Registrer

Det geometriske univers

fredag, 18 juli 2014 00:00 Vitenskap
(0 Stemmer)

Obs.: Alle målene er oppgitt i engelske miles, da disse samsvarer med tallverdiene.

Middelalderens astronomer, som på tankens vinger beveget seg utenfor himmelkuppelen over den flate jord og speidet ut i evigheten, oppfattet verdensaltet som et intrikat system av forskjellige hjul som grep inn i hverandre og arbeidet i et fullkomment, harmonisk samspill for å koordinere «sfærenes» bevegelser og de forskjellige himmellegemers daglige gang. Dette absolutte harmoniske samspill fikk betegnelsen «sfærenes musikk» eller «sfærenes harmoni», et utenomjordisk kor av idel velklang. Selv om det kopernikanske verdensbilde endret noe på den middelalderske verdensanskuelse, er selve grunntanken tidløs og allmengyldig: Et perfekt, harmonisk samspill av krefter som styrer og koordinerer verdensaltets evige gang.     Dette kaller vi naturlovene, de lover Skaperen har opprettet for å frambringe balanse i sitt univers — fra mikrokosmos til makrokosmos. Naturen tåler ingen avvik fra disse lovene uten at den «sfæriske harmoni» blir forstyrret av dissonerende, akkordfremmede elementer. Dette fremmedelementet som skaper dissonans i et ellers fullkomment skaperverk, kaller vi synden, og før synden kom inn i verden, uttalte Gud om sitt skaperverk at det var «overmåte godt» (1 Mos 1,31). Synden har imidlertid brakt et dissonerende element inn i skaperverket. Dette kan vi observere på mange områder. Men som en dissonans, eller akkordfremmed tone i musikken krever utløsning i en konsonans, vil også skaperverkets dissonerende elementer til slutt bringes i konsonans når Gud skaper alt på nytt (Åp 21,5 m.fl.)

«Kan du knytte syvstjernens bånd eller kan du løse Orions lenker?» lød Herrens spørsmål til den ulykkelige Job (Job 38,31). Syvstjernen, eller Pleiadene, er en såkalt åpen stjernehop med over 250 enkeltstjerner i familien, som alle er knyttet sammen i et samspill av innbyrdes gravitasjonskrefter. Hvor liten og uanselig må ikke Job ha følt seg ved et slikt spørsmål! Og hvor stor var Esaias i egne øyne da han drevet av Guds Ånd nedskrev disse vakre ordene: «Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én» (Es 40,26). «Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.» (Sal 147,4.) Når menneskeånden blir stilt overfor det uendelige kosmos, blir den bøyd i sin stolthet og tvunget til å utbryte med salmisten: «Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker» (Sal 92,6).

Design og orden i skaperverket

Her stikker en iakttaker hodet ut av himmelkuppelen over den flate jordHer stikker en iakttaker hodet ut av himmelkuppelen over den flate jordDet er blitt sagt at matematikk er den mest eksakte av alle vitenskaper, og den store matematiker Carl Friedrich Gauss (1777–1855) uttalte at matematikk var vitenskapenes dronning. Dette er ikke for sterke ord. Faktisk er alle vitenskaper bygget på matematikkens grunnvoll. Mer enn det: Hele kosmos, fra mikro til makro er bygget opp etter matematiske lover. Fra elementærpartikkelnivå til den synlige natur er alt sammensatt i mønstre, design og ordnede strukturer.

Verdensaltet ånder av design — og der det er design, må det stå en designer bak. På samme måte som en billedkunstner setter sin signatur på det ferdige maleri, en komponist sin signatur på det ferdige partitur og en forfatter sin signatur på det ferdige manuskript, kan vi også forvente å finne designerens signatur i skaperverket.

«For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud» (1 Kor 14,33). Når Gud ikke er en uordens Gud, kan vi trekke den logiske konklusjon at han er en ordens Gud, og en ordens Gud foretar ikke planløse og usystematiske handlinger. Selv elementærpartiklene, de minste byggesteinene i naturen, er underlagt lover som alle kan defineres matematisk. Gud, som er naturlovenes Herre, er grunnleggeren av all sann vitenskap, og all sann vitenskap er omspunnet av vitenskapenes dronning — matematikk. Gud er absolutt og fullkommen, derfor elsker han matematikk, som er den absolutte og fullkomne vitenskap. Han er Mestermatematikeren som grunnla hele sitt uendelige skaperverk etter matematiske prinsipper. Alt er målt og veid etter bestemte lover. «Hvem har målt vannene med sin hule hånd og målt ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?» (Es 40,12.)

«Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål» (Job 28,25). Den greske matematiker Pythagoras (5. årh. f.Kr.) uttalte at «tallene er universets språk,» og hans landsmann, filosofen Plato (427–347 f.Kr.) var ikke uenig: «Gud tyr alltid til geometri.» Den stadig økende kunnskap om universets matematisk/geometriske struktur, bekrefter sannheten i disse gamle uttalelsene. Dette fikk også den britiske fysiker, matematiker og astronom, Sir James Hopwood Jeans (1877–1946) til å utbryte: «Universets store Arkitekt begynner nå å minne om en ren matematiker.» Denne artikkelen vil ta for seg noen av disse prinsippene og vise at skaperverket, fra det livløse til det levende, bærer Skaperens signatur.

Gematria

Bibelen er skrevet på to språk. Det gamle testamente på hebraisk, og Det nye testamente på gresk. Ingen av disse språkene har spesielle tegn for tallsifrene, slik vi har i vårt alfanumeriske system, med bokstavene A–Z (A–Å) og tallsifrene 0–9. I stedet har hver bokstav i det greske og hebraiske alfabet sin bestemte tallverdi.

Ved å summere eller multiplisere tallverdiene i bestemte bibelske ord og setninger, finner vi mønstre som går igjen. Denne kunsten kalles Gematria, som ikke må forveksles med den såkalte «bibelkoden» eller med det okkulte «kabbala». Det som er karakteristisk, er at tallverdiene for visse ord og setninger (på gresk og hebraisk), går igjen i hele universets design, fra mikrokosmos til makrokosmos. Vi vil oppdage Skaperens signatur overalt. I særlig grad gjelder dette tallverdien for Jesus, som hele tiden går igjen i universets arkitektur. Bibelen sier at Jesus er den som står bak skapelsen av alle ting: «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til» (Joh 1,3). Vi vil oppdage signaturen hans i hele skaperverket.

Det greske tallsystem
Alpha 1
Beta 2
Gamma 3
Delta 4
Epsilon 5
Stigma 6
Zeta 7
Eta 8
Theta 9
Iota 10
Kappa 20
Lambda 30
Mu 40
Nu 50
Xi 60
Omicron 70
Pi 80
Koppa 90
Rho 100
Sigma 200
Tau 300
Upsilon 400
Phi 500
Chi 600
Psi 700
Omega 800
Det hebraiske tallsystem
Aleph 1
Beyth 2
Giymel 3
Daleth 4
He 5
Vav 6
Zayin 7
Cheyth 8
Teyth 9
Yowd 10
Kaph 20
Lamed 30
Mem 40
Nuwn 50
Camek 60
Ayin 70
Pe 80
Tsadey 90
Qowph 100
Reysh 200
Siyn 300
Tav 400

 

Merk at tegnene Kaph, Mem, Nuwn, Pe og Tsadey er annerledes hvis de står sist i et ord. Tallverdien er imidlertid den samme for begge tegn. Det hebraiske og det greske tallsystem er forøvrig så like at de etter alt å dømme har samme opphav.

Tall i Bibelen

Bibelen inneholder en rekke tall som åpenbart har en dypere betydning enn vi er tilbøyelige til å tro. Eksempler på slike tall er 3, 6, 7,10, 12, 40, 120, 666, 144 000 (12 000x12). Disse tallene er neppe tilfeldige, men inneholder både symbolikk og budskap. Tallene som er nevnt ovenfor står der i klartekst. Ordet eller setningen er i seg selv et tall, f.eks. «12», «120» («tolv», «hundre og tyve») etc. Det er imidlertid en rekke tall som ikke står i klartekst, men som avledes ut fra tallverdiene i det aktuelle ordet. F.eks. på gresk Iesous = Jesus. Tallverdiene er 10+8+200+70+400+200 = 888. Kurios = Herren = 20+400+100+10+70+200 = 800. Christos = Kristus = 600+100+10+200+300+70+200 = 1480. Merk at det er rotordene som benyttes. Tallverdien for Jesus, 888, er i seg selv bemerkelsesverdig. Enda mer bemerkelsesverdig er tallverdien for setningen Herren Jesus Kristus = 888+800+1480 = 3168. Dette tallet 3168 er en av Skaperens signaturer. Vi finner det igjen i mange sammenhenger i hele skaperverket. Det er også et «tegn» som viser seg i solsystemets geometri.

Vi skal merke oss at den matematiske lovmessighet i skaperverket som er knyttet til Bibelens gematria, er knyttet til det tradisjonelle, engelske systemet for mål og vekt — i denne sammenheng lengdemålene tommer, fot og miles. Vi vil også oppdage en forbausende relasjon mellom disse enhetene og den eldre enheten megalittisk mile (MMi. 1 MMi = 2,72727 miles) som ble brukt i oldtiden ved bygging av megalittiske steder i England som Stonehenge m.fl. Det metriske systemet for mål og vekt som er basert på titall-systemet, er kunstig, og har ingen relasjon til universets matematisk/geometriske struktur og Bibelens gematria. Det har derimot det engelske systemet, av en eller annen merkelig årsak.

Vi skal nå ta for oss noen eksempler på skaperverkets matematisk/geometriske struktur som er knyttet til Bibelens tallverdier, gematria.

På den fjerde skapelsesdagen befaler Gud: «Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen og lyse over jorden. Og det ble slik. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde over dagen, det mindre til å råde over natten, og stjernene» (1 Mos 1,14-16).

Det er to himmellegemer som «fastsetter tider, dager og år» på vår jord: solen og månen. En ordens Gud var nøye med arkitekturen da han skapte disse himmellegemene og plasserte dem i sine baner. Han valgte ikke målene på slump. Det er vår jord som er fokus for Bibelens oppmerksomhet, og det er da på sin plass å se litt på den matematisk/geometriske lovmessighet som råder for vår egen klode og de to store lys Gud plasserte på himmelhvelvingen til å styre «tider, dager og år».

Solens, månens og jordens diametre

JordenJorden«Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det! Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?» (Job 38,4–5.)

Gud fastsatte ikke bare målene for jorden. Også solen og månen bærer bud om en guddommelig designer som ikke valgte planløse, tilfeldige mål.

«Hvem fastsatte jordens mål?», spør Gud. Det hebraiske ordet for mål gir tallverdien 99. Ganger vi alle sifrene i ordet med hverandre (uten alle nullene) får vi 32. Ganger vi dette med 99 får vi tallet for Jesus, 3168. Hvem fastsatte jordens mål? Jesus. «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» (Joh 1,3).

Solens diameter er 400 ganger månens diameter, likevel er solskiven og måneskiven like store på himmelen. Dette kan man tydelig observere under en total solformørkelse.

MånenMånenSolen er kilden til alt liv på jorda. Den er en stjerne i mellomklassen med en diameter på 864 000 miles. I megalittiske miles blir diameteren 316 8(00). Allerede her finner vi signaturen til Skaperen, 3168 = Herren Jesus Kristus. Månens bane rundt jorden tilsvarer 720 månediametere. Dette tallet 720 er neppe tilfeldig:

720x12 = 8640(00) som er solens diameter i miles.

720x11 = 7920 som er jordens diameter i miles.

720x3 = 2160 som er månens diameter i miles.

Det er påfallende at multiplikatorene 12, 11 og 3 er grunnleggende tall i hele naturens design — inklusive musikk. Dette vil jeg komme tilbake til senere. To av disse grunnleggende tallene utgjør størrelsesforholdet mellom jorden og månen, 11:3 = 3,6666.

7920:2160 = 3,6666.

Ganger vi solens diameter med 3,6666 får vi 316 8(00) megalittiske miles, som er tallet for Jesus.

SolenSolenSolens diameter i fot (uten alle nullene) er 456 192. Ganger vi det bibelske tallet 144 (12x12) med tallet for Jesu navn (3168) får vi 456 192! Ganger vi alle sifrene i dette tallet med hverandre, 4x5x6x1x9x2, får vi = 2160, som er månens diameter i miles. Tar vi og omskriver jordkloden med et kvadrat (fig. 1) får vi kvadratets perimeter (samlede omkrets) = 3168(0) megalittiske miles.

Omskriver vi månen med et kvadrat, (fig. 2) får vi kvadratets samlede perimeter = 3168 megalittiske miles.

Ved å plassere jorden så den tangerer månen og omskriver en sirkel rundt dem, og benytter den gamle verdien for pi (22/7 = 3,142857), får vi omkretsen til den omskrevne sirkel = 3168(0) miles.

Ordet Kristus gir på gresk tallverdien 1480 (Christos) eller Christou) = 1680. Ganger vi sifrene i Christos med hverandre, får vi 5040 (uten alle nullene). Ganger vi alle sifrene i Christou med hverandre, får vi 10080 (uten alle nullene), som forøvrig er det dobbelte av 5040. 5040 + 5040 = 10080.

Den samlede radius av jorden og månen (3960 + 1080) miles, gir 5040 = Christos.

Den samlede diameter av jorden og månen (7920 + 2160) miles, gir 10080 = Christou. (fig. 3).

Jordens bane rundt solen er svakt elliptisk, med en omkrets på 595 millioner miles. Hvis banen var en perfekt sirkel, ville omkretsen vært 528 millioner miles. Ignorerer vi nullene og ganger 595 med 528, får vi 314 160, som er tallene for den nøyaktige verdien av pi! (3,14159.)

Avstanden jorden — solen er 93 millioner miles. Konvertert til tommer (uten alle nullene), får vi tallet 5 892 480. Dividerer vi dette tallet med lyshastigheten (uten alle nullene) i miles (5 892 480:186), får vi 3168. Jesus er verdens lys.

Hvis vi tar det samme tallet 5 892 480 og deler det med jordens omkrets i miles får vi 2368, som er tallverdien for Jesus Kristus.

«I begynnelsen. . .Gud», (1 Mos. 1,1) gir tallverdien 999.

Solens diameter = 864 000 miles. 8+6+4=18; 1+8=9. Jordens diameter = 7920 miles. 7+9+2=18. 1+8=9. Månens diameter = 2160 miles. 2+1+6=9. Solens, jordens og månens diametere gir tre nitall, 999.

Avstanden jorden–solen er 93 000 000 miles. Konverterer vi dette til tommer og deler med lyshastigheten i miles, får vi 3168, Herren Jesus Kristus, som er Rettferdighetens Sol.

Det hebraiske ord for rettferdighet gir tallverdien 600, og det greske ord for sol gir tallverdien 318. Ganger vi 318 med pi (3,14159), får vi 999, som er tallverdien for setningen i begynnelsen . . .Gud (1. Mos. 1,1).

Lys (sol) = 1500

Skinner = 576

Tid = 124

1500x576= 864 000, som er solens diameter i miles.

1500x124= 186 000, som er lyshastigheten i miles.

Hydrogen og grunnelementer

Hydrogen er selve grunnelementet i skaperverket. Stjernene f.eks. består i all hovedsak av hydrogen, som utgjør 75% av universets masse. I tillegg finnes hydrogen i alle animalske og vegetabilske stoffer, og er hovedelementet i vann.

Hydrogen (H) har atommnummer 1, og er følgelig det første elementet (grunnstoffet), selve begynnelsen i elementrekken, Det periodiske system. Ifølge Pythagoras er tallet 1 ikke et tall, men selve grunnprinsippet som alle tallene avledes fra. Således er 1x1=1 og 1:1=1.

Grunnelementet Hydrogen har den fysiske konstant 37/27, og 37:27=1,370370370...

1/27=0,0370370370...

1/37=0,0270270270...

Tallene 27 og 37 er grunntall i skaperverket.

27x37=999 = «I begynnelsen. . .Gud».

Einsteins ligning

Einsteins ligning E=mc2 er en naturlov (men blir i dag omstridt av nye funn). Den sier at energien er lik massen ganger kvadratet av lyshastigheten. Kvadratet av lyshastigheten (i miles, uten nullene) gir c2=186x186=34596. Adderer vi disse tallene med hverandre, 3+4+5+9+6, får vi 27. Kvadratet av lyshastigheten = 27 etter denne utregningen.

I denne ligningen står E for energi (kraft). Den hebraiske setningen Guds kraft gir tallverdien 37. Energi = 37. Setter vi disse tallene inn i ligningen E=mc2 får vi

37=mx27; 27m=37; m=37/27; m=1,370370370...

Masse er altså det samme som hydrogenatomets fysiske konstant! Einsteins ligning E=mc2 er med andre ord en grunnprosess i skaperverket (nå omstridt). Vi snakker her om energi (kraft) og lys som gir masse (materie).

Tallene 27 og 37 er grunntall i skaperverket. De representerer også Gud, Skaperen.

Den hebraiske setningen «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» — den første setningen i Bibelen, 1 Mos. 1,1 — gir tallverdien 2701. I tillegg til det grunnleggende tallet i skaperverket, 27 (lys), har vi tallet 1, som representerer Skaperen. Dessuten er 1 det første og grunnleggende element i elementrekken, hydrogen. Hvis vi deler tallet 2701 med 27 får vi 100,0370370370370... — det andre tallet, 37, i skaperverket.

Primtallet 37 brukes i Bibelen for å representere Faderen og Sønnen (Elohim). Gud (heb) = 37.

Hvis vi hele tiden øker tallet 37 med en faktor på tre, får vi følgende:

1x37 = 37, Gud

3x37 = 111, Den Høyeste

6x37 = 222, Jeg er Alfa og Omega)

9x37 = 333, Herrers Herre)

12x37 = 444, Herren Kristus

15x37 = 555, Vår Herre og hans Kristus)

18x37 = 666, Jehova som skapte himlene

21x37 = 777, Guttebarnet)

24x37 = 888, Jesus)

27x37 = 999, Guds herlighet)

Vi er nå kommet fram til de to grunnleggende tallene i skaperverket, 27 og 37. Summerer vi tallene 1+3+6+9...+27 i ovenstående rekke får vi 136, som er tallverdien for Jeg er Jehova, den første og den siste (Es. 41,4).

Fundamentale strukturer

Hydrogen, som er universets grunnelement, har to elektronsett i sitt molekyl. (fig. 4).

Når to bobler (f.eks. såpebobler) støter sammen, dannes en interessant struktur (fig. 5) som er nøyaktig lik strukturen til hydrogenmolekylet. Forøvrig finner vi også den samme strukturen i den første delingen av den befruktede eggcelle hos mennesket.

De to overlappende sirkler i denne strukturen danner en såkalt vesica (fig. 5). Det var dette symbolet (fiskesymbolet) de første kristne brukte.

Det hebraiske ordet for fisk gir tallverdien 8. Det hebraiske ord for begynnelse gir tallverdien 8. Den hebraiske setningen lik en fisk gir tallverdien 37, som er et grunntall i skaperverket.

Lar vi bredden av en vesica («fisk») være lik 37, blir diameteren av de to overlappende sirklene 74 (37+37).

Skapelse = 74.

Grunnvoll = 740.

Sirkel = 740.

Evig = 74.

Tallet 12 går igjen i hele Bibelen. 12+74=86, som er tallverdien for det hebraiske ordet for guddommen, Elohim. Ganger vi 12 med 74 får vi tallverdien for Jesus, 888.

Når vesicas bredde er 37, blir dens høyde 64.

64–37=27, som i likhet med 37 er et grunntall i skaperverket.

64x37= 2368, som er tallet for Jesus Kristus.

Det greske ordet for sannhet gir tallverdien 64. Jesus er Sannheten.

Vi har sett at den samlede diameter av jorden og månen omskrevet av en sirkel er lik 10080 miles. Pussig nok er dette tallet det samme som hydrogenatomets atomvekt, 1,0080.

Mennesket ble skapt i Guds bilde (1 Mos. 1,27), med de samme geometriske proporsjoner som Skaperen. Leonardo da Vincis berømte tegning illustrerer dette. (fig. 6). Det nøyaktige sentrum for det omskrevne kvadrat er reproduksjonsorganet, mens det nøyaktige sentrum for den omskrevne sirkel er navlen. Denne geometriske lovmessighet for menneskekroppen er noe for evolusjonister å tygge på.

Klorofyllmolekylet

Byggesteinen i planteriket er klorofyll. Klorofyllmolekylets struktur er 6 sirkler med 12 greiner (fig. 7). I midten finner vi et magnesium-atom (Mg). Magnesium har forøvrig atomnummer 12 i elementrekken. Klorofyllmolekylet karakteriseres av tallene 6 og 12. Pussig nok har hematinet, som er byggesteinen i blodet, omtrent samme molekylstruktur, der magnesiumatomet er byttet ut med et jern-atom. Jern har atomnummer 26. Jehovah har tallverdien 26. Det totale antall atomer i klorofyllmolekylet er 137, som også er tallet for masse, 1,370370370... Setningen Gudenes Gud på hebraisk gir også tallverdien 137.

Klorofyllmolekylet har til sammen 482 protoner. Dette er tallet for setningen Vår frelses Gud på hebraisk. 482 som palindrom (baklengs) gir 284, som er tallverdien for Gud på gresk.

Tallene 6 og 12

Tallene 6 og 12 er, som vi har sett, nedlagt i planterikets byggeelement klorofyll. Også i fotosyntesen, der sollyset bl.a. produserer druesukker av karbondioksyd og vann, er disse tallene nedlagt. F. eks. 6 CO2 molekyler + 6 H2O molekyler = 1 glukosemolekyl + 6 oksygenmolekyler eller 12 oksygenatomer — eller sagt på annen måte: 6 karbondioksyd-molekyler forbinder seg med 6 vannmolekyler for å produsere ett glukose-molekyl (druesukker). 6 molekyler karbondioksyd har 132 protoner. 6 molekyler vann har 60 protoner. Det totale antall protoner blir 50+132=192. Ett glukosemolekyl har 96 protoner.

En snekrystall med sine seks kanterEn snekrystall med sine seks kanter132 = Jehova din Gud, Jos. 4,5).

132 = Gudenes Gud, Dan. 2,47).

60 = Jehova, Forløseren, Es. 49,7).

192 = Herlighetens Gud, 1 Kor. 2,8).

192 = Den evige Gud, Es. 40,28).

192 = Den Høyeste Herre, Sal. 47,2).

96 = Alles Gud.

Tallet 6 finner vi i mange strukturer i naturen, f.eks. snøkrystallet og cellene i en bikube.

666 = Jehova Gud som skapte himlene, Es. 42,5).

666 = Han som skapte jorden, Jer. 10,12).

666 = La det bli lys, 1 Mos. 1,14).

Tallet 666 brukes også om Antikrist i Åpenbaringen 13,18. Tallet 6 er imidlertid av guddommelig opphav, og er, som vi har sett, nedlagt i hele skaperverket. Satan har imidlertid tilranet seg makt som tilhører Gud, og han har også tilranet seg tall som hører guddommen til, bl.a. 6. Satan er en bedrager, og «hans tall er 666» (Åp. 13,18).

Tallverdien for den greske setningen «tallet for hans navn er 666,» er 2368, som faktisk er tallverdien for Jesus Kristus. Dette viser at satan er en bedrager som gjør bruk av tall som i virkeligheten tilhører Gud og hans skaperverk.

Noa

Noa og hans familie var i arken i 370 dager. Som vi har sett, er tallet 37 et grunnleggende tall i såvel guddom som skaperverk. 370 dager= 8880 timer. Tallverdien for Jesus på gresk = 888. Tallet 8 representerer begynnelse. Ordet begynnelse på hebraisk har tallverdien 8.

Setningen «arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann», 1 Pet 3,20) gir tallverdien 8880, som tilsvarer antall timer Noa og hans familie oppholdt seg i arken. I arken var det tilsammen 8 personer som gikk ut til en ny begynnelse (8), en ny æra.

Ifølge Bibelens kronologi var det 1656 år fra skapelsen til vannflommen. Adderer vi tallene for solens diameter = 864 og tallene for jordens diameter, 792 (uten alle nullene), får vi 1656.

Det gylne snitt

Det såkalte gylne snitt er en fundamental geometrisk inndeling eller proporsjon som bl.a. kunstnere ofte har gjort bruk av i sine bildekomposisjoner. Også innenfor typografien er Det gylne snitt blitt brukt f.eks. i boksider, der boksidens høyde står i et visst forhold til dens bredde. Det gylne snitt er blitt kalt — og med rette — «det guddommelige forhold». Oldtidens greske filosof Plato kalte Det gylne snitt det mest fundamentale av alle matematiske forhold. Det er også blitt hevdet at dette forholdet er mest behagelig for øynene.

Det gylne snitt går i korthet ut på å dele en linje A—B i to slik at linjestykket C—B står i samme forhold til linjestykket A—C som A—C står i forhold til hele linjen A—B. (Fig. 8.) Forholdstallet kan enten konstrueres eller beregnes matematisk, og er lik 1/1,61805 eller 0,618, som kalles «det gylne tall». Linjestykket A—C blir dermed 61,8% av hele linjen A—B.

Lyset og Det gylne snitt

Et nautilus-snegleskallEt nautilus-snegleskallSkapelsens første gjerning var å la lyset bryte fram. Denne setningen på hebraisk har tallverdien 528, som er et absolutt grunntall i verdensaltet.

Vanlig lys, eller «hvitt» lys består av 6 (7) grunnfarger. Når vanlig lys blir spaltet i et prisme får vi et spektrum med 6 (7) grunnfarger: Rødt, orange, gult, grønt, blått, indigo, fiolett. Dette ser man også når lyset spaltes i en regnbue. Det er blandingen av disse grunnfargene som gir det vanlige «hvite» lys vi mottar fra solen.

Det hebraiske ordet for «hvitt» gir tallverdien 132. Det samme gir det hebraiske ordet Jehova din Gud, (Jos. 4,5). Hvis vi adderer bølgelengdene til 6 av grunnfargene i spektret (uten alle nullene), får vi 1320. Det er det «hvite» lyset fra solen som opprettholder så godt som alt liv på jorden. Dette lyset bærer tallet 132 og Skaperens signatur. Tallene i frekvensene til enkeltfargene i spektret (uten alle nullene) — rødt, orange, gult osv. — inneholder også alle tallverdiene for Gud, Skaperen.

Det var 6 skapelsesdager. 132=1+3+2=6. Ordene «Gud skilte» i skapelsesberetningen gir også tallverdien 132.

Hvis vi konstruerer et kvadrat med perimeter (samlet omkrets av alle sidene) 5280, blir hver side på 1320. Kvadrerer vi sidene i dette kvadratet og summerer, 52+22+82 = 25+4+64, får vi 93, som er tallene i avstanden jorden–solen i miles.

En spiralgalakseEn spiralgalakseVi tar kvadratet i fig. 9 og omdanner det i samsvar med Det gylne snitt. Vi multipliserer siden 1320 med det gylne tall 0,618 og får 816. Vi har nå fått et rektangel der grunnlinjen er delt i det gylne snitt: 816+1320 (fig. 10). Dette rektanglet har forbløffende egenskaper fordi det beskriver Skaperen og skaperverket. Konstruerer vi en vertikal strek i delingspunktet, med samme høyde som rektanglet, får vi det opprinnelige kvadrat samt et rektangel til. Deler vi igjen dette nye rektangelet etter Det gylne snitt, får vi et nytt kvadrat og et nytt rektangel — ad infinitum (i det uendelige). Vi stopper etter 7 rektangler (fullkommenhetens tall) og forbinder de motstående hjørnene i alle de 7 rektanglene så vi får kvadranter (en kvart sirkel/sirkelomkrets, fig. 11), får vi en eiendommelig geometrisk figur, den såkalte gylne spiral (logaritmisk spiral). Denne geometriske formen finner vi i hele Guds skaperverk. Hvis vi bruker øynene, vil vi finne den overalt. Den finnes i frøarrangementet i solsikken, i visse sneglehus, hårets krumning i hårkronen, armene i spiralgalakser etc. Lengden av denne spiralen i de 7 rektanglene blir 3168, som er Skaperens signatur. Det er han som er Mesterdesigneren. Perimetren til de 7 rektanglene i fig. 10 er 1080, som er Skaperens tall. Vi husker også at grunnelementet i skaperverket, hydrogen, har en atomvekt på 1,0080; at månens radius er 1080 miles og at månens og jordens samlede diametere innskrevet i en sirkel er lik 10080. Den gylne spiral definerer også en tallrekke som kalles Fibonacci-rekken: 1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89 etc. Rekken framkommer ved å addere hvert tall med det foregående: 1+1=2; 2+1=3; 3+2=5; 5+3=8 etc. Arrangementet i denne tallrekken finner vi også gjennom hele skaperverket. Bladene på en plantestilk er f.eks. ofte arrangert etter Fibonacci-rekken.

Alt dette burde gi evolusjonistene noe å tenke over. Vi er vitne til matematisk design overalt i naturen, som angivelig er blitt til av seg selv, uten noen designer, ved rene tilfeldigheter!

Setningen Gud skilte lys (dag) fra mørke (natt) gir tallverdien 129.

Dagen og. . . = 129

natten = 80

Denne setningen følger Det gylne snitt. (fig. 12).

Setningen Gud skilte vannene viser igjen Det gylne snitt:

Vannet som var under hvelvingen = 1854.

Vannet som var over hvelvingen = 1146. (fig. 13).

Neppe tilfeldig

KølnerdomenKølnerdomenAlt som vi har gjennomgått hittil — og det er mye mer som ikke får plass i denne artikkelen — viser et mønster og en geometrisk/matematisk orden i naturen som neppe er tilfeldig. Et design vitner om en designer. Den store, høygotiske katedral Kölnerdomen er ikke blitt til av seg selv. Alle som ser dette mektige byggverket forstår uten videre at designet er nøye planlagt, og at arkitekter og byggmestere er ansvarlige for strukturen.

Man finner symmetri og geometrisk lovmessighet i et slikt byggverk som er laget av mennesker, og alle innrømmer som en selvfølge at det står en eller flere designere bak, men når man finner enda større lovmessighet og geometrisk orden i naturen fra elementærpartikkel til galakser, er svært mange uvillige til å innrømme at naturens lovmessige design krever en intelligent designer.

Som nevnt i innledningen, er Gud Mestermatematikeren, universets store Arkitekt, som står bak ethvert design i såvel mikrokosmos som makrokosmos. Det er Jesus, Guds Sønn som er Skaperen, og vi finner signaturen — navnet hans — overalt i skaperverket.

GenuiUtsnitt av MelkeveienUtsnitt av Melkeveienne originalverker av berømte kunstnere bærer kunstnerens karakteristiske signatur. Det samme gjør Guds skaperverk for den som tar seg bryet med å gå skaperverket nærmere etter i sømmene. Hvordan vil utviklingslæren forklare naturens altfor innlysende design og likevel benekte designerens hånd? Dette er vel like absurd som å stå foran Kölnerdomens mektige arkitektur og benekte arkitektens hånd i konstruksjonen?

Naturen ånder av design og vitner om en Mesterarkitekt. Guds ord forteller hvem han er, og gir nøkler til å finne signaturen hans i det skaperverk han er ansvarlig for.

«Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én» (Es 40,26). «Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn» (Sal 147,4). «Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det! Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?» (Job 38,4.5).

«I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender» (Sal 102,26). «Alt er blitt til ved ham [Jesus, Ordet], og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til» (Joh 1,3).

 

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 1-2001, noe redigert ... (last ned)
Lest 7640 ganger Sist redigert fredag, 18 juli 2014 18:11

Beslektede artikler

Logg inn for å kommentere