oppsto via utvikling gjennom tilfeldige prosesser med tiden til hjelp! vil påstå at et komplisert hovedkort til en datamaskin er utviklet av seg selv via tid og tilfeldige prosesser. Men levende organismer med sine ufattelig kompliserte og sinnrike design og strukturer som stiller datamaskinens hovedkort aldeles i skyggen, skal ifølge utviklingslæren ha blitt til rent av seg selv:

• Livløse atomer + tid og tilfeldigheter = hovedkort. Nei!

• Livløse atomer + tid og tilfeldigheter = menneske. Ja!

Lyder dette sannsynlig, eller eller er det noe som skurrer her?

Et kraftverk

I cellene hos grønne planter finner vi talløse kloroplaster. Det er cellestrukturer som besørger den for plantene livsviktige fotosyntese - en utrolig komplisert kjemisk prosess der kloroplastene produserer karbohydrater og andre organiske stoffer som aminosyrer, proteiner, fettstoffer mm. av sollys og vann! Med andre ord: De produserer plantelivets byggesteiner av uorganiske materialer i en reaksjonsprosess som er så komplisert at den ennå ikke er helt utforsket. Sunn fornuft viker tilbake for den ideen om at slike strukturer og prosesser er oppstått av seg selv!I cellene hos grønne planter finner vi talløse kloroplaster. Det er cellestrukturer som besørger den for plantene livsviktige fotosyntese - en utrolig komplisert kjemisk prosess der kloroplastene produserer karbohydrater og andre organiske stoffer som aminosyrer, proteiner, fettstoffer mm. av sollys og vann! Med andre ord: De produserer plantelivets byggesteiner av uorganiske materialer i en reaksjonsprosess som er så komplisert at den ennå ikke er helt utforsket. Sunn fornuft viker tilbake for den ideen om at slike strukturer og prosesser er oppstått av seg selv!I hver enkelt celle er det en rekke kraftverk som produserer den energi kroppen eller organismen trenger. Disse organellene kalles mitokondrier, og er rundt 1/100 mm i størrelse.

En enkelt mitokondrie av denne størrelsen er uendelig mer kompleks enn det mest avanserte kraftverk på jorden, og det produserer energi på en langt mer praktisk og økonomisk måte enn den mest sinnrike teknologi kan oppvise. Høyteknologi og avanserte kraftverk er produkter av menneskehjernens kreativitet. Ingen vil hevde at kraftverk og høyteknologiske produkter er oppstått av seg selv over tid via tilfeldige prosesser.

Men de langt mer avanserte mitokondriene skal altså være et produkt av tid og tilfeldighet? Hvordan kan utviklingslæren forklare mitokondriene, kloroplastene som står for den utrolig kompliserte fotosyntesen etc.? Det kan den ikke, men avviser kategorisk den enkleste og mest logiske forklaring: Intelligent design av en Skaper.

DNA

DNA (deoxyribonukleinsyre), eller arvestoffet befinner seg i cellekjernen/kromosomene. DNA-molekylet er komplett umulig å forklare ut fra utviklingsteoretiske argumenter. Det heter bare at «utviklingen av DNA er uklar». Ett enkelt DNA-molekyl hos et menneske inneholder tilstrekkelig informasjon til å fylle en million trykte sider, dvs. ca. 3 milliarder tegn!

En million trykte sidEtt enkelt DNA-molekyl hos et menneske inneholder like mye informasjon som en bokstabel 40 meter høyere enn Rådhuset i Oslo! Og all denne informasjonsmengden skal være korrekt. Skjedde denne ufattelig komplekse programmering av seg selv via tilfeldigheter?Ett enkelt DNA-molekyl hos et menneske inneholder like mye informasjon som en bokstabel 40 meter høyere enn Rådhuset i Oslo! Og all denne informasjonsmengden skal være korrekt. Skjedde denne ufattelig komplekse programmering av seg selv via tilfeldigheter?er er ganske meget. Hvert sett av verdens største leksikon, Encyclopædia Britannica, består av 30 bind, hvert enkelt bind på over 1000 sider — til sammen rundt 30 000 sider. En million sider tilsvarer over 30 komplette sett av dette gigantverket. Det tilsvarer et leksikalt verk på over 900 bind, hvorav hvert enkelt bind er på over 1000 sider, skrevet på begge sider. Snakk om leksikon! En bokstabel på nesten 40 meter! Hvis informasjonen bare var skrevet på den ene siden av arket, ville en million sider utgjøre en papirbunke på nesten 100 meter — 40 meter høyere enn Oslo rådhus.

Hvis man satte seg til en PC og begynte å skrive en million sider med til sammen 3 milliarder tegn, ville man bruke noe over 95 år på jobben ved å skrive ett tegn i sekundet, og 48 år ved å skrive to tegn i sekundet — uten opphold, døgnet rundt! Dette er den totale informasjonsmengde ett enkelt DNA-molekyl inneholder.

Og nå snakker vi om ett enkelt DNA-molekyl som kun kan observeres gjennom kraftige elektronmikroskoper. Hvis vi strakte DNA-molekylene i en enkel diploid (med to kromosomsett) celle hos et menneske ut i en rekke, ville den bli rundt 2 meter lang! Men likevel får DNA-tråden plass i kromosomet fordi den er pakket på en utrolig effektiv måte. Den er lagt sammen i to små nøster som på sin side er buntet opp i en slags kveiler som igjen er gruppert i kromosomer. Hvordan kan slikt bli organisert ved tilfeldigheter? Selv hos en meget enkel organisme, f.eks. en bakteriecelle, inneholder DNA-molekylet tilstrekkelig informasjon til å fylle 1000 boksider!

Dette elektronmmikrofotoet viser litt av den uttrukne DNA-tråden hos et menneske. Er denne molekylstrukturen med sine utrolige egenskaper produktet av sjanser og tilfeldigheter?Dette elektronmmikrofotoet viser litt av den uttrukne DNA-tråden hos et menneske. Er denne molekylstrukturen med sine utrolige egenskaper produktet av sjanser og tilfeldigheter?Og hver enkelt av menneskekroppens rundt 50 billioner (50 x1012) celler inneholder disse ufattelig komplekse molekylene som styrer alle livsprosesser. Tro det eller ikke, men hvis vi strakte samtlige DNA-molekyler i alle kroppens rundt 50 billioner celler ut i en lang rekke, ville den bli 100 milliarder km lang! Det tilsvarer 330 ganger avstanden jorden–solen, eller 17 ganger avstanden solen–pluto, eller nesten 3 ganger omkretsen av hele vårt solsystem! Noen mener at menneskekroppen består av så mange som 100 billioner (1014) celler, og da må vi fordoble disse tallene!

All denne svimlende informasjonen er ikke ordnet tilfeldig, men i ordnede sekvenser. Man kan tenke seg en person som sitter ved en skrivemaskin eller en PC og skriver bokstavtegn, skilletegn og tall helt tilfeldig, uten mål og mening — sm;oÆ%nr=påyr&vN,py5}nx/8:,?"0-w!8iu.tn¤$d78/t4m@n#gh?8dn*øgj)jh-[9v+. . . . — til sammen en million sider! La oss tenke oss at skrivemaskinen eller PCen hadde muligheter for en automatisk, men tilfeldig rekombinasjon av alt dette nonsens. Kan vi da med all rimelighet tenke oss at denne helt tilfeldige rekombinasjon kunne skape orden ut av alt kaoset og vrøvlet? Kunne denne helt tilfeldige rekombinasjon av en million sider med galimatias over tid frembringe Shakespeares eller Ibsens dramaer — som bare utgjør en brøkdel av en million sider? Er det rimelig å antyde at «bare man tar tiden til hjelp», noen hundre millioner år, så er mulighetene til stede? Vi så at sjansene for at ett enkelt protein på 288 aminosyrer skulle dannes på tilfeldig vis, var 1 til 10300. Hva skal vi da si om en million tettskrevne sider med tre milliarder tegn i nonsensrekkefølge som på tilfeldig vis skulle kunne rekombinere seg til en million tegn i riktig sekvens, og dermed frembringe et korrekt DNA-molekyl?En bakterie er liten. Vi ser her skjematisk en typisk bakteriecelle sammenlignet med tykkelsen av et menneskehår som her vises ved et sirkelsegment. Likevel inneholder bakteriens DNA tilstrekkelig informasjon til å fylle 1000 boksider!En bakterie er liten. Vi ser her skjematisk en typisk bakteriecelle sammenlignet med tykkelsen av et menneskehår som her vises ved et sirkelsegment. Likevel inneholder bakteriens DNA tilstrekkelig informasjon til å fylle 1000 boksider!

DNA-molekylet er en ufattelig komplisert struktur. Det består av to molekylkjeder som er bundet sammen med hydrogenbindinger, og disse kjedene snor seg rundt hverandre som en dobbeltheliks (skrueform). Det er rekkefølgen av baseparene som bestemmer DNA-molekylets biokjemiske funksjon i cellen. Dette skjer etter et meget bestemt system, den genetiske kode.

Kan tilfeldige rekombinasjoner av milliarder av tall og bokstaver ut av nonsens produsere en komplett, feilfri utgave av Henrik Ibsens samlede verker? Det er bare i eventyrland at slikt går an?Kan tilfeldige rekombinasjoner av milliarder av tall og bokstaver ut av nonsens produsere en komplett, feilfri utgave av Henrik Ibsens samlede verker? Det er bare i eventyrland at slikt går an?Disse kompliserte DNA-molekylene har omtrent den samme kjemiske struktur i alle levende organismer — enten det dreier seg om en hund, et menneske, et gresstrå eller en mygg. Det er programmeringen av den genetiske kode som er annerledes hos de forskjellige organismer, og som bestemmer at hver livsform blir annerledes enn de andre. Det er denne artsspesifikke genetiske koden som bevirker at en mygg er annerledes enn en fugl, at et gresstrå er annerledes enn et tre, at mennesker er annerledes enn elefanter, at elefanter er annerledes enn mygg etc. Det er DNA-molekylet i cellekjernen som konstant dirigerer hele den levende organisme, fra cellevekst, fordøyelse, hjerteslag, dannelse av organer, tankevirksomhet, følelser etc. Og denne informasjonen og artsspesifikke kode bringer den med seg til neste generasjon via reproduksjonssystemet!

DNA-molekylene styrer denne informasjonen via et utrolig sinnrikt system av «budbærere» som kalles RNA (Ribonukleinsyre). I motsetning til DNA, kan RNA forlate cellekjernen og formidle informasjon til andre deler av cellen. DNA «trykker» i lynhastighet en bestemt seksjon av sin genetiske kode inn i RNA, som deretter «iler» avsted med informasjonen til de forskjellige cellekomponentene. Til slutt overfører RNA det bestemte segmentet av DNA-koden det fikk innpreget, til de forskjellige enzymer, som på den måten får instrukser om hvilken operasjon de skal utføre.

Med andre ord: DNA i alle kroppens 50–100 billioner celler «snakker» med hverandre og overfører sin kode-informasjon via RNA. De blir så «enige» med hverandre, slik at de utallige milliarder av celler kan samle seg i prosessen for å bli en hund, katt, ape, mygg, tre eller menneske etc.

Informasjonsmengden i bare ett enkelt DNA-molekyl hos et menneske utgjør som nevnt over tusen bøker, der hver bok er på tusen sider. Det skal mer enn kullsviertro til for å mene at slik nøyaktig programmering har skjedd av seg selv, med tiden til hjelp!Informasjonsmengden i bare ett enkelt DNA-molekyl hos et menneske utgjør som nevnt over tusen bøker, der hver bok er på tusen sider. Det skal mer enn kullsviertro til for å mene at slik nøyaktig programmering har skjedd av seg selv, med tiden til hjelp!Kan noen med sin beste vilje tro at en struktur som DNA-molekylet og dets utrolige budbærer RNA og hele denne intrikate kommunikasjonsprosessen er oppstått over tid via tilfeldigheter? Hvordan skjedde denne utrolige programmeringen i første instans?Hvordan kan DNA «vite» hvile kodesegmenter den skal overføre til RNA, og hvordan kan RNA «vite» hvor den skal avlevere informasjonskoden?

Hvordan kan celleorganeller og enzymer «vite» hvordan de skal forholde seg til den informasjon de mottar fra RNA? . . .etc. etc. etc. ad infinitum! Og dette skjer i kroppens 50–100 billioner celler!

Og nå snakker vi bare om ett enkelt DNA-molekyl! Hvordan kan en slik ufattelig, mikroskopisk struktur som i prinsippet består av livløse molekyler av proteiner, fett og vann oppstå ved tilfeldigheter, med tiden til hjelp og «utvikle» seg til dette fantastiske kontroll- og kommunikasjonssystem som attpå til kan overføre seg selv til videre generasjoner?

Kan man forvente det mulige av det som er komplett umulig? Vi lever i realitetens verden som er styrt av prosesser som er bundet av naturlover, og ikke i eventyrland eller «bakvendtland, der alt går an». Overtro rår faktisk fremdeles grunnen hos store deler av det moderne, «opplyste» samfunn.

Mutasjoner og DNA

Denne frosken med seks ben er produktet av en spontan mutasjon i arvestoffet. Denne mutasjonen kan ikke sies å være til fordel for frosken, som får problemer med å holde seg på bena. Den er ikke levedyktig i kampen om tilværelsenDenne frosken med seks ben er produktet av en spontan mutasjon i arvestoffet. Denne mutasjonen kan ikke sies å være til fordel for frosken, som får problemer med å holde seg på bena. Den er ikke levedyktig i kampen om tilværelsenAlle mutasjoner er skadelige for organismen og gjør den mindre levedyktig, eller eliminerer den fullstendig. Mutasjonene bevirker endringer i DNAets (arvestoffets) finstemte og nøyaktige sekvens. La oss tenke oss en stor og tykk historiebok i elektronisk form. Så snur en person PC-tastaturet den motsatte vei, tar bind for øynene og begynner å taste inn tilfeldige tegn på tilfeldige steder i historieboken.

Vil noen hevde at alle skrivefeilene som på denne måten finner sin plass i boken, forbedrer den med nye og velskrevne kapitler som attpå til er historisk korrekte, og dermed gjør boken enda mer verdifull og informativ? Men det er faktisk noe lignende utviklingslæren hevder at mutasjoner over tid kan gjøre med arvestoffet. Lyder dette logisk og sannsynlig?

Kontrollgener

Enkelte gener har evnen til å kontrollere andre gener, f.eks. et gen som kontrollerer hemoglobinproduksjonen hos et lite barn. Hvordan kan et gen, som består av livløse molekyler, organisere seg på en slik måte og formidle informasjonen videre til andre gener, som igjen reagerer på informasjonen og iverksetter de nødvendige tiltak? Er dette ufattelig kompliserte genapparatet noe som er oppstått tilfeldig via naturlige prosesser? Hva er det som har programmert dette innviklede genapparatet? Tid og tilfeldigheter? Intelligent design? Hva virker mest logisk og fornuftig?

Grunnstoffer og tilfeldigheter

Betongblanderen fylt med alle mulige kjemiske stoffer kan surre og gå i årmillioner uten å frembringe selv den aller enkleste livsformBetongblanderen fylt med alle mulige kjemiske stoffer kan surre og gå i årmillioner uten å frembringe selv den aller enkleste livsformLa oss tenke oss en stor sementblander som kan forsegles hermetisk. Den har også evnen til hele tiden å fornye tilførselen av viktige gassarter. Vi fyller den med de forskjellige grunnstoffene som en meget enkel, encellet organisme består av. Vi fyller sementblanderen med fosfor, karbon, kalcium, natrium, kalium, jern, magnesium etc., samt alle andre nødvendige stoffer som cellene består av, inklusive aminosyrer og proteiner, for å gjøre jobben enklere, og i det riktige forholdet. Så fyller vi på vann, samt oxygen, hydrogen og nitrogen. Så forsegler vi betongblanderen hermetisk og setter den i gang. Lys slipper naturligvis inn i beholderen via gjennomsiktige vinduer i sidene. Så lar vi blanderen surre og gå i noen titalls millioner år. Deretter stopper vi den og gransker innholdet. Dette er selvsagt en hypotetisk betongblander der lagre ikke slites og rusten ikke tærer etc. Vil vi da oppdage til vår store forbløffelse at elementene og alt det andre i blandingen har organisert seg til «høyere» nivåer, og at de første tegnene til encellede organismer er begynt å vise seg?

Selvsagt ikke! Blanderen kan surre og gå mens årmilliardene ruller forbi uten at det oppstår en eneste «primitiv» encellet, levende organisme av blandingen. Selv den enkleste av alle encellede organismer, som f.eks bakterier, er meget komplekse organismer, bl.a. med evne til å formere seg. Selve formeringsprosessen i seg selv — også hos den enkleste encellede organisme — er meget komplisert. Det strider mot all sunn fornuft å tro at slikt kan oppstå tilfeldig ut fra kaos, selv med tiden til hjelp. Ikke engang et enkelt proteinmolekyl kan oppstå på denne måten. Døde og ubevisste, uorganiske elementer kan ikke kombinere seg i hytt og vær på denne måten og «utvikle» seg videre mot høyere organismer — for ikke å snakke om et menneske. Hele naturen vrimler av organismer som er forskjellige fra hverandre i struktur, anatomi, etc. Mange av dem, som blomster og sommerfugler, utmerker seg ved ekstrem skjønnhet og perfekt design. Er livløs materie, assistert av tiden, sin egen mesterdesigner og organisator som kan frembringe liv av det livløse? Eller står det en intellligent designer bak? Hva forteller din fornuft deg?

Design

Blekkflekken på papiret er produktet av en uheldig handling. Sammen med papiret utgjør den imidlertid råstoffene for et velformulert brev.  Men blekkflekken kan ikke organisere seg til det uten ved hjelp av et redskap (penn) og en intelligens som fører pennen og formulerer brevet i forståelige bokstaver og tallBlekkflekken på papiret er produktet av en uheldig handling. Sammen med papiret utgjør den imidlertid råstoffene for et velformulert brev. Men blekkflekken kan ikke organisere seg til det uten ved hjelp av et redskap (penn) og en intelligens som fører pennen og formulerer brevet i forståelige bokstaver og tallDet er i høyeste grad absurd å hevde at denne vakre Bhutantis-sommerfuglen har designet seg selv ut fra døde livløse stoffer via tilfeldigheter gjennom årmillionerDet er i høyeste grad absurd å hevde at denne vakre Bhutantis-sommerfuglen har designet seg selv ut fra døde livløse stoffer via tilfeldigheter gjennom årmillionerHvis man ser en blekkflekk på et stykke papir, tenker man uvilkårlig at noen har sølt blekk på papiret. Blekkflekken utgjør et tilfeldig design, og ingen vil i fullt alvor påstå at denne blekkflekken over tid vil utvikle seg til et fornuftig brev bestående av bokstaver, tall og tegn, selv om blekket og papiret i seg selv utgjør råmaterialene til et organisert brev.

Det må et fornuftsvesen til, som med et høvelig redskap — i dette tilfelle en penn — kan formulere et organisert brev av råmaterialet. Ser vi et brev som er skrevet med det samme blekket som ble sølt på papiret, vet vi uvilkårlig at et tenkende menneske har skrevet brevet med en penn og formet bokstavene og tegnene på en bevisst og organisert måte.

Ingen vil påstå at dette brevet, med blekk som råmateriale, har utviklet seg selv fra en dråpe blekk eller en blekkflekk gjennom årmillioner. Men det er nettopp det utviklingslæren vil ha oss til å tro når det gjelder langt mer komplekse ting enn et brev. Proteiner, nukleinsyrer, DNA-molekyler, celler med sine utrolig komplekse og spesialiserte strukturer og organeller, skal ifølge utviklingslæren alle sammen ha utviklet seg via tilfeldige prosesser, og gjennom årmillionene produsert det foreløpige sluttprodukt — mennesket. Høres dette rimelig og logisk ut? Hva forteller din fornuft deg? Hva forteller den deg i ditt stille sinn? Vær ærlig mot deg selv.

Øyet

Vil noen i fullt alvor hevde at dette ufattelig kompliserte og sofistikerte organet med sine tilhørende og absolutt nødvendige kretsløp er produktet av tid og tilfeldigheter?Vil noen i fullt alvor hevde at dette ufattelig kompliserte og sofistikerte organet med sine tilhørende og absolutt nødvendige kretsløp er produktet av tid og tilfeldigheter?De forskjellige organer og systemer i en levende organisme er så kompliserte og sofistikerte at de overgår all forstand. Ta f.eks. øyet. Det menneskelige øye består av rundt 40 forskjellige komponenter som alle er nødvendige for at øyet skal være funksjonelt. Alle de 40 komponentene i synskretsen må være på plass og fullt ut funksjonelle før øyet er i stand til å ivareta sin oppgave. Et blindt øye gjør ikke mye nytte for seg, men det vil det være hvis ikke alle komponenter er på plass og er funksjonelle. Og nå snakker vi ikke om blindhet som skyldes ulykker, sykdom o.l. på det tidligere friske øye, eller den som er født blind. Den blindfødte er blind fordi viktige komponenter i synskretsen er mangelfulle.

Øyet er så komplisert organ at selv Darwin fikk kuldegysninger når han reflekterte over dette organet. Slike strukturer kan umulig oppstå ved sjanse, for til hvilken nytte ville et uutviklet øye være, og hvordan kunne naturen «avgjøre» at livsformen som hittil hadde klart seg uten øye, plutselig hadde behov for et synsorgan med høyoppløselig farge, samt stereoskopisk syn. Hvis hensikten bare var å se, kunne det jo klart seg med sort/hvitt!Øyet er så komplisert organ at selv Darwin fikk kuldegysninger når han reflekterte over dette organet. Slike strukturer kan umulig oppstå ved sjanse, for til hvilken nytte ville et uutviklet øye være, og hvordan kunne naturen «avgjøre» at livsformen som hittil hadde klart seg uten øye, plutselig hadde behov for et synsorgan med høyoppløselig farge, samt stereoskopisk syn. Hvis hensikten bare var å se, kunne det jo klart seg med sort/hvitt!Et funksjonelt øye betyr at hornhinne, linse, linsens muskelsystem, iris, netthinnen med sine lysfølsomme staver og tapper som kan oppfatte naturtro farger, tårekjertler som produserer tårevæske som fukter hornhinnen, tårekanalene som drenerer tårevæsken, muskler som beveger øyelokkene under blunkingen som igjen fukter hornhinnen, blunkingen i seg selv, den optiske nerven, glasslegemet, regnbuehinnen — for ikke å snakke om hjernen og synssentret i hjernen, der bildet fra øyets netthinne blir dekodet.

Alt dette kunne ikke bli «utviklet» én etter én. Til hvilken nytte var et kvart øye, eller et halvt øye; til hvilken nytte var en tårekjertel uten øye, til hvilken nytte var en hornhinne, en linse eller en netthinne uten at resten av strukturene var på plass samtidig? Til hvilken nytte var øyet med alle strukturene uten et synssenter i hjernen som kunne dekode de elektriske impulsene fra netthinnens staver og tapper til et sanntidsbilde, og til hvilken nytte var et synssenter uten et øye med alle sine komponenter som kunne formidle informasjonen? Til hvilken nytte var et glasslegeme uten linse, eller en linse uten glasslegeme, staver uten netthinne, netthinne uten staver etc.? Tenk etter og bruk din sunne fornuft!

Dessuten ville slike isolerte og halvferdige strukturer som ikke tjente noen hensikt i isolert tilstand, ifølge utviklingslæren blitt fjernet av «det naturlige utvalg». I tillegg måtte også tilfeldige prosesser ha tilveiebrakt to øyer i en viss avstand fra hverandre, og dermed gitt stereoskopisk syn med dybdevirkning, som er nødvendig for f.eks. riktig avstandsbedømmelse. Litt av et sammentreff ut fra kaos, slik utviklingslæren vil innbille oss!

Et avansert fotoapparat består av flere hundre komponenter som hver for seg ikke kan skape et ferdig bilde. Alle delene må på plass på rett sted, og filmrull (på analogt kamera) eller batteri (på digitalt kamera) må være på plass før kameraet kan skape et bilde enten på filmrullens lyssensitive hinne eller digitalkameraets CCD-brikke.

Men øyet er langt, langt mer komplisert og avansert enn det mest sofistikerte kamera — som selvsagt ikke oppsto av seg selv av en haug med råmaterialer, assistert av stykkets helt, tiden. Kameraet er et produkt av designere, ingeniører og produsenter. Men det umåtelig mer kompliserte øye skal angivelig være blitt til ved tilfeldigheter og tid — uten noen designer og produsent. Virker dette logisk og fornuftig? Selv Darwin fikk frysninger ved tanken på øyets kompleksitet. Apropos halvferdige strukturer. La oss tenke oss en organisme uten noe synsorgan. Hvem eller hva fattet avgjørelse i første instans om at denne organismen hadde behov for et synsorgan, og når? Ifølge utviklingslæren var det naturen selv. Dette innebærer at «naturen» assistert av tid og tilfeldigheter var fremsynt og selv var i stand til å vurdere hvilke strukturer som var nødvendige eller som ville bli nødvendige på senere tidspunkt i «utviklingsprosessen».Øverst diagram av en av tappene i netthinnen. Nederst molekylstrukturen til netthinnens lysfølsomme fargepigment rhodopsin (synspurpur). Når det visuelle bildet som blir fokusert på netthinnen via øyets linse og iris treffer rhodopsinet, omdannes dette til lumirhodopsin. Denne kjemiske prosessen under lyspåvirkningen øker aktiviteten i stavcellene, slik at de via synsnerven sender elektriske impulser til hjernens synssenter, der impulsene blir dekodet til bevisst synsoppfattelse i meget høyoppløselig farge- og stereoskopisk syn. Kan noen forestille seg slike prosesser og strukturer oppstå ved rene tilfeldigheter - med tiden til hjelp?Øverst diagram av en av tappene i netthinnen. Nederst molekylstrukturen til netthinnens lysfølsomme fargepigment rhodopsin (synspurpur). Når det visuelle bildet som blir fokusert på netthinnen via øyets linse og iris treffer rhodopsinet, omdannes dette til lumirhodopsin. Denne kjemiske prosessen under lyspåvirkningen øker aktiviteten i stavcellene, slik at de via synsnerven sender elektriske impulser til hjernens synssenter, der impulsene blir dekodet til bevisst synsoppfattelse i meget høyoppløselig farge- og stereoskopisk syn. Kan noen forestille seg slike prosesser og strukturer oppstå ved rene tilfeldigheter - med tiden til hjelp?

Så satte «naturen» igang en «utviklingsprosess» på veien mot et synsorgan, et øye. Men hvordan kunne så naturen avgjøre hvilke komponenter, kjemiske prosesser etc. som var nødvendige for at synsorganet skulle være funksjonelt? Etter «prøv-og-feil-metoden»? Det innebærer også at samtlige komponenter, muskelsystemer, kjemiske prosesser, synssenter i hjernen etc. hele tiden måtte «utvikles» samtidig og parallelt med hverandre. De hører jo sammen. Hornhinnen kunne ikke bli utviklet først — hvor skulle den befinne seg, og i hvilken hensikt ble den «utviklet»? Netthinnen kunne ikke bli «utviklet» først — hvor skulle den befinne seg, og i hvilken hensikt ble den «utviklet»? Det samme gjelder regnbuehinnen, iris, etc. etc. Hvis eksempelvis hornhinnen ble «utviklet» først, så skulle med andre ord naturen senere bestemme at tiden var inne til å «utvikle» linsen med det omkringliggende glasslegeme.

Så ble linsen «utviklet» på rett plass, så bestemte naturen at det var nødvendig med et muskelsystem som kunne bevege øyeeplet, så ble øyemusklene «utviklet»; så fant naturen ut at det var nødvendig med en blender som kunne regulere lysmengden inn i øyet, så ble regnbuehinnen og iris «utviklet», med tilhørende komponenter, så kom naturen til å «tenke» på at alt dette var til ingen nytte hvis det ikke var en bildereseptor på plass. Så begynte den intrikate netthinnen å «utvikle» seg, så fant naturen ut at netthinnen hadde behov for pigmenter som kunne skape fargesyn; naturen oppfant synspigmentene (rhodopsin) og så begynte et øye nr. to å «utvikle» seg fra begynnelsen, og på rett plass, for stereoskopisk syn var jo nødvendig. En symmetrisk plassering var også maktpåliggende, for et øye i pannen og et på det ene kneet tjente ingen hensikt — men det var jo «naturen» klar over, så den sørget for å «utvikle det andre øyet der det skulle være, også av symmetriske og skjønnhetsmessige hensyn.

Så begynte naturen å modifisere hjernen og «utvikle» et synssenter der, og den optiske nerven var nå ferdig utviklet — eller var det motsatt? Eller «bestemte» naturen helt fra begynnelsen at et øye nr. to var nødvendig, og at strukturene til to øyer ble «utviklet» fra dag en, og at alle de nødvendige komponenter, kjemiske prosesser, samt et synssenter til dekoding av bildet på netthinnen ble alt sammen «utviklet» samtidig og parallelt med hverandre? Vil noen tro på slikt nonsens?

Er tid og tilfeldigheter helten bak den ufattelig komplekse øyestrukturen og synsevnen i det hele tatt? Eller er det en intelligent designer som står bak? Tenk etter og bruk din fornuft. Øyet ble som alle andre strukturer skapt ferdig, med alle komponenter på plass. Hva forteller all logikk deg?

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 3-2007 ... (last ned)
Lest 2764 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 16:09
Logg inn for å kommentere