Det er et ubestridelig faktum at de bisarre «åndsmanifestasjoner» som preger møtene til populære forkynnere som Rodney Howard-Browne, Todd Bentley, Kenneth Copeland og andre av samme kaliber, minner påfallende om mesmerisme, Kundalini yoga og voodoo-seanser fra Afrika og Haiti. Artikkelforfatteren har sett en rekke filmopptak av slike seanser, og må innrømme at likheten er slående. Det er ikke spesielt vanskelig å trekke den konklusjon at den ånd som preger slike seanser, er den samme som driver den religiøse sirkusvognen, men under en «kristen» kappe. Kristenkappen har opp gjennom tidene vært et yndet skalkeskjul til å mørklegge synd, fordervelse og forbrytelser av alle slag. Ikke minst i moderne tid, der enkelte statsledere spiller «kristen», som hver søndag tropper opp i sin lokale kirke med Bibelen i hånd, mens de i hverdagen er massemordere og forbrytere mot menneskeheten. Men kristenkappen gir skinn av tilforlatelighet, og mange lar seg narre. Det er ubegripelig at kristne mennesker kan være så naive at de hopper på denne elleville sirkusvognen og lar seg drive med som under en romersk bakkanal. Det er ikke annet enn ekstase og henrykkelse, men den har ikke sitt opphav fra Gud. Den er fra Satan, Mørkets fyrste.

Ikke noe nytt under solen

Åndsmanifestasjoner av dette slaget finner man i forbindelse med hedensk gudsdyrkelse langt tilbake i tiden, men den dukket opp i «kristen» form i midten av 1600-tallet, eksempelvis med den religiøse sekten Kvekerne (The Quakers, som ble stiftet i 1649 av George Fox. Navnet Kveker kommer av det engelske ordet «quake», som betyr «å skjelve, riste». De religiøse møtene til de tidlige kvekere ga ofte seg utslag i «skjelvinger», trancelignende tilstander,«syner», vokalisering (synge en melodi på vokaler), og andre fenomener. Artikkelforfatteren har hørt slik vokalisering fra møtene til Rodney Howard-Browne, og den monotone messingen minnet påfallende om en bønnestund i et buddhist-tempel.

«Den andre amerikanske vekkelsen»

Charles Finney (1792-1875) blir regnet som «far» til den moderne «vekkelse»I første halvdel av 1800-tallet gikk det en vekkelsesbølge gjennom USA. Den ble kalt «Den andre store, amerikanske vekkelsen». Det ble arrangert store teltmøter som ofte varte i flere dager, og opptil 20 000 mennesker kunne være til stede. En av nøkkelfigurene på denne tiden var Charles Finney, som er blitt kalt «far til den moderne vekkelse».

Maria Woodworth-Etter ledet «vekkelsesmøter» som ga de samme utslagene som møtene til Bennhy Hinn, Rodney Howard-Browne etc.En «kraft» overskygget ofte disse møtene, og den ga seg utslag på forskjellige bisarre måter: Folk rullet rundt på gulvet, løp omkring, danset og hoppet, skrek og ropte, snurret rundt og rundt, bjeffet som hunder, brøt ut i ukontrollert latter, og ble offer for voldsomme «krampevridninger», der hodet svingte fra side til side i hurtig tempo. Dette lyder velkjent. Det er nøyaktig de samme fenomener som viser seg under møtene til de moderne «vekkelsespredikanter» som Benny Hinn, Kenneth Copeland, Todd Bentley, Rodney Howard-Browne, Reinhard Bonnke m.fl.

I siste halvdel av 1800-tallet introduserte Maria Woodworth-Etter den såkalte «hellighets-bevegelse» der folk ble «slått i Ånden». Maria Woodworth-Etter fikk tilnavnet «trance-predikanten», og under møtene hennes falt folk bakover som i trance, med krampetrekninger både i ansiktet og resten av kroppen, kraftige skjelvninger, hysterisk latter etc.

De samme fenomenene viste seg også under møtene til de såkalte «Shakere» på 1800-tallet, ledet av «ModeEn tegning fra 1890 av en rekke kvinner som er «slått i Ånden» mens Maria Woodworth-Etter «preker» under et møte i St. Louis, 1890. Det minner påfallende om møtene til Benny Hinn et. al., bildet nederst, der en rekke personer ligger på gulvet, «slått i Ånden»r Ann Lee». Også «de hellige rullere» ble «slått i Ånden» og rullet rundt på gulvet. Lignende gulvrulling har vi sett under møtene til Rodney Howard-Browne. Det var den samme «levende kraft» som ga seg lignende utslag under «Den Walesiske vekkelse» i årene 1905–05, ledet av Evan Roberts.

Azusa-vekkelsen

Den såkalte «Azusa-vekkelsen» i Los Angeles, USA, i årene 1906–10, ledet av den fargete predikant William J. Seymour, ga seg lignende utslag. Folk arbeidet seg opp i en ekstatisk tilstand, de begynte å skjelve, mistet taleevnen, ble «drukne i Ånden» og brøt ut i «hellig latter». Vitner som var til stede ved møtene fortalte at Seymour sjelden prekte. I stedet løp timene av sted med menn som ropte og skrek mens de hoppet rundt, kvinner danset og sang, og noen ganger var det «allsang» der forsamlingen sang sammen — men i et sammensurium av forskjellige melodier, rytmer og ord. En rekke spiritister og medier var til stede ved møtene, og følte seg hjemme der.

William J. Seymour ledet «Azusa-vekkelsen», og avisen Los Angeles Times beskrev «vekkelsen» som en «babels forvirring»Vitner fortalte også om lignende manifestasjoner vi kjenner fra kvekermøter, møtene til Howard Rodney-Browne og det okkulte: Folk falt i gulvet, de kom med merkelige, dyrelåter, de falt i trance, det var en babels forvirring av «tungetale», det var krampetrekninger og hysterisk, ukontrollert latter. Avisen Los Angeles Times (18. april 1906) skrev om «vekkelsesmøtene» med disse ordene: «En besynderlig Babels forvirring. . . .Ville scener forrige kveld i Asusa Street. . . .Ny sekt med fanatikere bryter løs. . . .En gurgling av ordløst snakk av en kvinne. . .»

På En guru leder en Kundalini yoga-seanse. Den minner påfallende om moderne, karismatiske seanser fordi de er drevet av den samme ånddenne måten blir Jesu religion satt i miskreditt. Slik er det også i dag. Folk med noenlunde gangsyn er vitne til galskapen i det religiøse sirkuset, og får kristendommen opp i halsen. Lignende fenomener fant sted under møtene til den nå avdøde John Wimber (d. 1997) i «Vineyard». Det var visualisering, shamanisme og annen okkult praksis som minnet sterkt om voodoo og de «åndsmanifestasjoner» man ofte ser under møtene til Østens guruer. Folk falt i gulvet, de skalv og ristet voldsomt, ropte og skrek, ulte som ulver, utstøtte alle mulige dyrelåter og brøt ut i hysterisk latter. Dette ble tilskrevet Guds Ånd!

Kundalini Yoga

Det lar seg ikke nekte for at de «åndelige manifestasjoner» som viser seg under møtene til Rodney Howard-Browne, Kenneth Copeland, Todd Bentley og andre av samme kaliber, bærer en påfallende likhet med Kundalini yoga. Ifølge denne Østens filosofi, ligger en sammenkveilet «slange», Kundalini, nederst i ryggraden hos ethvert menneske. Denne Kundalini, eller «livsenergien», kan vekkes til live ved å praktisere Kundalini yoga.

En østens guru leder en «gjenfødelses-seanse»New Age-forfatterne Christina og Stanislav Grof har i sin New Age-bok The Stormy Search for Self, beskrevet hvordan denne Kundalini-kraften kan vekkes til live ved hjelp av en avansert guru. Under denne prosessen kan de som er involvert, finne det vanskelig å styre sin atferd. Når «Kundalini-energien» strømmer gjennom kroppen, vil de ofte gi fra seg merkelige lyder, kroppen beveger seg i krampetrekninger, de bryter ut i hysterisk latter eller gråt, de «taler i tunger» og etterligner en rekke dyrelåter (Grof, s. 78–79). Guruen Sri Ramakrishna (1836–86) falt under sine daglige yoga-øvelser i «samadhi», en trancelignende tilstand med «astral projeksjon», «syner» og hysterisk latter. Guruen kunne sende andre mennesker inn i denne tilstanden ved en enkel berøring i pannen eller brystet — nøyaktig som Benny Hinn, Rodney Howard-Browne og andre gjør.

GurGuruen Bhagwan Shree Rajneesh og hans mange medguruer deler sin «åndelige kraft» (Satans kraft) til forsamlingen, som bryter ut i hysterisk latter og andre sære utslaguen Swami Muktananda gjorde det samme som Ramakrishna. Av og til kunne kroppen hans vri og bukte seg som en slange, mens han utstøtte hvislende lyder. Det brøt også ut hysterisk, ekstatisk latter, kraftig skjelving, etterligning av forskjellige dyrelåter etc. Muktananda kunne dele denne «kraften» til andre ved å berøre dem og «kaste» «kraften» ut i forsamlingen ved hjelp av håndbevegelser og intense blikk — nøyaktig som Benny Hinn, Rodney Howard-Browne og andre gjør.

Kundalini yoga-guruen Bhagwan Shree Rajneesh (1931–1990) gjorde nøyaktig det samme som sine andre «yogabrødre». Bare han viste seg for sine disipler, begynte de å le hysterisk, danse omkring og besvime. Med håndbevegelser, og ved å berøre den enkelte, delte guruen sin «kraft» til forsamlingen, som begynte å skjelve voldsomt, skrike, gråte og bryte ut i hysterisk latter. Kundalini-guruen delte ut sin «åndelige vin» til andre ved en lett berøring i pannen — nøyaktig som Benny Hinn, Rodney Howard-Browne, Todd Bentley og andre gjør med sin «åndelige vin». «Drikk av det guddommelige!» ropte guruen. Under sine møter roper ofte Rodney Howard-Browne: «Ta en drink til. Baren er åpen, bli fylt, ta en drink til — vi drikker av den nye vin, det er vinen som er guddommelig!» De «åndelige manifestasjonene» under møtene til Østens Kundalini-guruer faller nøyaktig sammen med de «åndelige manifestasjoner» under møtene til Benny Hinn, Rodney Howard-Browne, Todd Bentley og andre likesinnede.

«Kundalini-kraften». Legg merke til at den femte «chakra/visudda» regnet fra halevirvelen ligger i strupen, hvor mantraen «Ha» baner veien for det demoniske• De fysiske manifestasjoner er de samme

• Begge deler sin «kraft» til andre ved en lett berøring, som oftest i pannen. Denne berøringen, «shaktipat» foregår ved at guruen berører personens panne. Det er nøyaktig det Rodney Howard-Browne, Todd Bentley og andre gjør

• Fenomenet er meget smittsomt, og sprer seg gjennom forsamlingen. Guruen gir sin «kraft» til sine displer, som gir dem videre til andre disipler etc. Rodney Howard Browne, som er født i Sørafrika, fikk sin demoniske «kraft» fra Reinhard Bonnke i Afrika, og Howard-Browne gir den igjen videre til sine disipler. Den falske apostelen Reinhard Bonnke blir å regne som selve «gudfaren» til den moderne «hellig latter-bevegelse» som Rodney Howard-Browne er en ledende eksponent for i dagens kristenhet.

Rodney Howard-Browne og mantraer

«Slått i Ånden», men hvilken ånd?Rodney Howard-Browne farer land og strand rundt og holder over 500 møter i året for å meddele sin «lattersalvelse». Han kondisjonerer ofte sine ofre med ordene «Ha-Ha». Browne vil ha sine ofre til å gjenta ordene «Ha-Ha», som mange tror er et uttrykk for latter. Det er de nok, men i disse tilfellene er de et mantra, eller meditasjonsord som brukes i Østens Yoga-øvelser og i New Age. Her skal en person hele tiden gjenta mantraordet som guruen gir dem. Og under øvelsene erfarer de som holder på med dette, ofte de samme fysiske manifestasjoner som under «lattermøtene» i kristenheten. Ifølge Kundalini yoga ligger «den femte chakra/visudda i strupen, og lydvibrasjonene i denne «chakra» blir uttrykt ved mantraen «Ha» (Bernard Gunther: Energy Ecstacy, s. 22). Virkningene av denne chakra er den samme som viser seg under møtene til Rodney Howard-Browne, Todd Bentley og andre. Howard-Browne prøver hele tiden å få sine ofre til å gjenta «Ha» og «Ha-Ha» som ord — ikke som latter. Et mantra. Dette ordet «Ha-Ha» finner man også i den okkulte Kabbala som Ha/Hah/Ho/He/Hi som det ubeskrivelige navnet for Gud (tetragrammaton). Ordet Haa er et av de 72 segmentene til Guds navn i Kabbala (Schemahamporasch), og Hahah er navnet på det 41. engel i Kabbala. Disse mantraene er ikke annet enn kalleord for å påkalle «Gud». Men det er ikke Bibelens Gud; det er Satan og hans demoner. «Den femte chakra/visudda» i strupen kalles «frigjøringssentret» fordi det angivelig skal frigjøre kroppen og lede den inn i det «astrale plan». Rodney Howard-Browne brukte sine mantraer og ropte til en dame som befant seg i ekstase: «Skritt over, skritt over, skritt over, skritt over og inn i den overnaturlige verden. Skritt over og inn i den overnaturlige verden. Skritt over fra fornuftens verden og inn i herlighetens verden». Videoopptak fra et av møtene til Howard-Browne viser ham der står over en kvinne som ligger på gulvet og vrir seg i krampe, «taler i tunger», ler hysterisk og skriker som en demonbesatt — hvilket hun trolig var, men det var Howard-Browne som drev demonene inn i henne. Det var en frukt av å begi seg inn på slike møter, hvor man ingen ting har å gjøre. Man ser også de samme fysiske manifestasjoner under voodoo-seanser, f.eks. i Afrika og på Haiti. Ikke så merkelig, da det er den samme ånd — Satans ånd — som står bak.

Konklusjon

Kjære leser: Jeg vitner i Jesu Kristi navn, at disse «åndelige manifestasjoner» som viser seg under møtene til Benny Hinn, Kenneth Copeland, Rodney Howard-Browne, Todd Bentley og en haug andre likesinnede ikke er «Guds Ånd», slik mange tror, men Satans ånd. Disse såkalte «kristne» møtene er ikke annet enn demoniske spiritistseanser i kristendrakt, hvor «predikantene» påkaller onde ånder. De som i sin blindhet går på slike møter, vet ikke hvilken fare de utsetter seg for. Det er et verdensomspennende bedrag som beklageligvis river millioner av mennesker med seg i Satans «Kundalini-kraft». Det er rett og slett en demonisk forhåndsprogrammering av menneskene slik at de blir et lett bytte for Antikrist når han kommer på verdensarenaen. Det er når menneskene ikke kjenner Skriftene og Guds kraft, at de lar seg besnære av dette farlige sirkuset. Jesus sa: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?» (Mark 12,24.)

Enten er alt dette av Gud, og Den Hellige Ånd — hvilket det så avgjort ikke er — eller så er det av Satan og hans demoner. Det er ingen fifty-fifty-blanding. Gud arbeider ikke i lag med Satan. Vi leser ingen steder i Bibelen om kristne møter under aposteltiden der folk oppførte seg slik under påvirkning av Guds Ånd. «Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?» (Jak 3,10–11.) «Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere» (2 Kor 6,14–17). Dette er definitivt ingen spøk, min venn! Den «hellige latter» og det religiøse sirkus er ingen ting å le av! Man leker ikke med mørkets makter. Dette er dødsens alvor! «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste» (Gal 6,7).