Registrer
  • SISTE NYTT: Utgave nr. 5, 2015 er utgitt . . . (last ned)
Du må være registrert for å kunne laste ned innsyn. Dersom du ikke ser Last ned knappen, må du logge deg inn med ditt brukernavn og passord.

Nr. 2, 2005 - Vol. 17

document
Opplastet:
fredag 01. april 2005
Endret:
lørdag 23. september 2017
Treff:
1044
Nedlastinger:
62
Vurdering:
(0 stemme)
Edom, Det nye Jerusalem, «Og det skal skje i de siste dager», Ved Kristus alene, ved nåde alene, Havet, Broderkjærlighet og meningsforskjeller, Bibelens profetier (del 2)
Les om i dette nummer
Edom
Bibelen er en beretning om to slekter: «kvinnens ætt» og «slangens ætt», og det fiendskap og intense hat som skulle herske mellom disse to fram til klimakset i endens tid. Etter Guds eget ord ble dette årtusenlange fiendskapet opprettet ved syndefallet i Edens hage : «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl» (1 Mos 3,15). Det hebraiske ordet for «ætt» er zehrah, som betyr sæd, avkom, barn.
Det nye Jerusalem
Patriarken Abraham, som var stamfar til Bibelens Israel, ventet på en stad med faste grunnvoller, en stad som ikke hadde en jordisk byggmester: «Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper» (Heb 11,9–10). Apostelen Paulus refererer til en by som på den tid han skrev Galaterbrevet (ca. 58 e.Kr.), fremdeles befant seg i himmelen: «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor» (Gal 4,26).
«Og det skal skje i de siste dager»
Kapittel to og tre i profeten Esaias gir en skildring av tilstandene i «Israel» i «de siste dager». Enkelte innvender at de gammeltestamentlige profeter henvendte seg til sin samtid. Ja, men budskapene er profetiske, og ikke alt passet på datidens forhold. Det har med «de siste dager» å gjøre. Det er den tid profetenes forkynnelse i siste instans dreier seg om. Åpningsordene i det andre kapitlet slår an tonen: «Det skal skje i de siste dager.»
Ved Kristus alene, ved nåde alene
Jeg vil nå tale til dere som om det var siste gang — som om det var en døende mann som taler til sine medreisende. En ting er helt på det rene: døden er en realitet. Men Skriften tilføyer også noe annet som er helt uunngåelig: «Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom» (Heb 9,27). Hvordan skal det gå med oss på den store dagen? Det er helt vanlig at den jevne mann og kvinne stiller spørsmålet: «Hvor vil vi være om hundre år, og hvordan vil det være fatt med meg?» Svaret på disse viktige spørsmålene finner vi ikke ved vår fornuft, våre evner, hos styresmaktene eller hos vitenskapen. Svarene finner man utelukkende i Evangeliet.
Havet
I Åpenbaringen 21,1 står det om Den nye jord at «havet er ikke mer». Det kan vel ikke bety at Den nye jord er berøvet sine vannmasser? Det betyr trolig at fordelingen av vannmassene er annerledes enn på den gamle jord, der 70% av jordklodens overflate består av vann. Det vil bli en jevn fordeling av landmasser og vannmasser.
Broderkjærlighet og meningsforskjeller
Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir» (1 Pet 1,22–23). Fordi kjærligheten til Guds barn er en frukt av, og et tegn på den nye fødsel, er formaningen om å vise denne kjærlighet ikke myntet på hvem som helst, men bare på gjenfødte kristne. Man må aldri prøve å formane «den som er født [bare] etter kjødet» til å elske dem som er «født av Ånden»!
Bibelens profetier (del 2)
I vår serie om profetiene skal vi denne gangen se kortfattet på en mulig sekvens for de begivenheter som skal skje i endens siste tid. Det er selvsagt mulig at jeg tar feil på enkelte punkter. En ting ser imidlertid ut til å stemme: Den siste store trengsel som både profeten Daniel (Dan 12,1) og Jesus taler om (Matt 24,21–29) faller under de syv seglene i Åp 6. Under det sjette segl, Åp. 6,12–14 finner disse begivenhetene sted: «Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet — og se: Det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod. Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som et fikentre kaster ned sine umodne fiken når det ristes av sterk vind. Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.» Og Jesus sier: «Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes» (Matt 24,29).

Du må godta lisensavtalen før du kan laste ned denne filen

Stoffet i dette heftet er kopirettighetsbeskyttet og må ikke benyttes uten særskilt tillatelse.

© Å. Kaspersen

Siste 5 utgaver

Treff: 1886 - Nedlastinger: 141
Treff: 1235 - Nedlastinger: 88
Treff: 1490 - Nedlastinger: 129
Treff: 951 - Nedlastinger: 127
Treff: 939 - Nedlastinger: 97